Hvordan fortalte du barnefar at du var gravid?

[Anonym bruker]

Gjorde du noe spesielt ut av det? Hvordan reagerte barnefar da han fikk vite at han skulle bli pappa (husker du hva han sa)?

[☆☆☆]

Jeg ble gravid med prøverør, så det kom ikke ut av det blå. Jeg ringte han og sa at testen var positiv, og han og ble litt satt ut...

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Første gang jeg var gravid var jeg i sjokk modus, var blitt fortalt jeg var steril, så at jeg var gravid var vanskerlig å oppfatte. Vi hadde i tillegg kun kjent hverandre i ca 2 mnd på den tiden.

Han kom hjem til meg, fant meg sittende på kjøkkenet og stirre, spurte hva somvar i veien med meg, eneste jeg klarte å si var "jeg er ikke gravid, det er jo ikke mulig!" Snakk om å overlevere nyhet lisom Han tok det med godt mot da, satte seg rolig ned og pratet med meg om det, når jeg fortalte at jeg liksom var steril, så forsto han meg godt

 

Andre gangen jeg var gravid, så var det planlagt, da sto vi begge to og trippet mens vi ventet på resultatet på testen, var full jubel fra begge to <3

 

3 gangen var derimot nok et sjokk, var ca 4-5 mnd siden fødselen, jeg hadde startet å føle meg uvell, tenkte at det bare var hodet mitt som tullet med meg, så jeg tok en test (siden vi hadde hatt uhell med kondom og jeg tok angrepille) når samboeren kom hjem, så kom jeg ut til han og kvitret ut at det var vel snart på tide å tenke på nr 2 (mistet første gangen) han lo og sa jeg var veeeldig morosam. Overrakte han 2 tester som sto "gravid" på, kan tro han fikk et sjokk Men det tok oss vel ikke mer enn 3 minutter før vi ga hverandre en gledens klem og startet å snakke om at det hele passet perfekt :-p

[Anonym bruker]

Tja, fortalte og fortalte fru blom. Vi var veldig sammen i prosessen. Det var han som hadde kjøpt graviditetstesten til meg. Jeg sendte vel en sms om at den var positiv. "Ta en til" svarte han.. he he.. Jeg hadde ikke flere, så jeg spurte om han kunne kjøpe med på vei hjem fra jobb.. Det gjorde han, og var med når jeg testet. Den var også positiv. Husker ikke hva han sa da..

[Gjest -ia-]

Jeg fortalte det gråtkvalt over telefonen fordi vi bodde langt fra hverandre på tidspunktet. Hadde vært samboere i to år. Han gråt (ikke av glede) og sa "dette er jeg ikke klar for". Han er 31 år. Noen uker senere dumpet han meg over telefonen, og sa han aldri ville ha noen ting mer med meg å gjøre siden jeg hadde ødelagt livet hans... Og siden har jeg ikke hørt noe...

[PRobert]

Jeg fortalte det gråtkvalt over telefonen fordi vi bodde langt fra hverandre på tidspunktet. Hadde vært samboere i to år. Han gråt (ikke av glede) og sa "dette er jeg ikke klar for". Han er 31 år. Noen uker senere dumpet han meg over telefonen, og sa han aldri ville ha noen ting mer med meg å gjøre siden jeg hadde ødelagt livet hans... Og siden har jeg ikke hørt noe...

 

Men i alle dager? Det går jo ikke AN! Hva skjedde, beholdt du likevel?

 

Edit: Jaja, så ikke hva som sto under innlegget ditt før etterpå

Endret 2. juni 2012 av PRobert

[Papegøyeblomst]

Jeg sendte ham en mms med bilde av graviditetstesten... Vi var ikke kjærester, men hadde/har vært platoniske nære venner i flere år. Den ène gangen vi gikk over streken ble det full pott, gitt... Da jeg så svaret på testen, sa jeg "Jeg VISSTE det!", og han sa "åh, faen..." hehe, etter en del dramatikk og intriger, er vi idag heldige foreldre til en glad og lykkelig 5-åring - vi har aldri hatt noe forhold, men det gode vennskapet har vi beholdt, og samarbeider veldig godt som foreldre..

[Anonym bruker]

Vekket han, viste han testen og sa "Det ER to streker her, ikke sant?" (veldig svak strek). Han: "Ja.... oi!"

[Anonym bruker]

Mannen her kom hjem til en lapp på utgangsdøra: "kom inn i stua og sett deg, vi må prate sammen". (Vet det var slem start, men vi begge ler godt av det i ettertid.)

 

Når han kom inn i stua satt jeg i soffaen med hele 4 graviditetstester, som alle sto "gravid" på, han gikk fra nervøs tripping til å gråte av lykke <3 Da hadde vi vært prøvere i 2 år!

[Tuttelura881]

Jeg tok testen og la den på badet med en sokk over! Etter ti min, lurte vi oss inn på badet for og se, han mer ivrig enn meg! "av glede" hehe

 

Skyntet seg og snike på testen før jeg kom inn, sprang bort og viste meg den! Rakk ikke og se hva resultatet var før han ga meg verdens beste klem og sa gratulere i dag har vi en meget fornøyd gutt på 15 måneder og planlegger nr 2

[Anonym bruker]

Vi hadde et barn fra før som var planlagt og ønsket. Da testet vi sammen. Men jeg tror han slet med alvoret i å være far, etter han var blitt det. For han hjalp aldri til med barnet. Kun litt kosestunder når det falt seg sånn. Men vi hadde det greit sammen, og han var pendler. Så vi var kun sammen i helger.

 

Så neste gang jeg ble gravid, som ikke var litt planlagt engang, så ga jeg han bare testen rett før vi skulle ut døra på selveste 17. mai Grunnen til tidspunktet, var at jeg visste at glede ikke var det han kom til å reagere med, så da var det godt å ha noe å stikke av til.

 

Første han sa var: "Ja, det var jo en bombe. Her er det jo bare en ting å gjøre." Han mente da abort, og jeg nektet. Så han har faktisk ikke hatt yngste på samvær eller noe. Kun eldste når det har passet(dvs 3 til 6 helger pr år)...... Som du leser, så stakk han av da jeg var gravid med nr 2, og har da heller ikke brydd seg videre med eldste etter det.

 

Noen ganger oppdager man ikke drittsekker før de selv føler verden går dem imot, og de ikke har full kontroll selv. For det er i dårligere tider man ser hvem man har som venner, eller kjærester. Ikke i de røde og romantiske dagene før den harde hverdagen setter inn.

[Musemorbr /]

Vi hadde prøvd noen måneder, og han visste jeg skulle teste den dagen. Siden han var på jobb og jeg ikke klarte vente, sendte jeg bilde av testen. Han ringte meg så snart han kunne, temmelig fortvila fordi han ikke visste noe om hvordan en positiv eller negativ test skal se ut. Nå var han helt stressa fordi han ikke helt visste hva jeg fortalte. Som om noen sender bilde av en negativ test, liksom... Han ble utrolig glad!

[Anonym bruker]

Første gangen så tok jeg testen, kom ut og viste den til han.. Kjemperomantisk. Han visste at jeg tok testen da..

 

 

Andre gangen så visste han ikke at jeg skulle ta test den dagen, men ringte han på jobb og ba han komme hjem til lunsj. Han kom hjem, vi spiste og jeg ba han gå på badet å se på testen. Han ble egentlig ikke overrasket, for han var overbevist om at jeg var gravid.

[Gjest Løvemusene]

Jeg hadde tatt to tre tester før han kom hjem og satt på senga med den siste og venta på han. Ropte han inn på rommet da han kom hjem og viste han testen og sa "jeg er gravid!", overlykkelig som jeg var. Første han sa "er du sikker?" så ville han sjekke bruksanvisningen...

1 måned med helvete hvor han var utro flere ganger, hvor han til slutt tvang meg til abort. (han var utro for å få meg til å ta abort) Hvis jeg ikke tok abort skulle han ta fra meg jobben og kaste meg på gata og ta fra meg babyen lett, når jeg var aleneforsørger uten jobb og hjem. + samtlige andre trusler jeg ble skremt av som 20 åring.

 

Idag er jeg glad for at jeg ble kvitt den utro drittsekken. Jeg er lykkelig nygift med den virkelige mannen i mitt liv nå og vi går gjennom ivf denne måneden. Når jeg blir gravid skal jeg si "du skal bli pappa!!!" Og ikke "jeg er gravid"... det er sikkert

[Tamy]

første gang jeg ble gravid så bodde vi ikke sammen, han bodde i gjøvik og studerte og jeg bodde i haugesund med moren min. vi hadde bare vært i lag i 5-6 måneder, han visste at mensen min var forsinket og at jeg hadde følt meg uvel de siste dagene. så den dagen jeg fikk vite jeg var gravid så var jeg hos legevakten og testet meg.

hadde testet en uke før, men den var negativ så det var en stooor sjokk for meg når legen sa at jeg var gravid.

 

jeg sendte han en melding om at jeg var kommet hjem og om han kunne ringe meg når han fikk tid, han var midt i eksamensuken.

han ringte meg og det var som om han visste det allerede, det ble veldig stille veldig lenge. så sa han at det var mitt valg om hva jeg ville gjøre, men samme hva det var så skulle han være der for meg. så når jeg sa at jeg ville beholde at abort var ingen valg så sa han at han trodde ikke på abort heller.

 

i dag er vi fortsatt sammen, er samboere og har 2 nydelige gutter og er gravid igjen:)

 

andre gangen var det plannlagt, der sendte jeg en melding til han når han var på jobb: " ser ut som vi får en til". han ble veldig glad og ba meg ringe legen for å få en skikkelig bekreftelse fordi han ville ikke bli såret og lei seg viss det visste seg å være falsk.