Føler meg fanget!

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med datteren vår på 2 måneder OG min datter på 3,5år (vi har flyttet og hun har først ny barnehageplass i august). Min mann jobber turnus... denne helgen har han jobbet 3stk 12 timers nattevakter på rad, og er da fraværende hele tiden, han kommer hjem mandagen nå kl 6 på mornignen, og sover da hele dagen stortsett.. og så blir d ettermiddagsvaker hele resten av uka... Mandagskvelden har han fri, og jeg gledet meg til litt pause og avlastning.. men nå skal han tydeligvis på kino med sine brødre (eldste broren hans bor langt unna, og reiser på tirsdagen igjen).

Jeg føler jeg kveles, det tar på å være hjemme med to hele tiden, og spesielt når det er en baby som trenger deg og skal ammes, og en trassig oppmerksomhetskrevende 3,5 åring.. jeg får ikke gått på do alene, og rekker bare snike meg en kjapp dusj på kvelden. Og jeg føler jeg står i det helt alene.. Skal jeg gjøre noe som å dra på kino, på butikken eller omså bare trene, må det planlegges og jeg må spørre om det går greit, passer e.l. (heldigvis tar hun minste flaske itillegg til puppen). Det er slitsomt at noen er avhengig av deg 24/7, men slik oppfatter tydligvis ikke min mann det... Er jeg urettferdig og en dårlig mor som tenker og føler det slik?

Er det egoistisk av meg å trenge en pause?

Det hender jeg gråter meg i søvn når han er på jobb...

 

Så godt det hadde vært å kunne dratt å drukket kaffe med venninner, til frisøren e.l. UTEN barna innimellom...

[Anonym bruker]

Du burde kanskje ha tenkt over hva du ville ha ut av livet ditt FØR du fikk barn? Det er sånn å ha små barn, man får ikke mye "alenetid". Og fØler du deg fanget når du er hjeme med barna dine??? Hvrfor klarer du ikke å kose deg sammen med barna dine? Jeg også er mye alene med barna, men jeg nyter hvert sekund sammen med de! SkjØnner ikke at det er så vanskelig...

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med datteren vår på 2 måneder OG min datter på 3,5år (vi har flyttet og hun har først ny barnehageplass i august). Min mann jobber turnus... denne helgen har han jobbet 3stk 12 timers nattevakter på rad, og er da fraværende hele tiden, han kommer hjem mandagen nå kl 6 på mornignen, og sover da hele dagen stortsett.. og så blir d ettermiddagsvaker hele resten av uka... Mandagskvelden har han fri, og jeg gledet meg til litt pause og avlastning.. men nå skal han tydeligvis på kino med sine brødre (eldste broren hans bor langt unna, og reiser på tirsdagen igjen).

Jeg føler jeg kveles, det tar på å være hjemme med to hele tiden, og spesielt når det er en baby som trenger deg og skal ammes, og en trassig oppmerksomhetskrevende 3,5 åring.. jeg får ikke gått på do alene, og rekker bare snike meg en kjapp dusj på kvelden. Og jeg føler jeg står i det helt alene.. Skal jeg gjøre noe som å dra på kino, på butikken eller omså bare trene, må det planlegges og jeg må spørre om det går greit, passer e.l. (heldigvis tar hun minste flaske itillegg til puppen). Det er slitsomt at noen er avhengig av deg 24/7, men slik oppfatter tydligvis ikke min mann det... Er jeg urettferdig og en dårlig mor som tenker og føler det slik?

Er det egoistisk av meg å trenge en pause?

Det hender jeg gråter meg i søvn når han er på jobb...

 

Så godt det hadde vært å kunne dratt å drukket kaffe med venninner, til frisøren e.l. UTEN barna innimellom...

 

Hvor mye alenetid kan du forvente med et barn på 2 måneder??

[Anonym bruker]

Følelsen din er helt naturlig, den kan vi alle føle på iblant. Nei, du er ikke egoistisk. Ja, du trenger også pauser i blant. Uten energi er man heller ingen god mor.

Samme hva de andre fittene her mener.

[Anonym bruker]

Følelsen din er helt naturlig, den kan vi alle føle på iblant. Nei, du er ikke egoistisk. Ja, du trenger også pauser i blant. Uten energi er man heller ingen god mor.

Samme hva de andre fittene her mener.

 

Fittenè? Passiv agressiv much?

[Anonym bruker]

Følelsen din er helt naturlig, den kan vi alle føle på iblant. Nei, du er ikke egoistisk. Ja, du trenger også pauser i blant. Uten energi er man heller ingen god mor.

Samme hva de andre fittene her mener.

 

Fittenè? Passiv agressiv much?

[Rivjernet]

Følelsen din er helt naturlig, den kan vi alle føle på iblant. Nei, du er ikke egoistisk. Ja, du trenger også pauser i blant. Uten energi er man heller ingen god mor.

Samme hva de andre fittene her mener.

 

Fittenè? Passiv agressiv much?

Ganske aktivt aggresivt spør du meg!

[Rivjernet]

Selvfølgelig er du sliten og det er jo lov det. Samtidig så er det faktisk begrenset hvor mye egentid man kan ha med en baby på 2mnd og en 3-åring. Sånn er det bare..

 

Hva med å sette mannen ned og lag en avtale om at du skal på frisør eller venninnekveld (samme hva) i løpet av neste uke?

 

Hvis du bare smiler og er glad så er det jo ikke sikkert han forstår hvor sliten du er?

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Du er ikke egoistisk!

Kommentaren lenger oppe om: "Hva hadde du forventet når du fikk barn" - mener jeg er litt "dum".

 

Når man får barn og er sammen om barnet - ja da forventer jeg at pappan stiller opp også!

Det bør du også forvente. Du visste kanskje hva du gikk til - med at mannen jobber mye? Men, det visste han også. Ergo bør han gi deg litt tid. Dere må dele på det. Det er ikke bare du som skal være mamma - han må også være pappa. Tiltross for at han jobber.

 

MEN, er han klar over dette? Det er det viktigste spørsmålet. Du kan ikke bare gråte over dette, om du ikke har sagt fra.

 

Du må nok forvente enda noen mnd med barnet som henger på deg - så særlig mye egentid kan du ikke forvente. Men, bare det å få gå på butikken en halvtime alene kan ofte være nok til at du klarer å komme deg gjennom dagen.

 

Selv venter jeg barn igjen, og mannen jobber annenhver uke natt + ekstravakter ca 2-6ganger i mnd.

Jeg vet hva jeg går til, men jeg forventer også at jeg får litt avlastning når barnet er kommet. Med 3små fortjener også jeg det. Slik du fortjener.

 

En ting er å ønske - en annen å si fra. Kommunikasjon er viktig i forholdet - såvel som gjensidig respekt.

 

Du må snakke med mannen din, og finne noen tidspunkt for når du kan være "bare deg".

Eller kanskje mannen din kan ta med den største ut på noen aktiviteter - mens du er hjemme.

Også neste gang kan du ta største ut på en aktivitet og kose deg med henne.

 

Også få litt tid alene, hvor du kan ta en time eller tre alene.

Men, du må jo også være klar over at dette må planlegges - siden yngste barnet er så lite. Du kan ikke bare droppe ut når det passer deg - siden du ammer Ting løses alltid også må du bare se fremover

 

ønsker deg lykke til

[Gråsonen]

Du er ikke egoistisk, perfekt normal og tydeligvis i god kontakt med deg selv. Du utrykker følelsen av å være fanget, kan relatere meg til den følelsen. Ikke bare pga jeg er en mamma selv, men også fordi jeg fikk den følelsen.

å få lov til å gå ut to-tre timer en gang i blant mener jeg, ikke er for mye forlangt når en er to om barnet/a.

Naturligvis krever barnet på 2 mnd mye av deg, og jeg er sikker på du gir alt som barnet trenger- er nok derfor du er så sliten nå. Babyen drikker også flaske så pappa er like bra om du skal ut en tur,

Jeg mener at det er din mann som er den egosentriske, han burde prioritere hjelp til dere, fremfor kino med broren (jada, han bor langt vekk.. )

Ser ut til at dere har gått på "spedbarnsmellen" der den ene blir sittende igjen med alt ansvaret og den andre flykter unna hjemmet for enhver pris, enten det er reelt eller oppspinn.

[soleia]

Åh, eg forstÅr deg godt. Sjølv om ein er svært sÅ glad i barna sine, sÅ er det slitsomt Å ikkje fÅ 5 minutt for seg sjølv. (#2 kan ta seg ein bolle og roe ned perfektheita si)

Veit ikkje nÅr pappaen byrjar pÅ jobb nÅr han har seinvakter, men nÅr eg har hatt sÅ liten baby sÅ har berre det Å gÅ pÅ daglegvarebutikken Åleine vore ei lise. Og sidan siste var ein sovebaby sÅ fekk eg til og med to timars shoppingturar pÅ handlesenteret innimellom nÅr pappaen var heime.

Kanskje du iallefall kan fÅ gjort ein del av tinga dine pÅ føremiddagane denne veka, dersom mannen ikkje byrjar sÅ tidleg pÅ jobb?

Om han gÅr pÅ kino med brødrene sÅ fÅr han ta det att pÅ føremiddagane. Og litt Åleinetid med ungane sine har han ikkje vondt av.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Skjønner deg godt! Dere var TO om å lage barna og det er urettferdig at den ene skal dra lasset alene.

Har ikke så mange gode råd, men jeg håper at mannen skjønner at han kan ikke nedprioritere familien sin, barna sine, på den måten.