Søker erfaringer med to tette! :)

[Ms.Smith]

Jeg har en jente på 8, og en aktiv baby på 6mnd. Nå har vi snart lyst å prøve igjen! Om vi prøver i år vil det bli ca 1,5 år mellom de to yngste. Om vi venter til neste år blir det ca 2,5 år mellom de (Jeg har lyst på en vårbaby neste gang...). Erfaringer med dette?

 

Hun på 8 er kjempeflink "barnevakt" og hjelper meg masse. Babyen på 6 mnd er veldig enkel, gråter svært sjelden, aktiviserer seg selv mye (da hun allerede kan både krabbe og reise seg) og sover godt.

Dette kan jo selvsagt endre seg over tid, men er dagens status

 

Hva ville DU gjort?

[Håpet ble virkelighet!]

Har ikke kommet så langt, men er gravid i fjerde måned og har ei datter som fylte 1 år nå i mai, så her blir det akkurat 1,5 år imellom barna. Var ikke helt planlagt at det skulle skje allerede nå, jeg tenkte å prøve til høsten, men allikevel en koselig nyhet!

 

Vi måtte ha 5 forsøk for å få nummer en så det er sånn sett godt at det skjer litt av seg selv denne gangen, dersom alt går fint frem til november da!

 

Eneste betenkligheten jeg har, bortsett fra at det sikkert blir travelt er at jenta vår ikke får være "minstemann" så lenge og hvordan hun reagerer på å blir storesøster så tidlig, satser på at det går fint!

 

Er vel ikke noe fasit på hva som er riktig, men jeg er også nysgjerrig på andres erfaringer! Lykke til med valget ditt/deres Ms Smith!

[M-M-M-mamma]

Jeg har heller ingen erfaringer å komme med, men har nå 3,5 uke igjen til termin med nr. 2 Vår skjønne datter er 14 mnd nå så blir 15 mnd mellom døtrene våre :) Gleder oss veldig nå, men må ærlig innrømme at det har vært litt opp og ned i svangerskapet pga dårlig samvittighet for at de blir så tette :/ At hun ikke får være alene lenger, men så tenker jeg at nr 2 får jo aldri være alene Hehe..hun i magen bekymrer jeg meg ikke for, men hun vi har fra før av Det har nok vært litt mer slitsomt å gå gravid denne gangen og er ikke så gøy nå når magen er stor og i veien og hun vil leke eller bæres :/ Men nå bare gleder vi oss! Alt begynner å bli klart :) Hun på 14 mnd klatrer oppi vippestolen og bagdelen av vognen (som står på gulvet foreløbig) og sier baibi *smelt* Hun skjønner nok ikke mye, men har roet meg med at dette skal gå fint Fortsette rutinene vi har så ikke det blir så mye nytt for henne Blir dobbel kos og lykke (i tillegg til styr og stress). Verre er det at jeg kvir meg til å føde! Men ut må hun jo Lykke til med valget

[moyomoyo]

Det er akkurat 1,5 år mellom mine, og jeg kan ikke se noen ulemper ved den avstanden! Ting har gått overraskende greit, syns jeg. Vi hadde tenkt at sjalusi kom til å bli et tema etter fødsel, men jeg tror det at de krevde så vidt forskjellig oppmerksomhet fra oss gjorde det enkelt å please begge.

 

I begynnelsen var eldste den flinke som kunne alt bedre enn minste, men nå jevner det seg ut og det meste av tiden er de ganske jevnbyrdige i leken. Forskjellen er så liten at yngste er en interessant lekekamerat for eldste. Det er lett å få organisert både aktiviteter og praktiske gjøremål, siden behovene er såpass like. Så jeg anbefaler gjerne to tette!

[Kloden]

Hei! Jeg har erfaring med mine to tette:)

 

Det er 18 måndter mellom mine to jenter - og jeg vil igrunn ikke anbefale så tette av noen få grunner;

 

Eldstejenta vår har alltid vært selvstendig og sterk - men da jeg gikk gravid så begynte det å "skjære seg " litt. Jeg kunne ikke løfte henne de siste måndtene - noe som hun synes var veldig vondt. Hun ville gjerne bli båret litt rundt av mamma. Jeg var også veldig mye sliten - så jeg sov en hel del, og det ble jo slik at pappa tok mye av tiden med eldstejenta da. Dette har jeg også tenkt har vært litt sårt for henne.

 

Da sistemann bestemte seg for seteleie, var keisersnitt den eneste utveien da hun var såppass stor. Dermed ble det ennå seks uker der jeg ikke kunne løfte og bære på vesla som hun så gjerne ønsket. Det var både trått for meg og for henne. Det var veldig vondt å måtte "forsake" tid med eldstejenta fordi jeg var sliten etter våkenetter eller bare måtte bære rundt på babyen fordi det måtte til. Måltidene ble også slitsomme, da babyen krevde mye oppmerksomhet - og mamma ikke "kunne være med" som før.

 

Da hun skjønte at mikro ikke hadde så mye å "bidra med" så begynte søskensjalusien for fullt. Hun brukte alle "knepene i boka" - som å være "slem" og å være "umulig" for å få oppmerksomheten. Det var tydeligvis ikke lett for henne å se en slik liten klump få så mye av mammas tid og oppmerksomhet. Vi forsøkte alt vi kunne å gi eldstejenta max oppmerksomhet, men det var ikke godt nok, tror jeg.

 

Først nå - 10 måndter etterpå, så kan hun forsøke å leke litt med søsteren sin uten å bli "slem". Jeg skjønner jo at det er kjedelig at det lille vesnet ikke kan leke som storesøster vil - men dette er vanskelig å forstå for ei aktiv jente på to år. Dermed får minsten gjennomgå. Klyping, biting, dytting er bare fortegn. Hun vil gjerne løfte, ligge oppå og hale og dra i søsteren sin ved enhver anledning. Det er mye irettesetting hjemme - noe som er slitsomt for alle parter.

 

Jeg synes alikevel det er positive ting- minsten er fryktelig opptatt av søsteren sin, - hun vil gjerne være der hun er og er også en veldig selvstendig liten frøken. Hun elsker søsteren sin, og det er så deilig nå når de finner mer og mer "tonen".

En annen ting er at de er så tette at de sannsynligvis vil leke veldig godt sammen. Jeg er jo også glad for at jeg er "ferdig med" småbarnstiden snart - da minsten jo blir smårolling snart. Jeg ser allerede nå at de vil ha svært mye glede av hverandre.

 

Vi har lyst på et tredje barn, men det er ikke snakk om å begynne så tidlig, selvom det på en måte også frister..

En annen ting er jo dette med foreldrepenger og svangerskapspermisjon. Med mindre du kjører rett på etter siste fødsel, så "må" du jo ut i jobb i minst seks av de siste ni måndene for å være berettiget noe støtte. Da må vel sannsynligvis minstebarnet i barnehage straks rundt ett år. Jeg synes det er for tidlig å sende en ettåring i barnehage - sett i lys av våre erfaringer. Jeg tror nok eldstejenta hadde hatt gåodt av å være hjemme med meg litt lenger - selvom det virket helt i orden da.

 

Det er slitsomt, men veldig moro også. To bleiebarn, våkenetter etc.

 

Det blir helt sikkert flott uansett hva du velger - men det er også grunner til å utsette et halvår/ett år. Ikke glem at det er en stor belastning på kroppen å få to så tette.

 

ønsker deg lykke til med valget uansett!

Mvh

C.

[M-M-M-mamma]

Man må ikke i jobb for å få spart opp igjen til foreldrepenger da permisjon nå blir beregnet som arbeid

[Håpet ble virkelighet!]

Ja, så lenge man har fast jobb får man jo foreldrepenger, uansett om man er i permisjon, er sykemeldt etc. Jeg startet jobb igjen i mars da pappa`n nå har 14 ukers pappaperm. Og alle disse ukene de har tilbragt sammen har gjort datteren vår til ei skikkelig pappajente, så selv om det kan være sårt for meg at jeg er sliten og kvalm og ikke har like mye overskudd til henne alle dager vet jeg jo at hun ikke lider av den grunn... Hun er også selvstendig og lite "kosete" - altfor opptatt med å oppdage verden rundt seg.

 

Hun starter opp i barnehage i august når hun er 15 måneder og jeg håper hun finner seg til rette og trives der før babyen kommer, da får hun en arena som er sin og hvor hun får utfolde seg. Vi har vært litt bortskjemte med at datteren vår har sovet hele natta siden hun var 5 måneder gammel, kan telle våkenettene vi har hatt på en hånd, blir vel et sjokk om nestemann er helt anderledes...?!

 

Ser at det kan bli ekstra utfordrende med bekkenløsning, KS etc. Men da får jeg evt tåle at pappaen og besteforeldre står for hovedkosingen av nr 1. Jeg fyller 38 år til høsten så jeg kunne uansett ikke ventet for lenge med nr 2 føler jeg. Er optimist av natur og satser på at det går fint, de som får flere på en gang får det jo til også på at vis...

[*Lille Persille"]

Vi har 1 år og 11 mnd mellom våre to første og 1 år og 10 mnd mellom minsten og den mellomste og det er kjempefint! De har så utrolig stor glede av hverandre. Go for it!

[bittelill]

Vi har 20 mnd mellom våre to, gutt først og så jente. Min erfaring er at det er helt supert tiden da minste var mellom 7 mnd og et og et halvt år var ganske slitsom, da minste ble veldig mammadalt ettersom det ofte ble til at vi delte oss slik at pappa tok største og mamma tok minste. Da hang hun på meg konstant, uansett hvor vi var.

 

Jeg syns på mange måter det var greit at jeg var littsliten i graviditeten på slutten, for da ble ikke overgangen til at pappa måtte ta seg mer av eldstemann fullt så stor da babyen kom.

 

Nå er de 2 år og nærmere 4, og de leker sammen mer og mer og er bestevenner med jevne mellomrom:) nå er det pur lykke å ha to tette som utforsker verden sammen, leker sammen på lekeplassen, to man kan sende i stuen etter en hektisk middag slik at mamma og pappa kan få litt pratetid og to som kan leke sammen på kjedelige voksensammenkomster med middag osv. De har STOR glede av hverandre, selv om de krangler litt innimellom også så klart. Vi er så fornøyd medmenneske to tette at vi venter nr 3 når som helst, selv om den ikke blir like tett, så vil den forhåpentligvis henge med på de to andre om et par- 3 år

 

Konklusjon: Slitsomt den første tiden, men absolutt verdt det! I alle fall hvis du har en mann som også er flink til å trå til.

 

 

 

 

[L Y K K E]

Vi har 24 mnd mellom våre. Det har fungert utmerket. Det vil kanskje være en litt travel periode, men det blir det vel uansett om man venter litt eller ikke.

 

Anbefaler tvillingvogn. Det gjør det praktiske mye enklere.

 

Just go for it:)

[Kloden]

Ja,det stemmer vel det ja. Svangerskapspermisjon blir regnet inn som arbeid! Fantastisk! Nei da er jo det problemet løst!

Eldstejenta var mest med pappaen sin mot slutten av min graviditet også - og det er ingen tvil om at det var fabelaktig for begge to - de kom så mye nærmere hverandre! Men alikvel var hun veldig opptatt av meg- og det var sårt at vi ikke kunne være så mye sammen som før.

 

Apropos Lykke, sin kommentar om tvillingvogn - DET har vært helt fantastisk å ha! Snakk om smart oppfinnelse! VI har en TFK twinner twist duo - som vi bare er ultrafornøyde med. Jeg har rett og slett ikke n_o_e å utsette på den vognen, bortsett fra litt klumsete plass under. Men det løser seg hver gang. Jeg lovpriser denne barnevognen rett som det er der jeg går å triller Hadde jeg hatt råd til å kjøpt en heelt brand new så hadde jeg sikkert vært helt i spinn. Min kjøpte vi brukt - så vi sparte en 6-7000 kr...

 

Lykke til!

[MammaTilToTette + spire]

Jeg har litt i underkant av 1,5 år mellom nummer 1 og 2. Det har til tider vært krevende da barna har vært en del syke, men når jeg ser hvor stor glede de har av hverandre så er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk de så tett. Angrer ikke! Nå er nummer 3 på vei så her blir det 3 barn i underkant av 3,5 år

[2skjønnasser]

Jeg har 23 mnd mellom de. En fordel er jo at han elste forstod omtrent alt jeg sa. Bare ett skoleår mellom de ville jeg ikke ha, den eldste blir liksom ikke eldst. Har erfaring med det selv.

Han eldste skal få ov til å være eldst.