Vennegrupper

[Anonym bruker]

Jeg har barn i 1. klasse. Der har de innført vennegrupper som skal treffes jevnilg hjemme hos hverandre etter skoletid. Det er sikkert et godt tiltak for dem som sliter litt sossialt, men vi sliter med å få det inn i familiens ukeplan. Barnet har faste aktiviteter to ettermidager i uka, vil gjerne treffe bestemor og ha tid til de egentlige vennene sine, til lekser og til å slappe av litt med familien. For oss er disse vennegruppetreffene bare noe pes som barnet blir med på "under tvang" og ofte etter at jeg har gitt beskjed om at den dagen passer ikke og den dagen passer ikke.

Hvordan prioriterer dere andre slike grupper? Er det OK å si at det desverre er noe vårt barn må prioritere bort?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg er litt skeptisk til at skolen skal legge føringer for hva mine barn skal bedrive fritiden sin med, med unntak av lekser. De som sliter sosialt vil nok heller ikke ha det lettere om andre barn blir "tvunget" til samvær med dem. Det merkes veldig fort.

 

Jeg synes heller ikke at barn skal ha fast opplegg hver eneste dag, barn har også godt av å måtte bruke fantasien til å finne på noe, og klare å underholde seg selv.

 

Jeg ville kanskje ha tatt dette opp med skolen, at det ikke er opp til dem å bestemme etter skoeltid, og at de kan legge opp til felles vennegruppe/ aktiviteter i skoletiden, med gruppearbeid o.l.

[Anonym bruker]

Det er ikke offesielt sett skolen som har organisert dette. Skolen bare anbefaler det. Organiseringen er gjort av en mor til et barn som føler seg utenfor, men som mitt barn sier bestandig har noen å leke med på skolen i det minste. Jeg tror det er flere barn og foreldre som liker disse gruppene og jeg synes det er vansklig å si nei til noe som er ment som et godt tiltak for alle. Hviss mitt barn hadde slitt vet jeg ikke hva jeg ville tenkt om dem som ikke stilte opp.

 

HI

[Anonym bruker]

Det var noen i klassen til den ene sønnen min som også ville ha igang slike grupper.

 

Jeg sa ifra da det ble tatt opp på første foreldremøte at jeg ville bli med på det om flertallet i klassen ville ha det, men jeg synes ikke det er nødvendig og i utgangspunktet stemmer nei til slike grupper. Når jeg sa det var det plutselig mange andre som også synes dette ble for mye og ikke ønsket det, så i vår klasse ble det nedstemt.

 

Ta det opp på neste foreldremøte da vel, spør om de andre foreldrene synes det fungerer bra eller om de også synes det blir mye stress. Kanskje er det fler som mener det holder med at dere har gjort det i 1.klasse og at dere ikke trenger fortsette med det til høsten...

[Anonym bruker]

Her er det både familiegrupper som skolen har stelt i stand for at foreldrene og søsknene skal bli kjent (4-5 familier i hver gruppe), mammatreff, pappatreff og vennegrupper. Det er alt for mye! Det er fint å bli kjent, men det tar rett og slett for mye tid.

[moota m storebror&lillebror]

Det er noen barn i storesøster sin klasse som ikke er med på vennegruppene. De har sagt at de har fullt opp og barna er heller ikke veldig interressert i å være med på disse gruppene.

Her har vi hatt 3 grupper i å og jeg synes det var fiasko. Første gangen fikk hun ikke vært av personlige årsaker. Andre gangen var det noen som ikke forsto hva vi snakket om når vi dukket opp på døra og måtte få ei eldre datter til å oversette og når vi skulle ha det kom det 1 av 3

Men hvis hun vil fortsette skal hun få lov.

[Anonym bruker]

Noen som har possitive erfaringer med slike grupper?

[Anonym bruker]

Gutten min begynner på skolen til høsten, og på skolen hans er det vanlig med slike vennegrupper.

 

Mange i gata vår går nå i 1. klasse.

 

Det er 4-5 barn i hver gruppe, og alle skal ha ett besøk hos seg i løpet av året. Så det blir jo ikke såååå mange besøk.

 

Her vi bor er visst disse gruppene veldig populære. Barna synes det er stas å vise frem hvor de bor etc.

 

Så gleder meg egentlig til det blir vår tur. :-)

[Anonym bruker]

Vi hadde slike grupper da jeg gikk på barneskolen for leeenge siden. Det var superstas. Fikk komme hjem til, og være sammen med andre enn de du vanligvis hang sammen med. Foreldrene ordnet ofte noe gøy for oss også, eller vi bare møttes. Men tror det var noen ganger i året bare. Vi var fire stk. i min gruppe, og hadde vel fire "møter" i året. Hva vil jevnlig si da? Det trenger jo ikke være mange ganger i måneden heller....

[Gjest Filifjonka]

I klassen til min eldste gjennomførte de dette. Der var klassemiljøet dårlig fra starten av, og det gikk fra ille til verre. På mellomtrinnet tok skolen initiativ til vennegrupper, og det hjalp faktisk!

 

Målet er ikke at alle i gruppen skal bli hverandres nye bestevenner eller noe slikt, men tanken er at det er ikke så lett å håne og mobbe et menneske du har vært hos dagen før, sett hjemmet til og hilst på foreldrene og søsknene til.

 

Alle blir litt kjent, selv de ungene (og foreldrene) som ofte blir "feid vekk". Alle får noen sosiale relasjoner. Alle får noen felles opplevelser, og de tar det med seg på skolen neste dag.

 

Vennegrupper trenger da ikke å være et pes. Hos oss var de fire-fem barn på hver gruppe, og alle skulle ha ett besøk i løpet av året. Altså fire-fem besøk (hvorav det ene hjemme hos oss selv) i løpet av et helt år. Det blir omtrent hver tredje måned det...

 

Jeg ser for meg at dette kan være et fint forebyggende tiltak mot mobbing og utestenging også, når man begynner så tidlig. Alle i klassa blir litt bedre kjent enn de ellers ville ha blitt.

 

Jeg synes det er veldig synd at så mange foreldre har så inderlig nok med seg selv og sine egne barn. Når andre sliter er det ikke vårt problem, og ikke søren om vi orker å stille opp på vennegrupper fire ganger i året for å hjelpe de sosialt utstøtte. Men den holdningen kan komme tilbake og bite dere i baken, den dagen det er ditt barn som står der og er den utstøtte.