Kløp sønnen min i dag...

[Anonym bruker]

Min lille 3 1/2 åring har begynt å klype og slå, masse. Dette har holdt på i noen uker og vi har prøvd alt for å få ham til å slutte (han gjør det kun på de han er helt trygg på, litt pappa, men mest meg!).

 

I dag ble jeg så lei at jeg sa: Hvis du klyper meg en gang til nå så klyper jeg tilbake.

 

Som sagt så gjort... har helt vondt i magen etterpå... men han har ikke kløpet etter det...

[Gjest marmeladen]

Det skjønner jeg godt du gjorde, samtidig som du vet like godt som jeg at det ikke er riktig.

[Anonym bruker]

Min lille 3 1/2 åring har begynt å klype og slå, masse. Dette har holdt på i noen uker og vi har prøvd alt for å få ham til å slutte (han gjør det kun på de han er helt trygg på, litt pappa, men mest meg!).

 

I dag ble jeg så lei at jeg sa: Hvis du klyper meg en gang til nå så klyper jeg tilbake.

 

Som sagt så gjort... har helt vondt i magen etterpå... men han har ikke kløpet etter det...

 

du vet jo tydeligvis at det ikke er riktig. så håper for din egen del at du ikke gjør det igjen.

[Anonym bruker]

Nei det gjør jeg garantert aldri igjen! Men er så lei av å bli kløpet og slått... han gjør det jo ikke fordi han er sint heller, men fordi han synes det er gøy!

 

HI

[Anonym bruker]

Kan jo være gutten din har fått seg en lærepenge nå da. Jeg sier ikke det var riktig å gjøre, men jeg forstår godt at det var fristende.

 

just saying....

[Anonym bruker]

Min hadde en sånn periode i 2-3 års alderen. Da barnehagepersonellet lurte på om de kunne få knipse barnet på fingrene sa jeg tvert NEI.

 

Her gikk det over av seg selv etter en liten periode, og det eneste jeg gjorde, var å gang på gang, ta bort hånden og si NEI, funket det:)

[LillaGorilla♥♥]

Det er jo litt dumt å lære ungen at noe ikke er lov, for så å gjøre det samme selv?

[Anonym bruker]

Tja... jeg lærer ham at det ikke er lov å klype, men at hvis man klyper nok ganger klyper man tilbake... er nok faktisk sånn livet er...

 

Men ja... det var idiotisk av meg, gjort i desperasjon etter mange søvnløse netter...

[Anonym bruker]

Min hadde en sånn periode i 2-3 års alderen. Da barnehagepersonellet lurte på om de kunne få knipse barnet på fingrene sa jeg tvert NEI.

 

Her gikk det over av seg selv etter en liten periode, og det eneste jeg gjorde, var å gang på gang, ta bort hånden og si NEI, funket det:)

 

Spurte virkelig barnehagepersonellet om det?? Jeg er dypt sjokkert! Snakket du med styrer om dette? Spurte de virkelig om tillatelse til å fysisk mishandle ditt barn? Jeg er virkelig rystet. At det går an. Jobber selv i barnehage, slikt skal bare ikke forekomme. Jeg hadde gått videre med dette, helt uhørt.

[Anonym bruker]

Vet om en familiebarnehage som sleit med biting. Så begynte de ansatte å bite tilbake, ikke så hardt, men hardt nok til at de kjente ubehag. Vet ikke om de fikk bukt med problemet men jeg synes uansett det er helt feil.

 

Skjønner godt at du gjorde det du gjorde, og du gjør det nok ikke til en vane så ikke tenk på det. Ville vært mer sjokkert om dette hadde blitt til en vane for personalet i barnehagen å gjøre...

 

PS: så forresten for ikke lenge siden, i åpen barnehage, ei som åpenbart ga et lite klaps på hånda til barnet sitt når han gjorde noe som var galt, han var i ferd med å ta andre barns leker når han fikk klapset på fingrene/hånda (minst to ganger i løpet av et par timer). Sjelden man ser slikt i dag, men må si jeg ble overrasket og målløs for å være ærlig.

[Soveposen]

Det er jo litt dumt å lære ungen at noe ikke er lov, for så å gjøre det samme selv?

 

Hmm.. Sier ikke at det er riktig, men det å vise barnet at det faktisk gjør vondt sånn at han skal forstå HVORFOR han ikke skal gjøre det, kan Jeg kanskje forstå.. Men da må en jo forklare hvorfor en selv gjør det også (ikke handle i affekt).

[Musemorbr /]

Uffda. Det er litt sånn dyreoppdragelse det. Hunder biter ungene i ørene for å få skikk på dem. En oppdretter jeg kjenner biter hundene i ørene. Dette blir liksom litt på samme måte, bare veldig feil når den som mottar smerten er et barn. Ofte lærer barn "aldri" og man blir drit lei, men man må bare fortsette. Om man vil at barnet skal forstå at det faktisk påfører smerte tror jeg heller jeg ville startet med å minne på om klipingen når barnet slo seg. Under trøst si at "uff det var visst like vondt som når du kliper mamma. Det er ikke noe gøy å ha vondt. Vi må være forsiktige og gode med hverandre." Håpe at barnet ser sammenhengen etter hvert, og minne om det om det klipes igjen.