En treårings dype bekymringer

[Gjest amandine]

De har visst dypere samtaler enn man ofte tror.

Kamikazebarnet sin bestevenn har akkurat fått skilte foreldre, og dette har tydeligvis vært oppe til diskusjon høyt oppe i et tre eller deromkring.

I går kveld gråt han sine modige tårer på vegne av kompisen, " men mamma, Ole (for eksempelets skyld) har ingen familie lenger!!"

Ingen av mine forsøk på lindring hjalp,gutten er helt fortvilet på vegne av sin beste kompis.

Og så jeg som trodde de snakket om traktorer og guttefaenskap. Små fine empatiske menn på gang.

[Gjest sug lut]

Å, sÅ usigelig trist.. for det er jo faan sÅ stusslig og helt umulig Å se der og da at i *beste* fall kan det bli helt greit...

[Babykilo]

Uff... :-(

[Gjest amandine]

Jeg vet jo godt at i nevnte tilfelle er det et klokt valg med skilsmisse, faktisk, og noen ganger er det jo bare sånn det er. Men jammen er det tøft når verden ikke lenger er enkel og svart/hvit. Men jeg slutter ikke å være overrasket over hvor dype samtaler to tre år gamle gutter har;-)

[Mor Løvehjerte]

De er kloke, emaptiske små mennesker allerede som 3-åringer. Det vet jeg av erfaring. Vesla på 3 år hadde et emosjonelt øyeblikk på sengekanten, hvor hun brøt ut i gråt og savnet bestefar som hun aldri har møtt, siden han døde 14 år før hun ble født. Hun var helt utrøstelig, tårene formelig spratt og hun klamret seg rundt halsen på pappaen, mens hun hulket at hun ville ha bestefar her. Bestefar er min pappa, så det er litt sårt, samtidig som jeg kjenner at det er litt godt med en sånn unge også.