Andre som føler seg ensom?

[Anonym bruker]

Jeg har i alle år slitt med det å skaffe meg venner. På skolen var jeg alltid 5 hjul på vogna, og de andre likte ikke meg fordi jeg var først ute med røyking og andre ting som skilte meg litt ut fra mengden.

De få vennene jeg har hatt, har jeg hatt i korte perioder, som noen mnd av gangen. Ender som regel opp med at de prøver seg på kjærestene mine, slenger dritt bak ryggen min eller andre triste ting.

 

Ble kastet ut da jeg var 18 år, (er 22 nå)fordi mamma og pappa skulle ha en ny baby i hus, og det var ikke plass til meg. heldigvis hadde jeg en så grei svigermor som sa ja til at jeg kunne bo hos dem.

 

jeg har vært sammen med kjæresten min i 4,5 år, vi flyttet 6 timer unna alle vi kjente, av diverse grunner. Jeg er ensom her jeg bor nå (Gjøvik), men der jeg bodde før var det heller ikke bedre, bortsett fra at det gikk an å fiske i sjøen, og jeg hadde en båt, som lettet litt på tankene om å ha venner å finne på ting med.

 

Ofte er det folk som sier de ikke har venner eller familie, men jeg har virkelig bare kjæresten min. Jeg har prøvd å ta kontakt med folk, jeg har blitt kjent med 2stk her borte, jeg har besøkt dem utallige ganger, men de syns det blir for langt å besøke meg, så det gikk bare en vei. Etter 1 år med slik oppførsel, trakk jeg meg sakte vekk fra dem, siden jeg ikke vil bli utnyttet, og kun brukt når de andre vil..

 

Syns også at de som har skikkelige venner, finner det gjennom skole. De vennskapene de fikk med hverandre på barneskolen, går ofte gjennom hele livet mer eller mindre.

 

Har heller ikke funnet noen venner gjennom jobb sammenheng. Har jobbet 6 forskjellige steder, noe via utplassering gjennom skole.

 

Selvom jeg har en kjæreste, så vil man jo gjerne ha en venninne man kan være med å finne på ting sammen med. Jeg har ikke barn, vi kan ikke få barn...

Så er vel derfor også savnet er ekstra stort etter å ha noen venner å snakke med, istedefor å være så mye aleine og være ensom og trist.

[Anonym bruker]

Ja, føler meg ensom av og til. Har partner og et nettverk, men kan føle meg alene allikevel. Fortvilet til tider. Ville fortelle deg at du ikke er den eneste.

 

Du forteller ganske mye om deg selv, skal ikke kommentere det så mye. Ville bare oppfordre deg til å finne noen nye plasser å være, nye fjes å treffe. Ikke tenke så mye på at du skal ha nye venner, bare prøve å omgå folk mere. Dra på treff med folk her fra bim eller dib, tren i treningssrudio, kor, fotball, arbeid frivillig i røde kors eller hva som helst. Jeg tror du ville funnet ut at det er ok å være aktiv, du ville være mer sosial, og kanskje snubler du over noen som du etter hvert kommer nærmere og blir venner med. Det fungerer så mye bedre å prøve noe sånt enn å fokusere på situasjonen slik den er nå og har vært.

[☆☆☆]

Fritidsaktiviteter kan være lurt, hva med å engasjere seg i røde kors eller andre organisasjoner, evt et politisk parti om det er et som passer for deg?

 

Håper du finner noen, det er vondt å være alene ufrivillig..