Nyfødt og dyr

[Anonym bruker]

Noen som har erfaring i hvordan katter/hunder takler en nyfødt baby?

 

Har to katter (gammel og ung) og er spent på hvordan de takler et nytt familiemedlem...

[Anonym bruker]

Her gikk det veldig greit. Tingene til babyen var "Off Limit" lenge før han kom i hus. Vi lot katten hilse på babyen på eget iniativ. Vi tok ikke han med bort til babyen, men babyen bort til han.

 

 

Ellers så likte han ikke babyskrik, men da bare løp han vekk, ellers ble katten veldig til å passe på, og merket at han ikke likte om feks babyen lå inne i bagvognen å sov, mens vi satt på verandaen.. Da hadde ikke katten ro i kroppen på en måte. Så da måtte vi passe på at han ikke hoppet opp i bagen, men han viste aldri tegn til å gjøre det heller da.

 

Så her gikk det greit, men man passer jo helt naturlig mer på.

[Mamma´n til lillemor]

Vi har hund og han har vent seg til nyfødt to ganger nå. Første gangen ville han gjerne sitte på fanger samtidig som babyen hvis vi begge var i sofaen (det er liten hund, men han er vant til å måtte være på pledd hvis han skal være i sofaen) og han hoppet opp vedsiden av babyen ro ganger. Det gikk helt fint, han var så forsiktig, men måtte pent gå ned igjen Ellers husker jeg ikke noe annet enn a han ble og blir fortsatt helt vill når vi får besøk. Endelig kommer noen til meg virker det som han tenker.

 

Nå har vi baby på tre uker og vi har ikke merket noe annet enn at han passer på henne. Ligger under bordet hvis vi har henne i sofaen på fanget. Alt går så knirkefritt.

 

Det skal nevnes at vår hund ikke er spesielt barneglad. Han skygger som oftest unna og har aldri vært glad i barn. Nå er vår eldste snart tre år,og de siste mnd har hun fått slippe mer innpå han. Han er ikke agressiv, men har liksom ingen interesse av barn. Jenta vår får kose litt med han innimellom nå, og hun leker litt med han nå. Det lar han ingen andre barn gjøre,han går vekk lenge før de får sjansen.

[Netti***]

Både hund og katt her. Kattene kommer å hilser, men vil helst bare ha kos av oss andre eller så går de bort. Hannkatten liker ikke at babyen eller små barn rører han, våre har jo lært det men må stadig advare andre barn. Men han er veldig glad i å passe på sovende barn, så er litt skummelt med baby.

 

Hundene vil jo gjerne vaske babyen, men det tillater ikke jeg. De har super tålmodighet når det kommer til barn så unger kan ligge oppå de, dra de i ørene osv. Bare voksne som er redd hundene våre.

 

Det viktigste og lureste vi har gjort er å lage plass til både hunder og katt der ungene ikke har lov å røre de. Det har de lært fra de var i krype stadiet. Der får hundene frisone fra barn. Når det blir mye, trekker de seg dit. De har jo ingen annen mulighet til å si at de vil være i fred.

[det er berre mordi]

Det gikk brillefint, men bare pass på at dyret er ute/i et annet rom når barnet sover, slik det ikke legger seg på fjeset til den lille når den sover. Det har skjedd før..

[kaklemor]

Her har vi ei tispe på 1 1/2 år og hun reagerte på flere måter;

- Ville ikke hilse på meg når jeg kom hjem fra sykehuset, og var veldig rar . (Nye lukter hun ikke kjente igjen)

- Hun var ikke så fornøyd med at Lillegutt skulle få pupp, så hun tissa foran meg (trass) (6 ganger ila noen timer) i sofaen .

 

men...

Etter tre dagers tid så forandret hun seg totalt og ble verdens herligste igjen. For ser ut til at hun skjønte hun fortsatt var godjenta vår

 

Så det vi gjorde fra dag 1 ( når vi kom hjem ) var;

- Gikk turer med både baby og hund

- Gå like mye oppmerksomhet som før

- Lekte og koste når baby sov/lå og pludret

- Lot hun få kose babyen også

 

Så tror nok når baby nr to kommer så er hun veldig vant til baby allerede så da tror jeg ikke det blir noe annerledes

Endret 7. juni 2012 av kaklemor

[Musemorbr /]

Det er viktig å huske på å gi kattene oppmerksomhet og kos, om de er vant med det fra før, så de ikke legger den nye skapningen for hat. Her flyttet katten ned i kjelleren i et halvt år da babyen kom, og så flyttet hun ut om sommeren for å få fred. Det passet oss egentlig helt fint, og jeg lokket henne inn for kos om kvelden når babyen sov. Til høsten kom hun inn igjen på fulltid, av eget ønske. Hun ble en anelse mer som før, og lå i kurv bak sofaen hele dagen. Hun liker ikke helt at det er en bråkete kar i huset, og ble heller ikke spesielt glad da han startet med å løpe etter henne og trekke henne i halen. Heldigvis er hun veldig rolig og snill, og finner seg i det uten å gjøre han noe. Hun går ofte vekk og finner seg steder han ikke kan komme til, men har forstått fra første stund at man skal være forsiktig. Og så er de aldri alene i rommet, sånn for sikkerhets skyld.

[Anonym bruker]

Takk for alle svar...gruer meg litt til å komme hjem med den lille til helga, for jeg har en litt egenrådig, grinete gammel hannkatt (12 år). Han har alltid vært kontaktsøkende og krever mye oppmerksomhet. Den yngste er veldig selvstendig og flytter ut om sommeren, så med den går den bra.

 

Men jeg får bare ta det forsiktig i starten og ser hvordan det går.

 

HI