Pappa er blitt favoritten

[Junifrue]

Uff, har dårlig samvittighet for dette, men må bare få luftet tankene litt. I hennes første leveår var jeg nr. 1 for datteren min (16 mnd nå). Jeg var jo alltid hjemme, tok henne med hvis jeg dro noen steder og var stort sett alltid sammen med henne. Etter at jeg begynte å jobbe og etter pappapermisjonen har mannen jobbet svært lite (dette er ufrivillig). Så han er stort sett alltid hjemme, og de fleste jobboppdragene hans er når vesla sover eller er på vei til å legge seg. Så han er nesten alltid hjemme, jeg er sjelden alene hjemme sammen med småen. Jeg prøver å være så mye som mulig sammen med henne når jeg er hjemme, men jeg er fortsatt borte en del. Så nå er pappa blitt nr. 1 for henne. Hun er blitt skikkelig pappadalt og foretrekker han foran meg.

 

Jeg er jo kjempeglad for at hun har et godt forhold til pappaen sin, men jeg syns jo det er litt sårt å nå være nr. 2. Er jeg kjempeteit?

[soleia]

Skjønar deg godt, men det er jo noko du må lære å leve med. Slikt går ofte i bølgjer og. Her har guten vore ein skikkeleg mammadalt, og eg har syntes litt synd på pappaen. No har han etter kvart fått meir interesse for alt det spennande pappaen finn på, så det held på å ordne seg. Jenta har vore mykje meir pappajente, og eg har høyrt at det ofte er slik det er, gutar er spesielt glade i mammen, og jenter opptekne av pappaen.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Vi er jo alle ulike. Jeg for men del har synes det har vært helt gull de gangene ungene har vært pappadalter i stede for mammadalter, er deilig å ikke være den som "må" gjøre alt hele tiden, så jeg forstår meg ikke på de mammaene som blir lei seg når ikke de er "nr 1".. er jo bare stress å være den personen

[Anonym bruker]

nei, men det er naturlig at dette skjer .. pass på at du får lagt inn mamma/datter tid hvor dere gjør ting sammen, tur til svømmehall, tur til lekeplassen f.eks. og at dere gjør ting sammen som en familie, nettopp for å balansere dette, når du har tid til dette, evnt lag tid.