Flere som ønsker å starte på "ny runde"? Allerede...

[Mineto]

Jenta vår er ikke en gang et halvt år, men jeg ønsker så inderlig et søsken til.. før jeg går ut på dato. Fra før av har vi en nydelig treåring.

 

Vi er ikke såå gamle altså, men sånn ca i midten av trettiårene begge to, og vi vil så gjerne ha en liten ungeflokk nå, og ikke når vi er rundet førti. Ønsket vårt er dermed å få nestemann en del tettere enn sist.

 

Men.. Så er det dette med alt det praktiske. Fra to til tre barn.. Plassmangel, søvnmangel, tidsmangel, ny bil, nytt rom, nye utfordringer.. Flere å følge til barnehage og skole, til idrett og til venner.

 

Er det i det hele tatt noen som rekker å være trebarnsforeldre - slik man ønsker, slik man rekker å være forelder til kun to?

 

Og hvor slitsomt er det egentlig med to tette svangerskap? Hvor slitsomt er det for familiestrukturen - tærer det mye på alle forhold?

 

Er det kanskje best å prise seg lykkelig over de barna vi har fått og glemme det hele. For jeg føler meg allerede som jordens heldigeste jente. Kan vi være så heldige, en gang til..

 

Noen flere med meg, som har disse tankene angående et eventuelt nytt svangerskap? Allerede...

[Koala *g07*]

Hadde det ikke vært for at samboeren forlot oss, så hadde nok jeg og ville satset på en til nå. Er selv i starten av 30, men nå kan jeg nok se langt etter nr 3.

Men go for it! Om dere begge har lyst, så tror jeg ikke en tredjemann velter noe, men at det blir litt ekstra må man nok medregne!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Hei

 

Her er det 12,5 mnd mellom storebror og lillesøster. Det var ikke det vi valgte, men det ble slik, og vi synes det er toppers. Det skal sies at jeg har hatt 3 tette svangerskap (gravid i 2009, skulle hatt termin 2010 men mistet i uke 21, 2010/2011 og 2011/2012)

Tærte ikke så ille på kroppen, men ble LEI av å gå "evig gravid" som jeg kalte det. Det er jo hektiske dager, spesielt nå som samboeren er borte på jobb fra mandagsmorgen til torsdagskveld, og vi har ikke så mye tid sammen bare vi to. Men kunne jeg gått tilbake og valgt selv, så tror jeg nok ærlig talt det ville blitt slik uansett

[Mineto]

Så trist, Koala, at samboeren din har gått fra dere, en virkelig fortvilet situasjon.. Som jeg bare kan forestille meg. All lykke til videre, til deg og barna!

 

Kanskje jeg er redd for at et tredje barn " tipper det hele", ja, kanskje det er det.

 

For det vi har nå, her og nå, er så fint.

 

Og likevel, så skriker allerede kroppen etter nytt liv..

 

Barn og Engler; så godt at dere fikk to søsken tett etter at dere oppevde å miste et barn. Det må utvilsomt være noe av det verste som kan skje. Er dere "ferdig" med barneflokken eller ønsker dere flere? Vi har tidligere mistet i uke tolv (kan selvfølgelig ikke sammenlignes..). Og jeg føler at den opplevelsen satte spor.. Fikk i utgangspunktet tanken om at "alle barn som ønsker å komme" er velkomne til oss...

 

Vel, det blir spennende å se hva vi finner ut av;-) Alt er jo heller ikke opp til oss!

[81-Mamma<3<3]

Vi har to som deg. 1/2 og 21/2. Kommer til å prøve på nr 3 slik at det blir to år i mellom der også. Det kan jo gå lenger tid, hvis det ikke klaffer med en gang. Men vi håper på 2 år mellom 2-3 også. Siden jeg sliter med bekkenløsning enda er det uaktuelt med tettere! Klart det kan bli tøft i perioder. Men har aldri hørt om noen som har angret på barn de har fått