Hva hadde dere gjort hvis mannen..

[Anonym bruker]

..i huset hadde smelt knyttneven inn i veggen i sinne pga baby (ca 4 mnd) som hadde skreket i 2 min og ikke roet seg ned?

Han sa det er fordi han sover dårlig fordi jeg og babyen tar litt plass i senga..

Ikke min feil at han legger seg kl 3 om natta og står opp kl 13..

 

Han kom inn og sa unnskyld etterpå, men jeg er redd for å gå og legge meg igjen..

[Cat.68]

At han er en tosk, og at han har et alvorlig problem med sinnemestring. Ennå verre er det an han skylder sin reaksjon på dere. Jeg hadde fått et alvorlig tillitsproblem til min mann hvis han klarer å bli så sint på en 4 mnd baby slik at han slår knyttnevene i veggen. Hva for slags oppførsel er det da?. Greit at man kan bli urasjonell når man er trett og sliten, men visse ting tillater man seg ikke uansett. Du får snakke med ham, og si at han har selv et ansvar for å få den søvnen han trenger, og at det innefatter å legge seg til rett tid og ellers søke hvile når man kan med en baby i hus.

[eplejente]

Kan jo forstå at en blir toskete innimellom uten søvn, og at det faktisk gjør en til en annen enn den man er iblant..

Uansett mener jeg at å være aggresiv er skadende både for en selv og omgivelsene! Man må kunne beherske seg selv som hun over her sier.

[Major HotLips Houlihan]

Herregud...er du redd din egen mann? Har du tenkt over om du lever i et destruktivt forhold? Et forhold skal bygges på tillit og trygghet, ikke frykt.

 

Mannen din er en idiot. Man blir ikke sint på en baby, og at han ble sint er ene og alene hans skyld, ingen andres.

[Miss 84]

Oj, hadde nok blitt redd for at det er noe som kan gjenta seg, når det ikke skal mer til.

Og hva med å ta litt hensyn tl deg, som da faktisk har en skrikende baby, og i tillegg må forholde deg til en sint mann. Virker ego og umoden. Han kunne heller ha gått unna, og burde gjøre dette neste gang han føler det sånn (avtal det). For er jo tydelig at han ikke klarer å beherske sinne sitt. Hva med sunnemestringskurs? sikkert mye innestengte følelser i tillegg.. (du er sikkert sliten du og, men kan jo ikke reagere sånn når du har bayen).

 

Hvordan er han i forhold til å hjelpe til med babyen ellers?

[AnitaLilja]

Jeg ville absolutt ha satt meg ned og snakket med han hadde jeg vært deg, og fortalt han hva du føler, og evt fått han til å oppsøke hjelp for sinnet. Jeg har selv slitt i mange år med sinne, har dessverre arvet dette av begge mine foreldre, og vokst opp med det, og kan si at det ikke hjelper noen. Det er vondt og utrygt for både den som blir sint, og for den som opplever sinnet. Det er ihvertfall slik jeg har erfaring med det, fra begge sider av et slikt sinne.

Da jeg fant ut at jeg ønsket meg barn, tok jeg kontakt med psykolog for å jobbe med det, og jeg kan si at nå føles det mye bedre. Det å vite at min samboer ikke er redd for at jeg skal skade meg selv eller ting rundt meg i sinne, det å kjenne på mestringsfølelsen når noe gjør meg skikkelig forbanna og jeg klarer å håndtere situasjonen på en rasjonell måte, alt gjør så utrolig godt! Og jeg sitter og er mye mer fornøyd med meg sjøl nå enn jeg var

 

For menn finnes det visstnok sinnemestringsgrupper i de fleste kommuner, det samme gjelder visst par forsto jeg det som.

ønsker dere begge lykke til, sånne ting er slett ikke lett å ha med å gjøre! Håper det ordner seg på en eller annen måte ihvertfall

[C.L.H85]

Da hadde jeg sagt at det ikke er babys skyld at han ikke har sovet nok. Og at baby gråter i noen min, det må man nesten tåle. Min hadde også kort lunte når vår var liten (pga mye skriking omtrent hele tiden), men han skammet seg veldig for at han taklet ting så dårlig som han gjorde. Vi ble enig om at hvis han ble frustrert, følte han ikke taklet ting så skulle han legge baby ned i krybba, eller gi til meg også gå ut(på verandaen) og banne eller slå i treverket hvis det var det han trengte... Det hjalp bare det at han la ned baby(etter da 2 timer med skriking), gikk ut å telte til 10 Det hjalp veldig her da. Tålmodigheten til min gubbe har blitt bedre med tiden;)

 

Når det er sagt så er det viktig at begge legger seg til normale tider og får den søvnen man trenger. Dumt å sitte oppe halve natten når man ikke behøver det! Den det går utover er deg og baby. Her legger vi oss tidlig slik at begge har ork til evt. en våkenatt og det å stå opp før fuglene fiser SøVN er alfa omega for begge.

[Musemorbr /]

Dere må finne en annen løsning enn at alle tre sover (dårlig) i samme seng. Er det sånn at han sliter med søvnmangel og har tynnslitte nerver, må han gjøre noe med det så det ikke fortsetter, enten det er sofa, annetrom, madrass på gulvet, eller annet. Hans reaksjon var totalt feil og uakseptabel, men om du ikke har tenkt til å bli alenemor midt i det hele, anbefaler jeg dere å starte med å finne ut av hvordan dere kan få litt søvn og hvile nå og da. Babytiden er tøff, og det er veldig mange forhold som ryker fordi mannen ikke klarer å holde ut lite søvn og mye gråt. Jeg forsvarer ikke mannen her altså, for det er ikke greit å overreagere. Søvnmangel over lang tid kan gi en del merkelige psykiske utslag, og det er et faktum at mange menn ikke har de evnene til å takle den tunge babytiden som vi skulle ønske de hadde. At han takler motgang med slag i veggen når han er utslitt, er noe dere må diskutere, jobbe med, og finne ut av hvordan dere får slutt på og hvordan dere kan gjøre tingene fremover, for det er ikke noe dere kan ha mer av i samme hus som et barn.

[Gjest peacock]

Om han sover fra 3 til 13 sover han 10 timer i døgnet. Går han ikke på jobb da? Min samboer er et skikkelig B-menneske, men gjett om det er slutt på å sove til kl 14 hver dag man har fri når man får en baby som våkner kl 6? Og gjett om det er slutt på å legge seg kl 3.... Sånn utover når man er en tur på byen en gang i halvåret!

 

Greit å bli sliten, for det er fryktelig slitsomt når man hele tiden er bak på i forhold til å hente inn litt overskudd, men å slå i veggen hjelper ingen. Han får sikkert dårlig samvittighet, babyen blir enda mer urolig og du blir usikker på å la han være alene med babyen og på om du fortsatt skal være sammen med han. Synes dere må prøve å få snakket ut om hva det er som gjør han så sinna, hva som kan hjelpe og evt søke professjonell hjelp om han har en depresjon eller noe.

 

Når man er voksen og får barn er dette ikke lengre ok å la seg provosere såpass at man må slå en knyttneve i veggen fordi en liten baby hyler i noen minutter.

Endret 7. juni 2012 av peacock

[Anonym bruker]

Skal ikke forsvare å være sint, men å slå knyttneven i veggen er da ikke verdens undergang.... Man blir tullete i hodet av lite søvn, sånn er det bare.... Og bedre at aggresjonwn går ut over ting enn at han står og brøler til ungen!

 

Velg hver deres rom, la pappa sove godt om natta når han ikke kan bidra med noe særlig uansett, og la han heller være opplagt til å ta baby på dagtid, så du får hvile da....

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!

 

Jeg ble litt skremt, ja, såklart!

Får ta en skikkelig snakkerunde sammen i kveld. Han våkna opp 8 med kink i nakken, og klarte ikke sove lengre (til pass for han..).

Han har ikke jobb, han går på AAP. Venter på svar fra NAV om han kan begynne på kurs. Vi går oppi hverandre hele tiden, så kanskje det har noe med saken å gjøre..

Tenkte å hive han ut for helga, så vi begge får en pust i bakken, og så får vi tenke ut litt saker og ting.

Jeg ordner mest med babyen, prøver å få han til å ta h*n mer, men plutselig skal han ditt og datt.

Nei, sånn var han ikke før. Men nå får vi snakke ordentlig ut sammen, og løse opp alle knutene, for det var ikke en sånn mann jeg ville ha som far til min baby..

 

HI

[Gjest MMJ]

Høres jo litt villt ut da... men! Om du er redd for din mann på grunn av KUN denne episoden, eller på grunn av flere episoder må jeg nesten vite for å føle jeg kan svare på innlegget ditt

 

En engangsepisode, men frustrasjon, lite søvn og slikt - nei, da hadde jeg ikke blitt redd Men FORBANNA hadde jeg blitt, og ikke godtatt slikt flere ganger for å si det sånn

[Anonym bruker]

før dere klikker i vinkel. min bror har adhd og har vært i samme situasjon. han fikk hjelp av medisiner. så ikke slakt han før dere vet hele saken.

[Gjest Filifjonka]

før dere klikker i vinkel. min bror har adhd og har vært i samme situasjon. han fikk hjelp av medisiner. så ikke slakt han før dere vet hele saken.

 

Dette handler ikke om slakt eller ikke slakt. Det handler om en voksen (!) mann som er pappa, og som ikke kan høre på babygråt i to (!) minutter uten å klikke i vinkel.

 

Godt mulig at han har ADHD eller noe helt annet, det vet ikke jeg. Men når man er så voksen at man mener man er moden til å stifte familie, da går man ikke rundt og dæljer knyttneven i veggen for to minutters barnegråt.

 

Jeg tenker at når han har så lite kontroll over sitt eget sinne og sin egen oppførsel, så må han seriøst gjøre noe. Enten han, eller HI. Hvis min mann hadde gjort slikt da våre barn var små hadde han fått valget: Jobb med sinnemestring, eller bli singel med samvær kun under tilsyn. Hvem vet hva han slår neste gang? Og hva om babyen skriker lengre, ti minutter kanskje?

[Gjest peacock]

før dere klikker i vinkel. min bror har adhd og har vært i samme situasjon. han fikk hjelp av medisiner. så ikke slakt han før dere vet hele saken.

 

 

Synes ikke det var slakt i tråden, jeg, men å bli så sint at man slår knyttneven i veggen er ikke ok når man er en voksen, ADHD eller ei! Som det er skrevet over her bør han og HI søke hjelp og prate sammen for å finne ut hva som er galt, for holdbart er det ikke. å si at oppførselen hans ikke er normal og ikke er ok er ikke det samme som slakt.

 

Om mannen er arbeidsløs er det stor sjanse for at han sliter mentalt, kanskje er han deprimert. Da forstår man at grining kan være dråpen, men uansett er det ikke greit å klikke i vinkel og slå en knyttneve i veggen i sinne, og da slett ikke foran babyen. Det finnes hjelp å få - om det så er medisiner eller samtaleterapi - noe som er mye mer konstruktivt enn å avreagere med vold.

[Miss 84]

Nå kommer det jo litt an på grunnen til at han legger seg såpass sent... men jeg mener at det er utrolig dårlig gjort av han at dere ikke deler på ansvaret når begge to går hjemme. Om han ikke er i stand til å klare det burde han kunne forklare hvorfor han i såfall ikke klarer dette (depresjon el.).

Men tror ikke det er depresjon dersom han orer å gjøre andre ting..