Studenter med barn

[Anonym bruker]

Kan dere betrygge meg litt ang det at det går bra å være alene og studere...? Jeg og samboeren min har bestemt å gå ifra hverandre, og jeg begynner på skolen fra høsten av. Vi skal ha 50-50 samvær, så jeg lurer også på om det blir ekstra penger å hente for min del. Jeg er ikke i jobb nå heller ettersom jeg fortsatt er hjemme med barnet vårt på 14 mnd. Hun begynner i bhg fra 1 august...

[Ioren]

Jeg er student, og vi har 50-50 deling.

Det jeg/vi får er at både jeg og far får en BT (vi deler altså en utvided barnetrygd) så får jeg noe i forsørgerstipend i tillegg til lånet fra Lånekassen (men husker ikke sum).

Jeg har måttet jobbe mellom 40 og 60% for at det har skullet gå rundt økonomisk, men det går hvis man vil. Det kommer jo også an på hvor du bor, det er jo steder som er rimeligere å bo enn andre.

Hvis barnet er bostedsregistrert hos deg kan du muligens få bostøtte (det kommer da an på inntekt) Vet ikke så mye om det, da barnet vårt er bostedsregistrert hos far pga bhgplass.

[Lille- MO]

Jeg skal forhåpentligvis studere selv til høsten. lillegutt er nå 14 mnd og han begynner i bhg i august. jeg er 100% alene med han, men tenker det går fint uansett men du får nok ikke så mye ekstra siden du ikke er alene med barnet. men bostøtte tror jeg alle kan søke om og det som kan være fordelen med at dere deler på omsorgen er jo at du kan jobbe den uken barnet er hos far. da går sikkert tiden fortere til du ser henne igjen og du kan spørre nav ang utdanningsstønad og se hva de sier. taper jo ikkenoe på å søke

[Eeniemeenie]

Jeg skal forhåpentligvis studere selv til høsten. lillegutt er nå 14 mnd og han begynner i bhg i august. jeg er 100% alene med han, men tenker det går fint uansett men du får nok ikke så mye ekstra siden du ikke er alene med barnet. men bostøtte tror jeg alle kan søke om og det som kan være fordelen med at dere deler på omsorgen er jo at du kan jobbe den uken barnet er hos far. da går sikkert tiden fortere til du ser henne igjen og du kan spørre nav ang utdanningsstønad og se hva de sier. taper jo ikkenoe på å søke

 

Utdanningsstødnad gis kun til de som har krav på OS, og det har ikke HI ettersom de skal ha 50/50..Hun har kun krav på skatteklasse 2 om hun skal jobbe i tillegg til studier. Forøvrig skjønner jeg ikke hvorfor dere velger den løsningen for et så lite barn? Men det er min mening.. Jeg er alene og studerer med et barn og det går fint.

[Ioren]

Alle kan søke på bostøtte ja, men studenter får kun om de har barn på samme bostedsadresse. (Sånn i tilfelle noen ble forvirra av to ikke helt like svar.)

Ang utdanningsstønad fikk jeg beskjed av fire navkontor (ringte og spurte litt rundt fordi jeg visste at det sies forskjellig rundt om).at det ikke var mulig å få innvilget med 50-50 deling.

[Anonym bruker]

Jeg er student, og vi har 50-50 deling.

Det jeg/vi får er at både jeg og far får en BT (vi deler altså en utvided barnetrygd) så får jeg noe i forsørgerstipend i tillegg til lånet fra Lånekassen (men husker ikke sum).

Jeg har måttet jobbe mellom 40 og 60% for at det har skullet gå rundt økonomisk, men det går hvis man vil. Det kommer jo også an på hvor du bor, det er jo steder som er rimeligere å bo enn andre.

Hvis barnet er bostedsregistrert hos deg kan du muligens få bostøtte (det kommer da an på inntekt) Vet ikke så mye om det, da barnet vårt er bostedsregistrert hos far pga bhgplass.

 

Takk for svar!

Hvordan gjør du det med den uken du har barnet hos deg mtp jobb? I mitt 2 og 3 utdanningsår vil det være kun praksis, og jeg vil jobbe fra 8-15, så da må jo jeg gå på jobb etter det

[Gjest Lykke Fryd ♥]

50/50-deling for et så lite barn? Det høres svært ugunstig ut for barnet og jeg tenker at om du skal studere og far har jobb med inntekt så bør kanskje barnet bo fast hos far og så kan du ha vanlig samvær.

 

Tenk litt over hva en slik deling, flytting av hjem og hva en slik rotløs tilværelse kan gjøre for et såpass lite barn. Her bør dere gjøre det som er best for barnet, ikke det som ganger dere foreldre best.

[Anonym bruker]

50/50-deling for et så lite barn? Det høres svært ugunstig ut for barnet og jeg tenker at om du skal studere og far har jobb med inntekt så bør kanskje barnet bo fast hos far og så kan du ha vanlig samvær.

 

Tenk litt over hva en slik deling, flytting av hjem og hva en slik rotløs tilværelse kan gjøre for et såpass lite barn. Her bør dere gjøre det som er best for barnet, ikke det som ganger dere foreldre best.

 

Jeg er helt enig i at 50-50 ikke er bra for barnet. Jeg vil svært gjerne ha barnet sammen med meg, også kan han ha samvær. Han mener at det beste for henne er 50-50, og han har sagt at han kommer til å skaffe seg advokat osv om det ikke blir sånn. Hans bror har slitt veldig med å få se datteren sin annenhver helg, så han er jo veldig redd for at han ikke skal få se vårt barn i det hele tatt. Noe som ikke kommer til å skje.

Grunnen til at jeg vil ha barnet hos meg, er fordi tillitsbåndet mellom oss er mye bedre enn til far. Jeg mener at jeg har stått mye alene med ansvaret for barnet, og det merkes også hos h*n. Det er episoder der barnet begynner å gråte når far tar over for meg. H*n vil helst være hos meg når h*n er redd, trist, gråter eller skal leke, en skikkelig mammadalt.

 

Hi

[Gjest Lykke Fryd ♥]

50/50-deling for et så lite barn? Det høres svært ugunstig ut for barnet og jeg tenker at om du skal studere og far har jobb med inntekt så bør kanskje barnet bo fast hos far og så kan du ha vanlig samvær.

 

Tenk litt over hva en slik deling, flytting av hjem og hva en slik rotløs tilværelse kan gjøre for et såpass lite barn. Her bør dere gjøre det som er best for barnet, ikke det som ganger dere foreldre best.

 

Jeg er helt enig i at 50-50 ikke er bra for barnet. Jeg vil svært gjerne ha barnet sammen med meg, også kan han ha samvær. Han mener at det beste for henne er 50-50, og han har sagt at han kommer til å skaffe seg advokat osv om det ikke blir sånn. Hans bror har slitt veldig med å få se datteren sin annenhver helg, så han er jo veldig redd for at han ikke skal få se vårt barn i det hele tatt. Noe som ikke kommer til å skje.

Grunnen til at jeg vil ha barnet hos meg, er fordi tillitsbåndet mellom oss er mye bedre enn til far. Jeg mener at jeg har stått mye alene med ansvaret for barnet, og det merkes også hos h*n. Det er episoder der barnet begynner å gråte når far tar over for meg. H*n vil helst være hos meg når h*n er redd, trist, gråter eller skal leke, en skikkelig mammadalt.

 

Hi

 

Det er ikke anbefalt å ha en slik deling for barn under 7 år og en rett vil aldri dømme 50/50 for et barn som ikke engang her fylt 3 år så her må du bestemme deg for hva som bør veie tyngst: Barnet eller fars ønsker.

 

Jeg er ikke en av dem som mener at barna alltid skal følge mor (som du sikkert skjønte utfra mitt forrige innlegg) og jeg mener at barnets beste alltid skal ligge til grunn. Så utfra det du skriver så høres det ut som om du burde ta kampen og kjempe for barnet ditt.

Som sagt: Det er ikke bare mor som skal bestemme, men det er jaggu heller ikke bare far som skal bestemme.

[Eeniemeenie]

50/50-deling for et så lite barn? Det høres svært ugunstig ut for barnet og jeg tenker at om du skal studere og far har jobb med inntekt så bør kanskje barnet bo fast hos far og så kan du ha vanlig samvær.

 

Tenk litt over hva en slik deling, flytting av hjem og hva en slik rotløs tilværelse kan gjøre for et såpass lite barn. Her bør dere gjøre det som er best for barnet, ikke det som ganger dere foreldre best.

 

Jeg er helt enig i at 50-50 ikke er bra for barnet. Jeg vil svært gjerne ha barnet sammen med meg, også kan han ha samvær. Han mener at det beste for henne er 50-50, og han har sagt at han kommer til å skaffe seg advokat osv om det ikke blir sånn. Hans bror har slitt veldig med å få se datteren sin annenhver helg, så han er jo veldig redd for at han ikke skal få se vårt barn i det hele tatt. Noe som ikke kommer til å skje.

Grunnen til at jeg vil ha barnet hos meg, er fordi tillitsbåndet mellom oss er mye bedre enn til far. Jeg mener at jeg har stått mye alene med ansvaret for barnet, og det merkes også hos h*n. Det er episoder der barnet begynner å gråte når far tar over for meg. H*n vil helst være hos meg når h*n er redd, trist, gråter eller skal leke, en skikkelig mammadalt.

 

Hi

 

Hvor langt tror du far kommer i retten for 50/50 deling av et så lite barn? Bortkastede penger på rettsak og advokat, om det ikke er særskilte grunner for at han skal ha barnet så ofte.Høres ut som direkte tomme trusler, og et påskudd for at han skal slippe bidrag. Faren her snakket om 50/50 for vår 3 åring, men det blir ikke aktuelt. Min jente skal ha ET fast hjem, og et besøkshjem annenhver helg hos faren. Uansett må dere på FVK og de vil nok aller helst anbefale ordinært samvær for små barn. Hvis barnet er

mest mammadalt er det vel heller mye bedre at

du har barnet fast og at far heller kan få møte barnet noen

ettermiddager i uka + annenhver helg?

[Anonym bruker]

50/50-deling for et så lite barn? Det høres svært ugunstig ut for barnet og jeg tenker at om du skal studere og far har jobb med inntekt så bør kanskje barnet bo fast hos far og så kan du ha vanlig samvær.

 

Tenk litt over hva en slik deling, flytting av hjem og hva en slik rotløs tilværelse kan gjøre for et såpass lite barn. Her bør dere gjøre det som er best for barnet, ikke det som ganger dere foreldre best.

 

Jeg er helt enig i at 50-50 ikke er bra for barnet. Jeg vil svært gjerne ha barnet sammen med meg, også kan han ha samvær. Han mener at det beste for henne er 50-50, og han har sagt at han kommer til å skaffe seg advokat osv om det ikke blir sånn. Hans bror har slitt veldig med å få se datteren sin annenhver helg, så han er jo veldig redd for at han ikke skal få se vårt barn i det hele tatt. Noe som ikke kommer til å skje.

Grunnen til at jeg vil ha barnet hos meg, er fordi tillitsbåndet mellom oss er mye bedre enn til far. Jeg mener at jeg har stått mye alene med ansvaret for barnet, og det merkes også hos h*n. Det er episoder der barnet begynner å gråte når far tar over for meg. H*n vil helst være hos meg når h*n er redd, trist, gråter eller skal leke, en skikkelig mammadalt.

 

Hi

 

Hvor langt tror du far kommer i retten for 50/50 deling av et så lite barn? Bortkastede penger på rettsak og advokat, om det ikke er særskilte grunner for at han skal ha barnet så ofte.Høres ut som direkte tomme trusler, og et påskudd for at han skal slippe bidrag. Faren her snakket om 50/50 for vår 3 åring, men det blir ikke aktuelt. Min jente skal ha ET fast hjem, og et besøkshjem annenhver helg hos faren. Uansett må dere på FVK og de vil nok aller helst anbefale ordinært samvær for små barn. Hvis barnet er

mest mammadalt er det vel heller mye bedre at

du har barnet fast og at far heller kan få møte barnet noen

ettermiddager i uka + annenhver helg?

 

Vi har vært på FVK 7-8 ganger fordi vi har slitt lenge. Barnet vårt har hatt store problemer med å sove siden h*n var 2 uker, så det har selvfølgelig slitt mye på oss også, eller mest hovedsakelig meg. Vi skal på FVK imorgen, og jeg har spurt han om vi ikke kunne høre hva hun anbefaler ang dette med samvær, men han er helt fast bestemt på at det skal være 50-50 uansett. Jeg har ingen inntekt nå, og jeg aner ikke hvordan jeg skal klare en rettsak mot han økonomisk. Vi vil veldig gjerne være venner, og det er vi også. Men jeg syns det blir veldig vanskelig når han lukker ørene når han har bestemt seg for noe og ikke er interessert i å høre hva andre foreslår.

 

Jeg får vite 20 juli hvordan det blir med skole. Kommer jeg inn finner jeg meg en deltidsjobb, men om jeg står uten skoleplass kommer jeg selvfølgelig til å jobbe heltid. Om det blir meg h*n blir boende hos og samvær med far, må jeg finne ut hvordan jeg skal gjøre det med jobb i tillegg til studier.

Hi

[Eeniemeenie]

Dersom du har barnet fast boende hos deg har du krav på både full overgangsstødnad, stipend/lån, muligens bostøtte, bidrag, en ekstra barnetrygd, og stødnad til barnepass.. Da trenger du antageligvis ikke en jobb for en periode, men har du praksis i studiene dine blir det en annen sak da. Synes det er fryktelig dårlig gjort av barnefaren å lukke ørene. Han bør se barnets behov fremfor sine egne dersom barnet er mer knyttet til deg og i tillegg sliter med søvn.

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Du vil ha krav på fri rettshjelp om dere ender i rette, i retten vil du vinne. Så det er waste of money fra faren sin side.

DU trenger ikke jobbed ved siden av skolen om du har hovedomsorg da har du krav på alle eneforsørger stønader.

 

Barnet har det nok best hos deg utifra hva du skriver. Kjemp for barnet ditt her! Ikke la pappaen trumfe igjennom. Barnets trygghet må da være viktigere enn vennskapet til far.

[Anonym bruker]

Dersom du har barnet fast boende hos deg har du krav på både full overgangsstødnad, stipend/lån, muligens bostøtte, bidrag, en ekstra barnetrygd, og stødnad til barnepass.. Da trenger du antageligvis ikke en jobb for en periode, men har du praksis i studiene dine blir det en annen sak da. Synes det er fryktelig dårlig gjort av barnefaren å lukke ørene. Han bør se barnets behov fremfor sine egne dersom barnet er mer knyttet til deg og i tillegg sliter med søvn.

 

Jeg har vært inne på NAV sine sider for å undersøke, og sånn jeg har skjønt det må man for å få de støtnadene du nevner, være enslig mor/far, og ikke ha kontakt med den andre forelderen.

Foreldrene hans var skilt en liten periode når han var rundt 6 år, og han sa at det var stas å være 50-50. Om han sier det bare for å "vinne" på dette med 50-50, vet jeg ikke. Han har aldri sett barnets behov i det hele tatt, og han har vært veldig sur på meg iblant fordi jeg har satt ned foten og forklart han at h*n må komme først. Jeg tviler på at han gidder å bry seg om hva FVK sier om samvær også, og det gjør meg skikkelig bekymret. Om han er så sta må jeg enten kjempe for barnet, eller la han få ha barnet og jeg ha samvær. Men det føler jeg ikke er det beste for h*n.

 

Hi

[Anonym bruker]

Du vil ha krav på fri rettshjelp om dere ender i rette, i retten vil du vinne. Så det er waste of money fra faren sin side.

DU trenger ikke jobbed ved siden av skolen om du har hovedomsorg da har du krav på alle eneforsørger stønader.

 

Barnet har det nok best hos deg utifra hva du skriver. Kjemp for barnet ditt her! Ikke la pappaen trumfe igjennom. Barnets trygghet må da være viktigere enn vennskapet til far.

 

Ja, jeg er så enig i det du skriver!! Tusen takk for et fint svar, det gir meg virkelig håp i en forferdelig situasjon. Jeg er redd han skal bruke skitne triks for at jeg ikke er egnet som mor, men det bekymrer vel de fleste seg for. Jeg har vært mye deprimert og sliten, men det har vært fordi jeg har stått mye alene med barnet, og jeg syns ikke han har hjulpet til i det hele tatt.

Tryggheten er myyyyye viktigere enn vennskap oss i mellom, men det er synd om det må gå så langt som det. Jeg syns det er skikkelig synd at han har et sånt tunnelsyn på enkelte ting, huff..

Hi

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Dersom du har barnet fast boende hos deg har du krav på både full overgangsstødnad, stipend/lån, muligens bostøtte, bidrag, en ekstra barnetrygd, og stødnad til barnepass.. Da trenger du antageligvis ikke en jobb for en periode, men har du praksis i studiene dine blir det en annen sak da. Synes det er fryktelig dårlig gjort av barnefaren å lukke ørene. Han bør se barnets behov fremfor sine egne dersom barnet er mer knyttet til deg og i tillegg sliter med søvn.

 

Jeg har vært inne på NAV sine sider for å undersøke, og sånn jeg har skjønt det må man for å få de støtnadene du nevner, være enslig mor/far, og ikke ha kontakt med den andre forelderen.

Foreldrene hans var skilt en liten periode når han var rundt 6 år, og han sa at det var stas å være 50-50. Om han sier det bare for å "vinne" på dette med 50-50, vet jeg ikke. Han har aldri sett barnets behov i det hele tatt, og han har vært veldig sur på meg iblant fordi jeg har satt ned foten og forklart han at h*n må komme først. Jeg tviler på at han gidder å bry seg om hva FVK sier om samvær også, og det gjør meg skikkelig bekymret. Om han er så sta må jeg enten kjempe for barnet, eller la han få ha barnet og jeg ha samvær. Men det føler jeg ikke er det beste for h*n.

 

Hi

 

Man kan ha kontakt med den andre forelderen, man kan være venner og man kan til og med finne på ting sammen, men man må ikke ha et eksteskapslignende forhold - som i å overnatte, ha sex osv.

 

For å kunne bli definert som alenemamma / alenepappa med dertil stønader må man være alene om hovedomsorgen for barnet.

 

Og sånn by the way: å studere med barn er gull Ikke pga. stønader og slikt, men jeg har MYE tid til barnet mitt, jeg har fri hver ettermiddag og hver helg. Har noen fridager (les: studiedager) der jeg kan ha henne hjemme når jeg er ajour med lesingen.

 

IKKE la deg pille på nesen. Her må du bare være voksen, ansvarlig og gjøre det som er best for barnet.

 

Lykke til

 

(ps. ikke vær redd for å sende pm dersom du tenger å snakke med noen "privat")

[Anonym bruker]

Dersom du har barnet fast boende hos deg har du krav på både full overgangsstødnad, stipend/lån, muligens bostøtte, bidrag, en ekstra barnetrygd, og stødnad til barnepass.. Da trenger du antageligvis ikke en jobb for en periode, men har du praksis i studiene dine blir det en annen sak da. Synes det er fryktelig dårlig gjort av barnefaren å lukke ørene. Han bør se barnets behov fremfor sine egne dersom barnet er mer knyttet til deg og i tillegg sliter med søvn.

 

 

 

Jeg har vært inne på NAV sine sider for å undersøke, og sånn jeg har skjønt det må man for å få de støtnadene du nevner, være enslig mor/far, og ikke ha kontakt med den andre forelderen.

Foreldrene hans var skilt en liten periode når han var rundt 6 år, og han sa at det var stas å være 50-50. Om han sier det bare for å "vinne" på dette med 50-50, vet jeg ikke. Han har aldri sett barnets behov i det hele tatt, og han har vært veldig sur på meg iblant fordi jeg har satt ned foten og forklart han at h*n må komme først. Jeg tviler på at han gidder å bry seg om hva FVK sier om samvær også, og det gjør meg skikkelig bekymret. Om han er så sta må jeg enten kjempe for barnet, eller la han få ha barnet og jeg ha samvær. Men det føler jeg ikke er det beste for h*n.

 

Hi

 

Man kan ha kontakt med den andre forelderen, man kan være venner og man kan til og med finne på ting sammen, men man må ikke ha et eksteskapslignende forhold - som i å overnatte, ha sex osv.

 

For å kunne bli definert som alenemamma / alenepappa med dertil stønader må man være alene om hovedomsorgen for barnet.

 

Og sånn by the way: å studere med barn er gull Ikke pga. stønader og slikt, men jeg har MYE tid til barnet mitt, jeg har fri hver ettermiddag og hver helg. Har noen fridager (les: studiedager) der jeg kan ha henne hjemme når jeg er ajour med lesingen.

 

IKKE la deg pille på nesen. Her må du bare være voksen, ansvarlig og gjøre det som er best for barnet.

 

Lykke til

 

(ps. ikke vær redd for å sende pm dersom du tenger å snakke med noen "privat")

 

Før vi bestemte oss for å gå fra hverandre, tenkte jeg over det at jeg kom til å få være mye med barnet mitt under studiene. Nettopp fordi det finnes studiedager, og det er ikke alltid det blir fulle dager heller.

 

Jeg får sette ned foten imorgen hos FVK, og jeg håper hun står på min side når det kommer til hans stahet med 50-50. Han har sagt at han kan gi meg 4000,- i mnd, betale bhg, la meg ta absolutt alt av barneutstyr som vi har, så det er ikke det at han ikke vil betale noe.

 

Takk for det! Jeg skal ikke være redd for å ta kontakt på pm heller

 

Hi

[Eeniemeenie]

Stå på dine rettigheter, HI ) Helt enig i at det å være student med barn er gull.

Jobbet bare turnus før og hadde sjelden tid å hente henne i barnehage selv, nå henter jeg henne selv lenge før stengetid stortsett. Nå har jenta min 2 lange dager i barnehage (07.30 til 16) og 3 korte dager ( Ca 09-14) i barnehage. Hvis du mener barnet har det best hos deg må du ikke la deg pelle på nesa.. Kan være at barnefar ser at du tror på truslene hans, at det er derfor han kommer med dem for å trumfe gjennom med viljen sin? Vær like sta som han, og fortell han at han omså får trekke deg med til rettsak, da får jo du fri rettshjelp siden han har stevnet deg, mens han taper masse penger.. De som dømmer i en rettsal i slike fordelingssaker vil se hva som er til barnets beste, og det er i de aller færreste tilfellene 50% deling for et 14 mnd gammelt barn ( Som SåVIDT har bikket over babystadiet).

[Anonym bruker]

Stå på dine rettigheter, HI ) Helt enig i at det å være student med barn er gull.

Jobbet bare turnus før og hadde sjelden tid å hente henne i barnehage selv, nå henter jeg henne selv lenge før stengetid stortsett. Nå har jenta min 2 lange dager i barnehage (07.30 til 16) og 3 korte dager ( Ca 09-14) i barnehage. Hvis du mener barnet har det best hos deg må du ikke la deg pelle på nesa.. Kan være at barnefar ser at du tror på truslene hans, at det er derfor han kommer med dem for å trumfe gjennom med viljen sin? Vær like sta som han, og fortell han at han omså får trekke deg med til rettsak, da får jo du fri rettshjelp siden han har stevnet deg, mens han taper masse penger.. De som dømmer i en rettsal i slike fordelingssaker vil se hva som er til barnets beste, og det er i de aller færreste tilfellene 50% deling for et 14 mnd gammelt barn ( Som SåVIDT har bikket over babystadiet).

 

Jeg tror jo på truslene hans, det er det verste. Det er betryggende å vite at jeg får fri rettshjelp om han stevner meg, selvom jeg håper at det ikke går så langt. Hun vi går til hos FVK er barnepsykolog, så jeg håper virkelig hun når inn til han! Huff, gruer meg til imorgen altså, jeg tenker å pakke en bag å ha i bilen så jeg kan kjøre direkte fra FVK og ut til min far om det skjærer seg helt.

[Anonym bruker]

Jeg og bf snakket sammen igår om dette med samvær. Han sa rett ut "jeg kommer ikke til å godta noe annet enn 50-50. Jeg er redd for at du skal begynne å skape deg ang det, for da kommer ikke vi lengre til å ha en dialog. Vi må på meglingsmøte hos FVK 2 ganger før det går til retten, om vi ikke blir enige". Jeg har aldri sagt meg enig i at det skal være 50-50, og jeg sa til han at jeg ikke visste om 50-50 var det beste for barnet vårt. Jeg holder alle muligheter åpne, og kommer til å reise på FVK idag for å høre med henne. Han sa at han ikke var interessert i å være med dit, og jeg håper helt ærlig at han ikke kommer, for da kan jeg stille henne spm om alt jeg lurer på, uten å ha han hengende over meg.

 

Jeg skulle også få ha bilen den uken jeg har barnet. Han vil at jeg skal disponere en konto der han setter inn penger som jeg kan bruke om jeg trenger det. Penger betydde ingenting for han blablabla... Jeg sa til han at når jeg flytter, så er det kun et bånd vi har til hverandre - barnet. Jeg ville ikke være avhengig av han på noe som helst måte. Da syns han jeg var stygg som ikke tok imot dette....

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg lurer på en ting... vi var ikke registrert på samme adresse i folkeregisteret når vi fikk barnet, vil dette si at kun jeg har foreldreansvar? Hun på FVK mente at det var viktig at vi fikk ordnet opp i det, mtp alt det juridiske - at barnet vårt fikk innvirkning fra oss begge..

Hi

[ღTyrkiskPepperღ]

Hvorfor er det slik at mødre automatisk mener at de skal ha barnet? Er mødre liksom så mye bedre enn fedre? Og det er jo nesten en selvfølge at barnet er mer knyttet til mor i begynnelsen da det som oftest er mor som er hjemme lengst med barnet, som ammer det og står opp om natten siden far jobber.

Nå snakker jeg generelt her.

I alle innlegg angående dette temaet så skriver alle at ikke gi deg, mot skal ha barnet osv osv?

Hva vet vel vi om det hi skriver er sant? F.eks i dette innlegget så virker det som at mor er like god omsorgsperson som far..