Babyen min er sint hele tiden....

[Anonym bruker]

Hun er 10 mnd gammel, og har vært sint og gretten siden hun var rundt 3 mnd. Lege, helsesøster og kiropraktor har sjekket henne, og det er ingenting galt.

 

Hun er sint når hun våkner,sint når hun skal sove, sint ved bleieskift, sint ved av/påkledning, sint når hun skal tørkes etter bading, sint hver gang hun skal spise/drikke, og sint ved tannpuss. Sint, sint og sint...

Hun hiver seg bakover, spenner kroppen i en bro, hyler konstant og sparker hardt med bena, så hardt at jeg faktisk har fått blåmerker når hun har truffet meg. Hun gir seg ikke heller...

 

Sånn er rutinene hennes: (ca, det varierer jo litt innimellom når hun våkner)

Kl 7.30 Våken, morgen stell og frokost.

8.30 lek,kos,sitte på fanget,lese o.l

11. Bleieskift og sove.

11.45 våken.

12. lunsj.

12.30 lek o.l

15. middag

15.30 bleieskift og sove

16.30 våken, lek o.l

17.30 flaske med melk

18.30 kveldsmat,

19 bading, kveldstell

19.30 kveldskos, sang, sove

20 sovnet for kvelden.

 

Skifter bleie ved behov i tillegg såklart.

Ved alle disse tingene er hun sint. Spiller ingen rolle om vi er hjemme, borte, har besøk, er alene, tv/musikk av eller på, vogn, bilkjøring, tur... Hun er sint uansett...

Jeg begynner å bli ganske sliten nå etter 7 mnd konstant med sinnet hennes, jeg har prøvd avledning, "overse" at hun er sint og fortsette som vanlig, prøvd trøst, kos, roe ned, avbryte det vi holder på med... Spiller ingen rolle uansett...

 

Er det noen som kjenner seg igjen? Jeg føler meg som en levende død, og når hun endelig har sovnet for kvelden, har jeg lyst til å sove, men så fort jeg lukker øynene kommer det masse teite tanker som "hva gjør jeg galt, jeg er verdens dårligste mor o.l". Jeg trenger sårt råd, for jeg forstår virkelig ikke hva det er hun er så sint for. Hun er med meg på det jeg gjør, rengjøring, handling, personlig stell. For om hun ikke er med, så hyler hun og blir sint. Hun "hjelper til" når jeg driver med noe, som at hun leker med en klut når jeg vasker, eller kaster klærne sine rundt når jeg sorterer skittentøy. Det syns hun er moro. Lekene sine biter hun bare på, hun leker ikke med de, men det er hun kanskje for liten til ennå. Vi kan f.eks trille ball, men det er bare gøy i et par minutter, så blir hun sint igjen. Hun kommer seg rundt selv ved å åle seg rundt, "krabber" med det ene benet, setter seg opp selv, og drar seg opp i stående når hun finner noe trygt å holde i, så det er ikke det at hun ikke kommer frem heller. Hun syns også det er moro å bade. Men det kan hun jo ikke gjøre hele dagen.

 

Har dere noen råd, så er jeg evig takknemmelig, for jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for at jenta mi skal ha det bra.

På forhånd takk

[Anonym bruker]

Hva mener du med at hun krabber med det ene benet?

Hvordan er avførigen? Hard i magen?

Det trenger ikke å være noenting, jeg har selv ei frøken vil ikke på 2.5 år.

Hun spenner ifra ved påkledning, bleieskift osv...

Hun er sånn i bhg også, men ikke sint hele tiden som jenta di.

 

Hun har en eldre bror og en tvillingbror de er hennes rake motsettning, og takk for det.

Hadde blitt gal av 3 med hennes tempramet.

[Anonym bruker]

Hun krabber ikke skikkelig på knærne, bare med det ene benet, så jeg vet ikke hva jeg skal kalle det... kryping? Hmmm...

 

Avføringen hennes er helt normal. Daglig.

Ble det lettere når din lærte å prate litt?

 

HI

[Anonym bruker]

Kan være det hjelper når hun kan gå og prate.

Jenta mi nærmer seg 3 år, og er sta som et esel.......

[butt]

Uff, dette hørtes ikke enkelt ut. Det trenger ikke være noe galt, og du gjør nok ingen ting galt, kanskje hun bare har temperament? Eller at det blir lettere for henne når hun kan snakke/gå? Min bror var fryktelig sint som liten. Var sint for alt, rasende. Dengte hodet i gulvet i sinne, uten at det feilte ham noe eller at min mor gjorde noe galt. Han er i dag den roligste av alle oss søskenene. Veldig trivelig, blid, fornuftig, kan ikke huske sist jeg så ham sint sist, han har lært seg å beherske seg mener han selv.. Har egentlig ingen råd til de desverre, men kanskje det hjelper å tenke på at det ikke feiler henne noe og du ikke gjør noe galt?

[Gidder ikke!]

Ikke fordi det hjelper deg noe, men det var nesten godt å lese at noen har det "verre". Fikk nemlig nr 2 for snart 11 mnd siden og hun er 10 hakk mer "vanskelig" enn storebroren. Blir helt svett til tider!

 

Storebror var sjelden frustrert og fant seg i det meste, gråt faktisk så sjelden at jeg begynte å lure på om det var normalt, hehe. Blid og fornøyd og veldig enkel å ha med å gjøre.

Så fikk vi ei lita bråkebøtte

 

Hun er heldigvis ikke sint hele tiden, men hun sier i fra! Hyler for den minste ting, blir veldig lett frustrert og klager/sutrer en god del. Vil stort sett ikke det jeg vil og jeg føler dermed at jeg må kjempe mye mer med henne.

Skjønner godt at du blir sliten!! Min lille hissigpropp er heldigvis like mye en solstråle, jeg hadde blitt vanvittig lei om det kun var sinne hele tiden.

 

Jeg har dessverre ingen rÅd til deg, bare masse sympati!

Jeg er helt sikker på at du er en bra mamma, at det ikke er noe du gjør feil som gjør at hun er så sint. Du mÅ rett og slett slutte å ta sinnet hennes personlig.

Det kan godt hende at det er personligheten hennes som er sånn, at ting rett og slett føles tøffere for henne enn for andre, hvem vet?

Men det kan jo også være ting som plager henne, det er jammen ikke lett å forstå seg på disse små alltid.

 

Vet ikke jeg altså, men jeg tviler ihvertfall på at du er årsaken til frustrasjonen hennes !

 

 

 

[Anonym bruker]

hun er sikket konstant sulten!! kjenner 2 som hadde samme problemet og det ble helt bra da de begynte å gi mere mat..

[Anonym bruker]

High need baby?

http://www.askdrsear...-high-need-baby

 

 

Det andre jeg tenker er at hun kan ha vondt ett sted selv om legen ikke kan finne noe? Jeg ville prøvd å gi paracet el.l.smertestillende en dag, etter maxdoseringen på pakken. Om hun er mindre sint med smertestillende så hadde jeg oppsøkt legen igjen.

[Anonym bruker]

Tror jeg ville innført et mellommåltid til på morgnen og et på ettermiddagen.

 

 

Har du prøvd å fjerne en del av lekene, slik at de få som er der må utforskes skikkelig. Kanskje hun kjeder seg.

 

Ellers kan du lese litt om utviklingssprang. Mange babyer blir sure og gretne når det skjer ting, eller skal til å skje noe i utviklingen. Feks kanskje hun er frustrert for hun får ikke til krabbingen skikkelig.

[Gidder ikke!]

High need baby?

http://www.askdrsear...-high-need-baby

 

Det andre jeg tenker er at hun kan ha vondt ett sted selv om legen ikke kan finne noe? Jeg ville prøvd å gi paracet el.l.smertestillende en dag, etter maxdoseringen på pakken. Om hun er mindre sint med smertestillende så hadde jeg oppsøkt legen igjen.

 

 

 

 

Jeg tenkte også på high need baby da jeg leste innlegget ditt, HI.

Verdt å lese om?

[*Yuna*]

High need baby?

http://www.askdrsear...-high-need-baby

 

Det andre jeg tenker er at hun kan ha vondt ett sted selv om legen ikke kan finne noe? Jeg ville prøvd å gi paracet el.l.smertestillende en dag, etter maxdoseringen på pakken. Om hun er mindre sint med smertestillende så hadde jeg oppsøkt legen igjen.

 

 

 

 

Jeg tenkte også på high need baby da jeg leste innlegget ditt, HI.

Verdt å lese om?

Min jente er også slik.. Det ble bedre da hun ble 1,5 år og enda bedre da hun fylte 2. Hold ut Hun er fortsatt et krevende barn og jeg har til tider lyst og rive av meg håret i frustrasjon, men det hjelper og tenke på at det går fremover.

[Anonym bruker]

Har samme greia her. Trodde det hadde rabla for meg førsteåret.

Hun er fortsatt intens, men det er bedre nå. Første året var verst. Så ble det litt mindre ille det neste året, så ble det faktisk litt ok;)

[Anonym bruker]

Jeg ville kanskje prøvd å gi mellommåltid, som for eks fruktpurre, youghurt osv. I tillegg ville jeg tilbydd drikke mellom måltidene (om du ikke alt gjør det). Når du skifter bleie eller kler på så kan det være lurt å avlede med en leke. Det er ikke uvanlig at de biter/spiser på leker i den alderen.

 

Dette er noen av tingene jeg har gjort, som har hjulpet på jenta mi. Som også har vært en liten sinnatagg.

 

Håper du finner ut noe som hjelper.

[Anonym bruker]

Hei flotte damer, og tusen takk for svar.

Jeg har nå lest nøye igjennom linken, av 12 punkter er det bare nr 4 babyen min ikke samsvarer med. Hun vil nemlig ikke ha mat.

Dette var nesten skremmende å lese!

 

Jeg tilbyr både frukt, fruktpuré og yoghurt som to mellommåltider, men det er bare en sjelden gang hun vil ha det, derfor tenkte jeg ikke på å skrive det opp i rutinene hennes. Drikke tilbyr jeg henne jevnlig, men hun er ikke videre interessert i det heller, uansett hva drikken er, og uansett om det kommer i flaske, tutekopp, glass, vanlig kopp, vanlig flaske o.l. Eneste jeg får henne til å drikke er nan til frokost, før grøt, og nan før kveldsmaten. Til måltidene drikker hun kanskje 3-4 slurker med vann/nan/babysaft.

 

Jeg har også prøvd få leker, og mange leker, men alt hun får og får tak i selv går rett i munn, så jeg har tenkt at det er for tidlig ennå at hun leker på en annen måte.

 

Under stell har hun alltid noe å leke med/undersøke. Forskjellige ting, og ofte ting hun ellers aldri får holde på med. Men hun hyler,sparker og er illsint likevel.

Nå som jeg er gravid igjen, er jeg livredd den sparkinga, for hun treffer meg ofte i magen, derfor har jeg nå begynt å stelle på stellematte på gulvet, slik at jeg kan sitte ved siden av henne istedet. Det har ikke hjulpet.

 

I linken leste jeg at man ofte med high-need-baby kan merke det allerede i fosterstadiet. Der kjente jeg meg også veldig igjen. Hun sparket og bokset så jeg fikk vondt og ble utmattet. På slutten ble jeg satt i gang før termin, da jeg rett og slett ikke klarte mer smerte og mangel på søvn.

 

Hun sover heldigvis hele natten, foruten om kanskje (gjennomsnitt) 1 natt i uka hvor hun tydeligvis har drømt. Da våkner hun og gråter sårt, men roer seg raskt med trøst når jeg tar henne opp og holder henne tett inntil meg.

 

Jeg skal lese igjennom linken igjen når jeg er litt mer våken, så jeg er sikker på å ha fått med meg alt.

Men hvordan skal jeg holde ut? Jeg vil så gjerne det beste for jenta mi, jeg ønsker av hele mitt hjerte at jeg kunne forstå. Men etter en hel dag, når hun er i seng da, så er jeg så sliten og frustrert og fortvilet at jeg fint kunne løpt rett på veggen tror jeg.

Livredd for nesten alle andre enn meg, pappaen og en onkel og tante er hun, så avlastning blir vanskelig selv for kun en time eller to da mine søsken bor langt unna og er travelt opptatt med sitt eget. Og når hun har det sånn vil jeg ikke levere henne i barnehage heller, for jeg syns for det første hun er for liten, og for det andre så utrygg og usikker at jeg er redd det vil forværre hele greia.

Nå blir hun snart 1 år, noen av dere sier deres barn begynte å bli litt bedre da. Det er et par mnd bare, så jeg skal jo holde ut så klart, men noen tips og råd hadde gjort seg :-)

 

Igjen, tusen takk for alle svar!

 

Klem til dere alle fra sliten HI

 

 

[Anonym bruker]

Det løsner som regel litt når ungen blir litt mer mobil. (Det gjorde det i alle fall med ungen min) - som var på samme måten som din - high need, men sov stort sett hele natten og ville ikke ha mat.

 

Jeg tror barnet var frustrert fordi hun ikke fikk formidlet hva hun ville - eller gått dit hun skulle. (Dette bunner nok ut i at jeg har (sikkert som deg) et ekstremt utålmodig barn:)

 

Hun er "VELDIG" i alt. Veldig blid når hun er blid og veldig sint når hun er sint. Litt sydlandsk temperament;)

Jeg hadde ikke sett så mørkt på dette med barnehage. Den biten taklet barnet mitt flott, og var visstnok mye lettere å håndtere der. Hun var rundt året da hun begynte.

Hissig er hun fortsatt, men det går mest ut over de nærmeste.

Det er bare å holde ut. Sett grenser og vær bestemt - så får hun bare hyle. Hun må i alle tilfeller ikke lære seg at hyling gjør at hun får det som hun vil:)

 

Jenta mi er snart 3 og har episoder daglig, men det er på ingen måte slik det var førsteåret:)