Er så redd han velger feil.... (langt...)

[Anonym bruker]

Saken er at forloveden min var sykemeldt i et år pga utbrenthet.

Han hadde store problemer med å komme seg på butikken, for da traff han folk. Han søkte etterhvert på en ny jobb på land, da han ikke ville reise mer (han jobbet på båt) og fikk denne. Det var imidlertid i en annen by.

Meningen var at vi skulle komme etter, men det var mye som gjorde at det ikke ble med det første.. heller ikke det siste. Vi har vært veldig usikker også, mtp å flytte til et sted uten nettverk av noe slag.

Han har reist hjem hver helg. Har klart å holde seg oppegående på jobb, men har hatt dager hvor han ikke har fungert. Har likevel gått på jobb, men ikke vært så effektiv som han pleier. Dette har vært helt problemfritt i forhold til jobben.

 

Så dukket det opp en jobb her i byen, samme firma men da annen avdeling som innebar litt reising, men overhodet ikke som sist.

Nå hadde han mulighet til å flytte hjem. Han valgt å søke på den. Hadde hørt mye positivt om kontoret og jobben.

 

Han fikk bekreftet at han var førstevalget, og fikk et tilbud som han må svare på i morgen. Vi har vært veldig usikker på hva vi skulle gjøre. På ene siden har vi en hyttetomt som har vært i slekten hans i 300år.. vi ville gjerne bygge og bo der, og selv om det nå ser ut til å gå i orden, tar det fortsatt tid. Vi har allerede ventet i snart 5år! Dette er en drømmetomt og ikke noe vi ville fått fatt i senere. På en annen side ville vi fått bedre økonomi og bedre hverdag hvis vi flyttet. Fått mer igjen av ettermiddagen da vi ikke hadde fått så lang reisevei til /fra jobb. Ikke minst hadde han hatt en "safe" jobb, hvor han vet han fungerer ok.

 

Jeg var forberedt på å flytte. Skal i permisjon og være hjemme likevel. Ingen jobb som venter på meg etterpå, kunne da like gjerne finne jobb der som her. Jeg ønsker at vi skal bli en familie i hverdagen, ikke bare i helgene. Det sliter på meg også-- Jeg har ikke kunnet hjelpe han med å velge. Bare kommet med pluss og minus med begge valgene.

Nå tok han valget med å komme hjem, men er fryktelig usikker om det er rett, Det blir litt reising i den jobben, og han er redd han ikke vil trives. Sier han nå ja til den jobben, er løpet kjørt der han er nå.

 

Snakket med han i sted, da hadde han på veien tilbake truffet på en tilfeldig kar som kunne fortelle at han tok samme valget for 25år siden, bare motsatt av hva vi har valgt. Denne karen visste ingenting om valget vi har hatt nå. Det var helt tilfeldig at han kom inn på hva han hadde gjort, og han hadde ikke angret et sekund, og det fikk jo selvfølgelig forloveden min til å tenke om det var "noen" som prøvde å fortelle oss noe. Hva er oddsen for å treffe på en ukjent person, som sto ovenfor akkurat det samme valget for så mange år siden?

 

Han er livredd for reisene han nå må ta, at han ikke vil fungere, og sier så at uføretrygd blir neste hvis ikke dette går. Han er lei. Han har gått til psykolog i mange år nå, og han kan selvfølgelig ikke fortelle han hva han skal velge.

 

Uff det ble langt dette her, men jeg så redd dette går gale, og så kan jeg ikke fortelle han hvilket valg han skal ta. Det er jo tross alt han som skal i ny jobb, det er han som må fungere.. Jeg har sagt jeg står bak det valget han tar. Vi flytter om han ønsker det og sagt at det vil gå helt fint.

Det har vært tøft å ikke vite hvor vi skal bo, det har vært tøft at fremtiden har vært og er så usikker. Og det har vært tøft og mer eller mindre vært alenemor siden eldste ble født. Trodde jeg skulle bli så lettet når vi tok det endelige valget - for da kunne vi begynne å planlegge, få oss et eget hjem, slippe å leie og ikke vite noe.. Men føler ikke lettelse i det hele tatt!

Det hjelper jo ikke at nr 2 nå er påvei...

 

Måtte bare få det ut, føler ikke jeg kan snakke med noen om dette, uten å utlevere han til kjente..

 

Takk for at du gadd å lese...

[Anonym bruker]

Vanskelig å komme med noen fornuftige råd egentlig. Men jeg tenker at det er ikke sikkert det ene er "feil" og det andre er "riktig". Man gjør sine valg ut ifra de forutsetningene man har der og da, og så består livet ellers i å gjøre de valgene man har gjort til de riktige.

 

Lykke til, håper dere finner ut av det!

[<3 2G <3]

Hei, vet ikke helt hva jeg kan hjelpe med, men bare støtt mannen din så finner dere ut av det. Ser jo at du støtter han, men som du og. Sier så er det han valg. Dette finner dere ut av. Lykke til:-)

[Anonym bruker]

Vanskelig dilemma dere har. Men jeg vil tro at hvis han er så usikker på den jobben hvor han må reise, så burde han ikke ta den. Han sier jo selv at om dette ikke går så er uføretrygd neste.

Det burde egentlig ikke være noe valg - han bør fortsette der han er i dag og hvor han trives og fungerer, mener jeg. Det virker på meg som om det er det han trenger Nå.

Det betyr jo ikke at det trenger å bli et valg for resten av livet. Men om han fungerer bra der så vil han trolig etter hvert få det bedre, få økt selvtillig osv. Da kan dere heller vurdere å flytte tilbake til der dere har tomten på et senere tidspunkt.

 

Jeg tror at hvis han går på en smell i reise-jobben så vil den nedturen påvirke dere veldig som familie (snakker om erfaring selv med å være satt ut av arbeidslivet over lang tid - det er beintøft). Synes det er beundringsverdig at du har vært så støttende som du har vært - men kanskje han faktisk trenger at du sier hva du tror er riktig, for det vil jo påvirke dere som familie, ikke bare han.

Tør dere risikere at han faller ut av arbeidslivet igjen, hva vil dette ha å si for økonomien deres, osv.

 

På den andre siden så kan det jo hende den reisejobben vil fungere.... men har dere råd til å ta sjansen akkurat nå? En slik jobb dukker sansynligvis opp igjen siden det er i samme firma han er i i dag...

 

Uansett hva dere velger - lykke til!