Dette familielivet stjeler all min energi!

[Anonym bruker]

Det høres helt grusomt ut, og jeg kan ikke si det høyt til noen! Dere får bare slakte meg, jeg må bare få det ut et sted...

 

Jeg har perioder hvor kroppen ikke lystrer. Den er dønn sliten og utslitt, uansett hvor mye eller lite jeg har sovet.

 

Jeg merker at kroppen min streiker og stritter så sinnsykt imot de dagene alt er slitsomt. Hvor babyen på 10 måneder er ekstra sutrete og klengete og ingenting er bra, de dagene hvor de to eldste på 3 og 6 år krangler, sutrer, trasser og hyler. Eller til og med når de er litt rampete og ikke hører på oss, men ler sammen av hjertens fryd dem sammen...

 

Blir så sliten av at eldstemann roper 100 ganger etter at han er lagt, at han prøver å drøye leggetiden. At mellomste krever at vi ligger inne hos han til han har sovnet. Og av at minstemann våkner minst 1 gang hver natt, ofte 2-3 ganger også. Og at han har morgen kl. 5!

 

Dette er så innmari slitsomt! Og vi har aldri barnevakt. Alle bor langt unna oss. Føler jeg aldri har fri. Jeg er alltid "på vakt". Jeg må alltid være tilgjengelig. Jeg har konstant 1, 2 eller 3 unger som henger oppå meg og fotfølger meg i huset. Aldri fred noe sted.

 

Ingen vil leke ute alene. Alle må ha følge overalt! Tror jeg skal bli gal! Jeg har minst to armer og bein for lite!

 

Ja, jeg har en mann, og han er veldig behjelpelig, men likevel så sliter jeg.

 

Vi har nettopp gjennomgått en krise i forholdet, så ting er ikke rosenrødt mellom oss heller... Jobber med saken. Jeg har pga. dette vært dypt deprimert de siste 1,5 årene. Men har fått antidepressiva som har fått meg opp av det dypeste hullet. Men jeg er fortsatt ikke 100 % frisk.

 

Føler at jeg bare går og venter på at barna skal bli større og mer selvstendig. Men lurer vel bare meg selv. Ting blir vel aldri bedre. Problemene vil aldri forsvinne, de vil bare gå over i andre former...

 

Alle sier vi må nyte denne småbarnstiden. Vel, jeg gjør det på gode dager, men det er vanskelig å gjøre det til enhver tid! Er samtidig så redd for at alt dette plutselig skal gå over og at barna flytter hjemmefra. Er redd for at jeg ikke har klart å nyte dette nok!!

 

Og dårlig samvittighet for alt, så klart....

[Anonym bruker]

kan kjenne meg litt igjen i det du skriver..

Har selv 2 små barn, som krever en del.. Spesielt minstemann,.

Jeg jobber 100%. Har veeeeldig sjeldent barnevakt til dem. Selv om besteforeldrene bor nært så tilbyr de seg aldri å passe/ha dem på besøk.. mannen prøver så godt han kan å hjelpe til, men de er så fryktelig mammadalter...

Jeg føler meg ganske sliten for tiden, og sliter samtidig med angst.. som gjør meg ekstra gåen..

Tenker det samme som deg - "bare de blir LITT større...!"

Tror og håper det kan bli litt bedre da, når de blir litt mer selvstendige... men hvem vet.....

Er ikke bare en dans på røde roser å få barn nei...!

[Gjest Sekretøsa]

Velkommen til småbarnslivet Jeg har bare 2 barn, men de krangler hele jævla dagen. Det er som at de ikke tåler hverandre, rett og slett. Og med en mann som jobber mye borte, og en unge som går på fotball og en som ikke er sosial overhodet, så lar det seg ikke kombinere så godt når det er fotball 3 ganger i uka og jeg må ha med begge to alene.

 

Og mine legger seg som regel uten tull, altså. Jobber jo selvsagt hver dag og, og jeg tar meg av henting, butikken, lage middag, ordne til selskaper, holde oversikt, drifte familien as og alt det innebærer...

 

Jah, jeg er sliten og jeg er IKKE redd for å si det!

 

Du er ikke alene, og det går over. Mitt tips til deg er å slutte å ha høye forventninger. Det er lov å ligge på sofaen på ettermiddagen når man er sliten, det er lov å kjøpe en frossenpizza en dag man ikke orker å lage mat...osv osv...

[Anonym bruker]

Legg de to eldste på samme rom. Da kan de forstyrre hverandre og få trøst av hverandre uten å hyle etter dere hele tiden.

 

"Kast" de eldste ut minst to timer hver ettermidag. Gjør det klart at de kan godt få sitte hele tiden på trappa og surmule, men de får ikke komme inn før om to timer så de kan like godt finne på noe selv. Mine kan godt bli sittende i 15 minutter, men så begynner de på noe.

 

Det er slitsomt med små barn og det er gjerne en lettelse å begynne på jobb slik at man slipper ungemas og ansvar i 8 timer hver dag. Ting blir bedre, men det er beintøft mens det står på. Barn skulle hatt en maksbegrensning på hvor mange ganger ordet "mamma" kunne brukes hver dag. 2000 ganger i døgnet ville vært en lettelse i perioder.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Dette innlegget kunne jeg ha skrevet selv,men jeg har bare 2 barn.

Jeg har også en kropp som ikke lystrer hele tiden og har en 5 åring og en på 11 mnd.

 

Han på 5 år prater fra han står opp til han legger seg. Det er konstant mamma,mamma, mamma,mamma,maaaammmmaa....

Blir gal av det av og til og han på 11 mnd har funnet ut at kl 01 på natta er en fin tid å våkne på og holde det gående i 2-3 timer for så å starte dagen kl 06.

 

 

 

Hadde noen fortalt meg at det var så tøft med barn skulle jeg ha tenkt meg godt om både 3-4 ganger til.. Noen ganger har jeg bare lyst til å stikke av. hehe

 

Jeg trodde før jeg fikk barn at jeg skulle bli den SUPER mammaen som fulgte de opp på alt, aldri ble sint,kjeftet og gledet meg over hver lille ting de gjorde. Men så ble det ikke!

 

Men jeg gjør så godt jeg kan og ungene mine er tross alt veldig heldig som har 2 foreldre som stiller opp på alle mulige måter for de og som elsker de høyt

 

. Er ikke alle barn som er så heldig. Så får de heller bare finne seg i at mamma er sliten til tider, at huset ikke er sterilt til en hver tid, at de får både boksmat og frossenpizza til middag fra tid til annen, som gleder meg til de skal legge seg og at jeg har litt kortere lunte til tider. Og det tror jeg de takler helt fint

 

Og jeg tror at her inne må man bare tro på seg selv og at det man gjør er riktig ellers så går man konstant å tror dårlig om seg selv og avgjørelsene man tar er gale, man må bare lukke øynene og ikke la seg påvirke så veldig av alt det negative her inne.

 

Klem:)

[Anonym bruker]

Legg de to eldste på samme rom. Da kan de forstyrre hverandre og få trøst av hverandre uten å hyle etter dere hele tiden.

 

"Kast" de eldste ut minst to timer hver ettermidag. Gjør det klart at de kan godt få sitte hele tiden på trappa og surmule, men de får ikke komme inn før om to timer så de kan like godt finne på noe selv. Mine kan godt bli sittende i 15 minutter, men så begynner de på noe.

 

Det er slitsomt med små barn og det er gjerne en lettelse å begynne på jobb slik at man slipper ungemas og ansvar i 8 timer hver dag. Ting blir bedre, men det er beintøft mens det står på. Barn skulle hatt en maksbegrensning på hvor mange ganger ordet "mamma" kunne brukes hver dag. 2000 ganger i døgnet ville vært en lettelse i perioder.

Huff håper du ikke gjør som denne dama over her. Kaste barna ut 2 timer hver ettermiddag. Helt ok å prøve å få barna til å like å være ute,men ikke under tvang, og iallefall ikke 2 timer. barn kan også være slitne etter en lang dag i barnehagen eller skolen. Kanskje de også trenger å slappe av på en anne måte enn å bli satt på trappa. Fy!!!!

[Anonym bruker]

Jeg kunne skrevet nesten det samme akkurat i dag!

 

Har to barn og eldste er inne i en fase med mye mareritt, dårlig søvn og masse våkenperioder på natta. Og han er egentlig en stor gutt! Natteproblemene går mye utover søvnen til meg og mannen, vi har også en baby som krever sitt om natta. Jeg jobber også fullt og har ikke mulighet til å hente meg inn på dagtid.

 

Siden gutten sover så dårlig for tida er han veldig grinete og vanskelig på dagtid. Det er jo akkurat da vi voksne burde vist hvor tålmodige vi kan være, men det er jo en ond sirkel der vi også er også trøtte og slitne og så blir det kjefting og dårlig stemning.

 

Vi har heller aldri barnevakt og tillegg bor vi i byen, så her er det absolutt ikke aktuelt å slippe ungene ut alene, en voksen er alltid med. Hele helga har kun dreid som om å få hjulene til iå gå rundt i familien.

 

Når jeg føler meg som en så dårlig mamma som jeg gjør nå, så føler jeg det hjelper å lese litt foreldrebøker. Da klarer jeg å se litt større på det, få perspektiv på ting, skille det viktige fra det ikke-viktige og hente inn gode tips til hvordan jeg må jobbe med egne tankemønstre.

 

Jeg kan jo ikke endre andre enn meg selv.

[Anonym bruker]

En sånn dag har jeg også hatt i dag.. Men etter at jeg leste "ditt kompetente barn "av Jesper Juul, og boken De utrolige årene, har jeg forandret MEG. Og dermed har jeg fått et bedre forhold til mine 3 unger og hverdagen inneholder ikke så mange friksjoner lenger. Jeg er roligere, mer tålmodig og har bedre løsninger på potensielle kranglesituasjoner. Dermed har det gått over all forventning i dag, selv om ungene har lekt med vann i stuen, det så ut som det hadde vært en skikkelig vannlekkasje... I mitt tidligere foreldreliv, ville jeg ha kjeftet så ørene flagret, men det gjorde jeg ikke, og det ble en god dag likevel..

[Katta_]

Legg de to eldste på samme rom. Da kan de forstyrre hverandre og få trøst av hverandre uten å hyle etter dere hele tiden.

 

"Kast" de eldste ut minst to timer hver ettermidag. Gjør det klart at de kan godt få sitte hele tiden på trappa og surmule, men de får ikke komme inn før om to timer så de kan like godt finne på noe selv. Mine kan godt bli sittende i 15 minutter, men så begynner de på noe.

 

Det er slitsomt med små barn og det er gjerne en lettelse å begynne på jobb slik at man slipper ungemas og ansvar i 8 timer hver dag. Ting blir bedre, men det er beintøft mens det står på. Barn skulle hatt en maksbegrensning på hvor mange ganger ordet "mamma" kunne brukes hver dag. 2000 ganger i døgnet ville vært en lettelse i perioder.

Huff håper du ikke gjør som denne dama over her. Kaste barna ut 2 timer hver ettermiddag. Helt ok å prøve å få barna til å like å være ute,men ikke under tvang, og iallefall ikke 2 timer. barn kan også være slitne etter en lang dag i barnehagen eller skolen. Kanskje de også trenger å slappe av på en anne måte enn å bli satt på trappa. Fy!!!!

Av erfaring så er det vel strengt talt ikke dagene de er på skole/i bhg som er de verste med tanke på mas osv. Og det er klart man kan ha de ute i 2 timer selvom de ikke vil. Enhver småbarnsmor vet jo at ungene ikke vil noen ting, så da må man jo bare "tvinge" de. Og det tar jo ikke lange tida før de faktisk finner på noe og har 2 fine timer allikevel.