litt knirking i forholdet...:( er dette normalt?

[Anonym bruker]

Har vært i lag med min samboer i 8 år og vi har 2 hærlige barn:)

Men merker att det knirker i forholdet vårt... føler att alt han gjør irriterer meg.. att vi kjefter fort på hverandre, krangler, er uenige osv...

Jeg føler meg utslitt for tiden pga full jobb, små unger og husarbeid. Føler jeg knapt har tid til meg selv lenger. Dette har jeg sagt til han mange ganger (hint om att han kanskje kan ta de med seg en tur så jeg får litt alene tid til husarb osv) men neeeeida... har sagt det rett ut til han også, om han kan tilby seg å ta med ungene ut så jeg får gjort litt alene, men det blir aldri...

i tillegg så føler jeg att alle uvanene hans får fram trollet i meg! Som att han ikke rydder etter seg, snorker om natten, er lat av seg osv...jeg blir bare sååå irritert!

Kanskje det er jeg som er monsteret i forholdet, ikke vet jeg.. men når jeg har sånne dager som idag, så får jeg lyst å bo for meg selv! Med ungene så klart..

Mens andre dager så tenker jeg jo att vi har det fint....

 

Andre som har det slik? eller holder forholdet vårt på å ryke.....?

[Anonym bruker]

Heeeelt normalt!

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Vi har slike perioder.. Er inne i en nå faktisk, og vi har kun vært sammen i 3 år.. Det er slitsomt og frustrerende, han "gjør som han vil", og jeg sitter med hus og unger. Men enda jeg prøver å få han til å forstå at det ikke kan funke sånn, så kan jeg jo ikke sette meg ned og streike heller, det vil gå ut over ungene, så vi fortsetter... Det er en ond sirkel som føles umulig å komme seg ut av. Men vi er heldige med gode perioder også, perioder hvor vi er nyforelska, han viser tegn til å delta aktivt med hjem og barn, og etter en stund, så bikker det over til latskap hos han og frustrasjon hos meg.

[håpefull<3]

Helt normalt jeg vil (per i dag) ikke miste min samboer, men om han en gang går fra meg så skal jeg innrømme at det vil være en fryd å bo alene bare tenke på meg selv men per i dag trives jeg med rotekoppens selskap <3 håper det varer livet ut, men drar han så er det siste mannfolket jeg bor med

[Gjest Filifjonka]

Det er normalt med bølger i et forhold. Av og til er det på topp, andre ganger på bunn. Jeg tror likevel det kan være nyttig å skille litt på de tingene man irriterer seg over. Noe kan han ikke noe for, andre kan han absolutt jobbe med, og atter andre er egentlig ting som burde være akseptable, men som kanskje irriterer ekstra nå fordi dere er i en bølgedal.

 

Snorking er et eksempel på noe han ikke kan gjøre noe med. Det er irriterende, men han kan ikke for det og han gjør det ikke med vilje eller for å irritere deg.

 

En annen ting som er viktig å vite, er at hinting ikke virker. Rett og slett. Ikke hint. Si ting rett ut. Ikke spør, men si rett fram hva du vil. "Jeg vil at du tar med ungene ut på lekeplassen og blir der minst en time. Da kan jeg vaske gulvene i mens." Hvis han da sier "snart" eller "kanskje" - så spør ham: "Betyr det at du ikke kommer til å gjøre det?" Så kan du jo godt ha tenkt ut en liten oppfølger: "Jeg kan godt gå på lekeplassen med ungene hvis du heller vil vaske gulvene, altså."

 

Ikke be ham om å gjøre det for å hjelpe deg eller legg det fram som om han gjør deg en tjeneste. Du gjør jo også ham en tjeneste ved å holde huset rent. Og det er deres felles ansvar at AS Familien fungerer. Like mye hans som ditt.

 

Du kan nok ikke forandre det faktum at han ikke rydder etter seg, men du kan tenke ut en løsning så du slipper å irritere deg over det. Du kan velge å la være å plukke opp og vaske de skitne sokkene hans. Eller du kan velge å plukke dem opp og kaste dem. "Jeg trodde ikke de var så viktige for deg, siden du slipper dem ned overalt og lar dem ligge." Eller du kan finne en passe stor eske, og samle alle tingene hans i - helt usortert og i kronologisk rekkefølge. Gjem esken i kottet, og sleng alt han strør rundt seg oppi der. Kanskje han vil savne noe etterhvert, eller hvis han ikke spør etter det på et halvår for eksempel så kan du jo kaste det.

 

Vær litt lat selv også. Legg deg på sofaen før ham, og si at du ikke gidder å lage middag (men du og ungene har spist før han kom hjem). Ikke gidd å vaske klærne hans. Du kan fint streike uten at det går ut over ungene. Du kan streike med å nekte å lage mat til ham, nekte å vaske hans klær (men vaske dine og barnas).

[ms.preggy]

Det er normalt med bølger i et forhold. Av og til er det på topp, andre ganger på bunn. Jeg tror likevel det kan være nyttig å skille litt på de tingene man irriterer seg over. Noe kan han ikke noe for, andre kan han absolutt jobbe med, og atter andre er egentlig ting som burde være akseptable, men som kanskje irriterer ekstra nå fordi dere er i en bølgedal.

 

Snorking er et eksempel på noe han ikke kan gjøre noe med. Det er irriterende, men han kan ikke for det og han gjør det ikke med vilje eller for å irritere deg.

 

En annen ting som er viktig å vite, er at hinting ikke virker. Rett og slett. Ikke hint. Si ting rett ut. Ikke spør, men si rett fram hva du vil. "Jeg vil at du tar med ungene ut på lekeplassen og blir der minst en time. Da kan jeg vaske gulvene i mens." Hvis han da sier "snart" eller "kanskje" - så spør ham: "Betyr det at du ikke kommer til å gjøre det?" Så kan du jo godt ha tenkt ut en liten oppfølger: "Jeg kan godt gå på lekeplassen med ungene hvis du heller vil vaske gulvene, altså."

 

Ikke be ham om å gjøre det for å hjelpe deg eller legg det fram som om han gjør deg en tjeneste. Du gjør jo også ham en tjeneste ved å holde huset rent. Og det er deres felles ansvar at AS Familien fungerer. Like mye hans som ditt.

 

Du kan nok ikke forandre det faktum at han ikke rydder etter seg, men du kan tenke ut en løsning så du slipper å irritere deg over det. Du kan velge å la være å plukke opp og vaske de skitne sokkene hans. Eller du kan velge å plukke dem opp og kaste dem. "Jeg trodde ikke de var så viktige for deg, siden du slipper dem ned overalt og lar dem ligge." Eller du kan finne en passe stor eske, og samle alle tingene hans i - helt usortert og i kronologisk rekkefølge. Gjem esken i kottet, og sleng alt han strør rundt seg oppi der. Kanskje han vil savne noe etterhvert, eller hvis han ikke spør etter det på et halvår for eksempel så kan du jo kaste det.

 

Vær litt lat selv også. Legg deg på sofaen før ham, og si at du ikke gidder å lage middag (men du og ungene har spist før han kom hjem). Ikke gidd å vaske klærne hans. Du kan fint streike uten at det går ut over ungene. Du kan streike med å nekte å lage mat til ham, nekte å vaske hans klær (men vaske dine og barnas).

<p>Jeg/ vi har også problemer med dette. Periodene er ganske hyppige, men jeg orker ikke bryte ut enda. Ser for meg at jeg ikke kommer til å gidde å ha det sånn hele livet, men akkurat nå så orker jeg ikke bo i en kjip kjellerleil igjen. Med barn som er hos kaospappaen halve tiden (for han ville ikke gått for noe mindre). Så derfor holder jeg ut. Han skjønner det innimellom ( idag hadde han satt på oppvaskemaskinen helt uoppfordret) Men det er lenge mellom hver gang. Jeg synes også det er teit å skryte over det han gjør siden det da virker som om at det er en tjeneste han gjør for meg. Likevel så ta

[Anonym bruker]

Det er normalt med bølger i et forhold. Av og til er det på topp, andre ganger på bunn. Jeg tror likevel det kan være nyttig å skille litt på de tingene man irriterer seg over. Noe kan han ikke noe for, andre kan han absolutt jobbe med, og atter andre er egentlig ting som burde være akseptable, men som kanskje irriterer ekstra nå fordi dere er i en bølgedal.

 

Snorking er et eksempel på noe han ikke kan gjøre noe med. Det er irriterende, men han kan ikke for det og han gjør det ikke med vilje eller for å irritere deg.

 

En annen ting som er viktig å vite, er at hinting ikke virker. Rett og slett. Ikke hint. Si ting rett ut. Ikke spør, men si rett fram hva du vil. "Jeg vil at du tar med ungene ut på lekeplassen og blir der minst en time. Da kan jeg vaske gulvene i mens." Hvis han da sier "snart" eller "kanskje" - så spør ham: "Betyr det at du ikke kommer til å gjøre det?" Så kan du jo godt ha tenkt ut en liten oppfølger: "Jeg kan godt gå på lekeplassen med ungene hvis du heller vil vaske gulvene, altså."

 

Ikke be ham om å gjøre det for å hjelpe deg eller legg det fram som om han gjør deg en tjeneste. Du gjør jo også ham en tjeneste ved å holde huset rent. Og det er deres felles ansvar at AS Familien fungerer. Like mye hans som ditt.

 

Du kan nok ikke forandre det faktum at han ikke rydder etter seg, men du kan tenke ut en løsning så du slipper å irritere deg over det. Du kan velge å la være å plukke opp og vaske de skitne sokkene hans. Eller du kan velge å plukke dem opp og kaste dem. "Jeg trodde ikke de var så viktige for deg, siden du slipper dem ned overalt og lar dem ligge." Eller du kan finne en passe stor eske, og samle alle tingene hans i - helt usortert og i kronologisk rekkefølge. Gjem esken i kottet, og sleng alt han strør rundt seg oppi der. Kanskje han vil savne noe etterhvert, eller hvis han ikke spør etter det på et halvår for eksempel så kan du jo kaste det.

 

Vær litt lat selv også. Legg deg på sofaen før ham, og si at du ikke gidder å lage middag (men du og ungene har spist før han kom hjem). Ikke gidd å vaske klærne hans. Du kan fint streike uten at det går ut over ungene. Du kan streike med å nekte å lage mat til ham, nekte å vaske hans klær (men vaske dine og barnas).

 

Jeg/ vi har også problemer med dette. Periodene er ganske hyppige, men jeg orker ikke bryte ut enda. Ser for meg at jeg ikke kommer til å gidde å ha det sånn hele livet, men akkurat nå så orker jeg ikke bo i en kjip kjellerleil igjen. Med barn som er hos kaospappaen halve tiden (for han ville ikke gått for noe mindre). Så derfor holder jeg ut. Han skjønner det innimellom ( idag hadde han satt på oppvaskemaskinen helt uoppfordret) Men det er lenge mellom hver gang. Jeg synes også det er teit å skryte over det han gjør siden det da virker som om at det er en tjeneste han gjør for meg. Likevel så tar jeg meg i å skryte, bare fordi menn jo ofte er som barn og hunder. Man håper at de gjentar handlingen om de får skryt/belønning. Jeg har også sagt til ham at jeg kommer til å gå ned i stilling dersom dette ikke bedrer seg. Det at vi får mindre i inntekt fører jo til han evt må selge båten som han er så glad i. Jeg prøver å lære ham at han også må gi avkall på noe, men det er ikke lett. Moren hans sier at faren var/ er helt lik. Jeg er bare sur for at jeg ikke så det før..:-(

[håpefull<3]

Signerer den siste der! Samboer har blitt kjempeflink til å gjøre husarbeid. Han var absolutt ikke flink når jeg møtte han, noe som ikke var akseptabelt fpr meg. Jeg skrøt han opp i skyene bare han rydda vekk tallerkenen sin etter middagen, og han ble bare flinkere og flinkere. Som å lære en bikkje noe menn tar ikke hint, de må ha det inn med teskje, og når de klarer det så trenger de belønning

[Anonym bruker]

Da sier du i klartekst hva han skal gjøre og når han skal gjøre det.

 

 

Søndag skal du stikke bort i 3 timer sammen med barna. Ta de med på lekeland, stranden, til fjells... hva som helst.

 

Det skal du gjøre søndag om 2 uker også.

[Petetatismos]

Jeg må si jeg er litt overrasket... Ikke det at forhold går i bølger for det gjør det jo..... Men reagerte veldig på at du hadde spurt han om alene tid uten barn for å gjøre husarbeid!? Unnskyld, det er ikke alene tid, det er felles tid og om han ikke skjønner at man deler på oppgavene...det er jeg overrasket over (en har barna og en gjør husarbeid, begge barn sover begge gjør husarbeid om det behøves)

 

Min Mamma sier at jeg er heldig som har en man som hjelper til hjemme?! Mitt svar er; vi hjelper alle til og nei ikke heldig, bare veldig overveid. Skulle aldri godta å være sammen med en som ikke bidro til felleskapet da hadde jeg vært singel isteden.

 

Dere kan sikkert si lett for meg å si. Jeg vil svare ja. Har forlatt andre tidligere og min nåværende og jeg har hatt 10 år sammen og håper på fler