Har vi gjort barna en bjørnetjeneste? (langt)

[Anonym bruker]

Vi er en familie på fire, har to tenåringsbarn. Vi har alltid hatt god råd, og har vel egentlig aldri nektet oss noe. Vi har tross dette levd ganske nøkternt, med et vanlig hus og bil og vanlige sydenferier. Barna har fått det de trenger og ønsker av utstyr og klær og har aldri hørt frasen "det har vi ikke råd til". De har jo ikke fått alt de peker på, men har da fått andre begrunnelser som at de alt har fått noe nytt osv...

 

I vår har vi hatt mange både forventa og uforutsettede utgifter og har brukt nesten hele lønnen et par mnd på rad, mens vi ellers sparer minst halvparten.

 

Datteren min sa en dag at hun trengte nye joggesko og litt nytt treningsutstyr, og jeg svarte at det får vente for denne måneden er jeg helt blakk. Jeg tenkte ikke mer over det, for vi har jo penger på sparekonto, men jeg syns ikke vi skal bruke av de pengene for ting som ikke er helt nødvendige eller haster.

 

Et par dager etterpå merket jeg at hun var stille og tankefull, men hun ville ikke si hva det var. Jeg var og hentet henne hos en venninne og spurte om hun hadde strømpebukse til selskapet hun skulle i om kvelden? Hun sa nei, og jeg sa at jeg har ikke penger (jeg hadde ikke med lommebok) så vi kan ikke kjøpe det nå, så det skulle du ha fiksa før. Da svarte hun at det var ikke så nøye, hun kunne gå uten strømpebukse til vi fikk råd!

 

Jeg fikk helt vondt da det viste seg at hun trodde at vi var helt tom for penger og bokstavlig talt ikke hadde råd til en strømpebukse.

 

Det har aldri vært snakk om penger i familien vår og nå tror jeg at vi har feilet veldig i den økonomiske oppdragelsen ved å aldri fokusere på utgifter iforhold til inntekt osv.

 

Noen forslag til hvordan vi skal angripe dette? Hva skal vi gjøre for å lære dem et sunt forhold til penger og sparing?

 

Beklager at dette ble kjempelangt, men jeg syns det var viktig å få med så mye fakta som mulig

[Anonym bruker]

Synes jenta di viser en fin innstilling jeg, hun viser forståelse og samarbeidsvilje i en situasjon der hun tror dere er helt blakke. Hun kunne reagert med sinne eller vantro mtp at hun aldri har hørt frasen "har ikke råd". Tror ikke du har noe å bekymre deg for, tvert imot.

[Anonym bruker]

Det er vel bare å si det som det er at dere egentlig har god økonomi, men at disse mnd har dere hatt en del ekstra regninger og at hun derfor må vente til neste mnd med de store tingene. Så er det jo bare å forklare at grunnen til at du ikke kunne kjøpe strømpebukse var at lommeboka var hjemme og at dere ikke har så dårlig råd at dere ikke har penger til en strømpebukse.

[Gjest peacock]

Når jeg var 13 fikk jeg min første reklameomdelingsrute. Ikke fordi vi i familien trengte det så veldig, men jeg hadde lyst på tv til rommet mitt og det kostet 4000 (nå er det jo 15 år siden). Mine foreldre mente at det kunne jeg fint spare til selv (så hjalp de heller litt med avisene). Skal si at jeg lærte hva penger er verdt ved å selv måtte tjene de, for reklameomdeling er jammen ikke et høyt lønnet arbeide!

 

Tror alle unge har veldig godt av å ha en fritidsjobb, selv om den er forferdelig kjedelig og vi som foreldre hellere bare vil gi dem pengene fremfor å hjelpe dem med å gå med aviser (eller hva det nå måtte være). Tror ingen har godt av å få alt servert på et sølvfat! Jeg er BIstudent, og ser utrolig mange pappagutter og -jenter i min hverdag, og synes virkelighetsoppfatningen deres er helt på trynet (sorry). Tror mange av disse regner med at fordi mamma eller pappa har en høy stilling og tjener godt med penger kommer de automatisk til å få det selv.

[Anonym bruker]

Vi er en familie på fire, har to tenåringsbarn. Vi har alltid hatt god råd, og har vel egentlig aldri nektet oss noe. Vi har tross dette levd ganske nøkternt, med et vanlig hus og bil og vanlige sydenferier. Barna har fått det de trenger og ønsker av utstyr og klær og har aldri hørt frasen "det har vi ikke råd til". De har jo ikke fått alt de peker på, men har da fått andre begrunnelser som at de alt har fått noe nytt osv...

 

I vår har vi hatt mange både forventa og uforutsettede utgifter og har brukt nesten hele lønnen et par mnd på rad, mens vi ellers sparer minst halvparten.

 

Datteren min sa en dag at hun trengte nye joggesko og litt nytt treningsutstyr, og jeg svarte at det får vente for denne måneden er jeg helt blakk. Jeg tenkte ikke mer over det, for vi har jo penger på sparekonto, men jeg syns ikke vi skal bruke av de pengene for ting som ikke er helt nødvendige eller haster.

 

Et par dager etterpå merket jeg at hun var stille og tankefull, men hun ville ikke si hva det var. Jeg var og hentet henne hos en venninne og spurte om hun hadde strømpebukse til selskapet hun skulle i om kvelden? Hun sa nei, og jeg sa at jeg har ikke penger (jeg hadde ikke med lommebok) så vi kan ikke kjøpe det nå, så det skulle du ha fiksa før. Da svarte hun at det var ikke så nøye, hun kunne gå uten strømpebukse til vi fikk råd!

 

Jeg fikk helt vondt da det viste seg at hun trodde at vi var helt tom for penger og bokstavlig talt ikke hadde råd til en strømpebukse.

 

Det har aldri vært snakk om penger i familien vår og nå tror jeg at vi har feilet veldig i den økonomiske oppdragelsen ved å aldri fokusere på utgifter iforhold til inntekt osv.

 

Noen forslag til hvordan vi skal angripe dette? Hva skal vi gjøre for å lære dem et sunt forhold til penger og sparing?

 

Beklager at dette ble kjempelangt, men jeg syns det var viktig å få med så mye fakta som mulig

 

har hørt gjennom min oppvekst har ikke penger til alt.

syns din datter takler dette bra.

[Anonym bruker]

Jeg heller tror ikke du skal bekymre deg:) Selvfølgelig ikke nødvendig at jenta blir søvnløs fordi hun tror at dere har økonomiske problemer, men det fikk du vel forklart henne. Hun viste forståelse for situasjonen:)

 

Nå ble jeg litt redd for å ha traumatisert 8-åringen min da - vi var i byen på noen ærend, kjøpte oss en big-bite og et par sko til henne (et sjeldent impuslkjøp). I tillegg hadde jeg lovt henne solbriller, hun fant seg et par på torvet, men da måtte jeg ta ut penger. Det viste seg da at kontoen var så og si tom, så solbrillene fikk vente. Jeg sa det som det var, og sa halvveis i spøk at jeg burde kanskje tatt med matpakke i stedet, så hadde vi hatt råd til solbrillene:)

 

Vi er også stort sett nøkterne, men har god råd. Nettopp derfor synes jeg at det er viktig å gi ungene forståelse av at pengene ikke vokser på trær, og at faktisk kan bli tomt om man ikke følger med og velger hva man vil bruke dem på.

 

Men spøken min var da kanskje litt drøy, hehe. Får vel klare opp i det i morra så ikke hele skolen tror at det er fryktelig dårlig stelt:)

[Anonym bruker]

Jeg tror du kan si det som det er, jeg og mine søsken hørte frasen "vi har ikke råd" flere ganger i uka gjennom hele oppveksten. Vi har ikke fått varige skader av det Syns det høres ut som datteren din har en god instilling jeg.

[Anonym bruker]

greit at barn ikke er vant til at mamma og pappa har penger til alt hele tiden.

uansett økonomi så må man innimellom si til barna sine at man ikke har råd.

 

vi har gjort det flere ganger selvom vi har penger på konto.

[Anonym bruker]

Kor mangen barn/ungdom har peiling på kva slaks utgifter ein har.

 

Viste min sønn på 15 år kva utlegg vi har og slutt summen. Så forklarte jeg kva som kan dukke opp.

 

Da kom det har du råd til det.