ang fattigdom...

[Anonym bruker]

Hvis jeg bor i det dyreste området av Norge, kun jobber deltid og tjener altfor lite til å forsørge meg selv og barnet mitt. Hvem skal da betale slik at jeg kan leve som "alle andre"? NAV? Snille naboer? Eller? Bare lurer jeg. Hvem sitt ansvar er det å få meg over "fattiggrensa"?

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig ikke ditt eget ansvar iallefall, det har jeg lært her inne! Det er smålig av meg å mene at du må gjøre noe selv, så ja - NAV er et godt sted å starte, og så kan du skrive ett innlegg her om jævla dritt NAV som ikke gir meg penger til piller så får du nok mange klær og pengegaver også ;-)

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Du glemmer å ta med at det også ofte ligger andre årsaker, gjerne sosiale, fysiske eller psykiske, til grunn for at ting blir slik.

[Gjest Heartbroken]

Syns du virkelig at vi trenger enda en tråd om dette?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

[Anonym bruker]

Du glemmer å ta med at det også ofte ligger andre årsaker, gjerne sosiale, fysiske eller psykiske, til grunn for at ting blir slik.

 

Da kunne man kanskje fått hjelp med det sosiale, fysiske eller psykiske da? Og ikke bare snakke om penger?

[Anonym bruker]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

[Ajam]

Du kan jo søke om bo støtte, dag penger hvis du er jobbsøker.. Om det er sykdoms relatert grunn til at du ikke kan jobbe mer så kan du også søke uføretrygd.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Du glemmer å ta med at det også ofte ligger andre årsaker, gjerne sosiale, fysiske eller psykiske, til grunn for at ting blir slik.

 

Da kunne man kanskje fått hjelp med det sosiale, fysiske eller psykiske da? Og ikke bare snakke om penger?

 

Det er nok mange som allerede får det og slike problemer er ofte årsaken til at flytting og jobb ikke alltid er like enkelt, samt at dårlig økonomi ofte kan legge enda større belastninger på mennesker som allerede sliter.

 

Poenget mitt er at en må se ting i sammeheng og man må se på alle årsakene for å kunne forstå og å løse et problem.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du kan jo søke om bo støtte, dag penger hvis du er jobbsøker.. Om det er sykdoms relatert grunn til at du ikke kan jobbe mer så kan du også søke uføretrygd.

 

Ja, for uføretrygd blir man rik av! Og det er ikke bare å søke om uføretrygd, hadde enda vært så lett...

[Anonym bruker]

Jeg bare lurer på hva dere ser på som den ideelle løsningen på "fattigdommen" i Norge??

[Cat.68]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

 

Så da skal man si opp den jobben man tross alt har da, og flytte ifra alt av sosialt nettverk man har både for seg selv å ungene. Hva med å tenke litt på barnet da? Det er ikke bare å slite opp alt av røtter for å starte en annen plass, som slettes ikke trenger å bli det spor enklere. Hvordan i alle dager skal man kunne jobbe fulltid et annet sted når man ikke har NOE kontaktnett, men tross alt kan jobbe litt ekstra der man er fordi man har familje og venner som kan stille opp ibland. Livet er ikke sort hvitt.....

[Mamma`n til Will& Ailo]

Et sted å starte er å gi gratis fritidsaktiviteter til barn og unge som har foreldre som tjener under en viss grense. Heve barnetrygden, sommerjobber til ungdom (feks kommunene betaler for 4 uker hver sommer)

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg bare lurer på hva dere ser på som den ideelle løsningen på "fattigdommen" i Norge??

 

Jeg vet ikke om jeg har den ideelle løsningen, men jeg tror at man må hjelpe på mange områder.

Det kan man gjøre ved å bygge flere kommunale boliger, tverrfaglig samarbeid mellom NAV, psykolog, fastlege og eve. helsesøster, lavterskeltilbud hos kommunepsykologen, økt barnetrygd (barnetrygden har i realiteten gått ned 18% siden slutten av 90-tallet) og eve. behovdsprøvd barnetrygd slik at de som har lite kan få mer og de som ikke har bruk for den kan få mindre (ikke ingenting, men mindre), varm lunsj i skolen og kanskje frokost (en skole på Stovner hadde mange fattige barn ved skolen som gjorde det dårlig pga. kombinasjon dårlig ernæring og dårlig læringsmiljø i hjemmet. skolen begynte så å gi barna frokost og karakterene gikk opp) osv.

 

Det er ganske mange små og store ting man kan gjøre.

[Anonym bruker]

Å være fattig i Norge er ikke enkelt. Du kommer inn i en spiral som er virkelig vond.

 

Og det at du HI mener at man nok selv bør endre dette, viser at du ikke forstÅr konseptet. Hvorfor "velger" noen da Å være fattige, om det er sÅ enkelt Å endre?

 

Jeg er ikke fattig lenger, men har vært det i flere År tidligere. Jeg satset, grein til kommunen og "vant" lÅn til en ganske falleferdig leilighet Men fortsatt under sosialgrensen nÅr det kom til penger. 1200 under til mat hver mÅned faktisk, og det gikk over 8 mÅneder før jeg kontaktet sosialen for noe som helst. SÅ jeg vet hva det vil si Å snu pÅ krona.

 

Fattigdommen i Norge(du trenger ikke sette dette i klammer, #11, for den finnes i mye større grad enn noen forstÅr av de som aldri har vært der selv) løses ved at de som trenger det, fÅr nok til Å komme over den fra NAV. Jeg vet mange hisser seg opp over dette, og mener at da gidder ingen jobbe. Men der er da krav i dag, og har alltid vært det. Det nytter ikke Å komme pÅ NAV og si at man bare ikke gidder jobbe.

 

Og sÅ bør de NAV-ansatte fÅ mer kunnskap om hva det er de jobber med. Hvorfor skal de tro pÅ brukere eller tvile pÅ dem, om de ikke har selve basiskunnskapen om brukerens situasjon? NAV mangler ekstremt mye kunnskap om det de jobber med til dagen. Og nÅ overdriver jeg ikke litt engang. De ser bare regler og penger, og forstÅr virkelig ingenting av hva folk egentlig opplever i livet. Hjelper ikke med vitnemÅl fra høyskoler og mer til, om du likevel ikke forstÅr hva du jobber med.....

[Anonym bruker]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

 

Så da skal man si opp den jobben man tross alt har da, og flytte ifra alt av sosialt nettverk man har både for seg selv å ungene. Hva med å tenke litt på barnet da? Det er ikke bare å slite opp alt av røtter for å starte en annen plass, som slettes ikke trenger å bli det spor enklere. Hvordan i alle dager skal man kunne jobbe fulltid et annet sted når man ikke har NOE kontaktnett, men tross alt kan jobbe litt ekstra der man er fordi man har familje og venner som kan stille opp ibland. Livet er ikke sort hvitt.....

 

Merkelig det der hvor traumatisk det liksom skal være å flytte på seg... Helt til man flytter fordi far eller mor har funnet seg ny kjæreste, DA er det plutselig helt uproblematisk.

 

Tror barn tåler å flytte på seg altså. Faktisk er det ganske vanlig.

[Anonym bruker]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

 

Så da skal man si opp den jobben man tross alt har da, og flytte ifra alt av sosialt nettverk man har både for seg selv å ungene. Hva med å tenke litt på barnet da? Det er ikke bare å slite opp alt av røtter for å starte en annen plass, som slettes ikke trenger å bli det spor enklere. Hvordan i alle dager skal man kunne jobbe fulltid et annet sted når man ikke har NOE kontaktnett, men tross alt kan jobbe litt ekstra der man er fordi man har familje og venner som kan stille opp ibland. Livet er ikke sort hvitt.....

 

Merkelig det der hvor traumatisk det liksom skal være å flytte på seg... Helt til man flytter fordi far eller mor har funnet seg ny kjæreste, DA er det plutselig helt uproblematisk.

 

Tror barn tåler å flytte på seg altså. Faktisk er det ganske vanlig.

 

Enda merkeligere er det at så mange sitter på fasiten for hvordan andre skal ordne livene sine og hvordan de skal få bedre liv. "Det er så såre enkelt", sier dere og jeg lurer på hvorfor nettopp ikke dere er på Stortinget eller i regjering.

[Anonym bruker]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

 

Så da skal man si opp den jobben man tross alt har da, og flytte ifra alt av sosialt nettverk man har både for seg selv å ungene. Hva med å tenke litt på barnet da? Det er ikke bare å slite opp alt av røtter for å starte en annen plass, som slettes ikke trenger å bli det spor enklere. Hvordan i alle dager skal man kunne jobbe fulltid et annet sted når man ikke har NOE kontaktnett, men tross alt kan jobbe litt ekstra der man er fordi man har familje og venner som kan stille opp ibland. Livet er ikke sort hvitt.....

 

Merkelig det der hvor traumatisk det liksom skal være å flytte på seg... Helt til man flytter fordi far eller mor har funnet seg ny kjæreste, DA er det plutselig helt uproblematisk.

 

Tror barn tåler å flytte på seg altså. Faktisk er det ganske vanlig.

 

Enda merkeligere er det at så mange sitter på fasiten for hvordan andre skal ordne livene sine og hvordan de skal få bedre liv. "Det er så såre enkelt", sier dere og jeg lurer på hvorfor nettopp ikke dere er på Stortinget eller i regjering.

"Dere"? Har utelukkende uttalt meg om at det neppe er så traumatisk for barn å flytte på seg for at foreldrene skal få bedre økonomi jeg.

Har aldri påstått at noe som helst er enkelt. Men det går jo an å være litt løsningsORIENTERT.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

 

Så da skal man si opp den jobben man tross alt har da, og flytte ifra alt av sosialt nettverk man har både for seg selv å ungene. Hva med å tenke litt på barnet da? Det er ikke bare å slite opp alt av røtter for å starte en annen plass, som slettes ikke trenger å bli det spor enklere. Hvordan i alle dager skal man kunne jobbe fulltid et annet sted når man ikke har NOE kontaktnett, men tross alt kan jobbe litt ekstra der man er fordi man har familje og venner som kan stille opp ibland. Livet er ikke sort hvitt.....

 

Merkelig det der hvor traumatisk det liksom skal være å flytte på seg... Helt til man flytter fordi far eller mor har funnet seg ny kjæreste, DA er det plutselig helt uproblematisk.

 

Tror barn tåler å flytte på seg altså. Faktisk er det ganske vanlig.

 

Enda merkeligere er det at så mange sitter på fasiten for hvordan andre skal ordne livene sine og hvordan de skal få bedre liv. "Det er så såre enkelt", sier dere og jeg lurer på hvorfor nettopp ikke dere er på Stortinget eller i regjering.

"Dere"? Har utelukkende uttalt meg om at det neppe er så traumatisk for barn å flytte på seg for at foreldrene skal få bedre økonomi jeg.

Har aldri påstått at noe som helst er enkelt. Men det går jo an å være litt løsningsORIENTERT.

 

Er ingen som sier at det er traumatisk for barna, men for en voksen som kanskje sliter psykisk, som har et opplegg rundt dette der han/hun bor, som har sosial angst, men som fungerer med familie osv. så vil det selvsagt ikke være bra for verken mor/far eller barnet å flytte til et nytt sted uten behandling eller noe form for nettverk.

 

Nærhetsprinsippet bør gjelde også for voksne, som for barn.

 

å ta mennesker ut av nærmiljøet er ikke alltid den ultimate løsningen som fikser alt. å gi folk hjelp der de bor er langt mer virkningsfullt for man skal ikke undervurdere betydningen av familie og venner for mennesker som kanskje allerede er i en presset situasjon.

[Anonym bruker]

Sagene er da virkelig ikke ett av de dyreste strøkene i Norge!

 

Oslo er da ganske dyrt i forhold til veldig mange andre steder i Norge!

 

Så da skal man si opp den jobben man tross alt har da, og flytte ifra alt av sosialt nettverk man har både for seg selv å ungene. Hva med å tenke litt på barnet da? Det er ikke bare å slite opp alt av røtter for å starte en annen plass, som slettes ikke trenger å bli det spor enklere. Hvordan i alle dager skal man kunne jobbe fulltid et annet sted når man ikke har NOE kontaktnett, men tross alt kan jobbe litt ekstra der man er fordi man har familje og venner som kan stille opp ibland. Livet er ikke sort hvitt.....

 

Merkelig det der hvor traumatisk det liksom skal være å flytte på seg... Helt til man flytter fordi far eller mor har funnet seg ny kjæreste, DA er det plutselig helt uproblematisk.

 

Tror barn tåler å flytte på seg altså. Faktisk er det ganske vanlig.

 

Enda merkeligere er det at så mange sitter på fasiten for hvordan andre skal ordne livene sine og hvordan de skal få bedre liv. "Det er så såre enkelt", sier dere og jeg lurer på hvorfor nettopp ikke dere er på Stortinget eller i regjering.

"Dere"? Har utelukkende uttalt meg om at det neppe er så traumatisk for barn å flytte på seg for at foreldrene skal få bedre økonomi jeg.

Har aldri påstått at noe som helst er enkelt. Men det går jo an å være litt løsningsORIENTERT.

 

Snakker til, og om, alle dere som sitter på alle løsninger. Dere burde virkelig blitt politikere hele gjengen.

[Anonym bruker]

#18, har du tatt inn over deg at det ikke alltid bare er å flytte, verken for foreldre eller barn? Ikke alle har "A4-barn" som fungerer lett samme hva man gjør, og ofte henger de barna sammen med enslig mor og fattigdom.

 

Jeg har barn med flere diagnoser, og det å flytte, betyr å begynne på nytt i et hjelpeapparat på det nye stedet. Ny kø, og nye mennesker man må fortelle alt til i detaljer. Og uten å vite hva den kommunen har av muligheter til å hjelpe oss, uteom at de kanskje kan tilby meg jobb.For hver kommune avgjør hva de gidder å gi i hjelp til barn med handikap.

 

Den jobben er ikke verdt slitet med å lage nytt nettverk som kan hjelpe mitt barn slik vi har det her vi bor nå. For det er omfattende, og involverer mange etater.... Og det krever egentlig ALT av meg.

 

Man kan drømme og ønske, OG prøve det meste. Men om barn lider, så nytter det ikke med penger nok.......

 

Du vet for lite, #18. Fattigdom kommer ikke av latskap og frivillighet. Men av praktisk nødvendighet, og få til ingen muligheter.