Følelsesliv, sårhet, hormoner og graviditet

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg er gravid. Jeg er gift med barnefar som jeg elsker over alt på jord. Alt er "på plass" rundt oss. Med hjem, økonomi og alt sammen. så jeg er veldig heldig. Har fått alt jeg ønsker meg nå. Men jeg er ikke lykkelig.

 

Har mange rundt meg i mitt nettverk som kun har hatt en kjæreste- de har altså giftet seg med første de hadde sex med. For mange er det sikkert vanskelig å forstå hvorfor det skal være så bra, men dette var noe jeg også ønskte veldig sterkt. Jeg ventet lenge, men ble ensom og var redd for å ende opp alene. Har to brutte forhold bak meg, og etter begge var jeg veldig deprimert. Var andre ting i livet, i familie og ellers som også holdt meg nede, og i alkoholpåvirket tilstand tok jeg ikke så godt vare på meg selv. Følte meg likegyldig. Lå med noen. Fikk ingen følger. Ingen som ble såret- utenom meg. Vet at dette er veldig vanlig i dag, at man som singel kan gjøre som man vil- et stykke på vei. Poenget er at jeg gikk på akkord med hva som var/ er min oppfattelse av hva som er riktig for meg. Nå flere år etter så klarer jeg ikke glemme. Etter at jeg ble gravid er det mye verre. Regner med det er hormoner.

 

Er så utrolig lei meg for at mannen min ikke er den eneste jeg har hatt sex med. Er plaget med skyld og skamfølelse.

( dette er ikke mannen min sin feil, han syns bare godt om meg, er bare god og er min klippe i livet. Han vet litt om at jeg føler som jeg gjør, men dette er selvfølgelig ikke noe som jeg utbroderer til han) føler meg uverdig- og hjelpeløs, for kan ikke spole tilbake tiden. Føler jeg har vært så stygg mot meg selv. Og er så sjalu på de som har hatt det mer "lettvint" enn meg selv. Lurer på hvordan jeg hadde vært, om jeg ikke hadde med meg de sårene jeg har i bagasjen.

 

Er litt redd for å skrive dette her, for noen ganger skriver folk stygge ting til hverandre her inne. Jeg skriver dette innlegget fordi jeg lurer på om det er noen andre der ute som har det på samme måten? Som merker at nå når de er blitt gravid, er mer sårbar- for vonde minner osv. Har lest om det i den boken som en får hos legen med ringperm, den uke for uke boken. At tidligere sorger kan komme opp igjen.

 

Er det andre som har det slik? Hvordan håndterer dere det?

 

Er det noen som har noe trøstende å si. Er så tungt å være så tung til sinns.

[Anonym bruker]

Hei du! Jeg har ikke vært i akkurat samme situasjon som deg, men en lignende. Jeg har hatt alt, og likevel vært deperimert og ulykkelig uten noen "gyldig grunn". Alle sa at jeg var så heldig osv, men jeg hadde bare lyst å bli borte. Mitt tips er å være åpen om dette til noen du stoler på. Deretter bestiller du deg en legetime, og bli henvist til psykolog, og pass på å være i fysisk aktivitet (gjerne bare en tur av og til om du ikke kan trene hardt pga graviditet).

 

Av og til slår livet noen og en hver i bakken. Slik er det bare, og det er ingenting å skamme seg for:) God bedring, håper du snart føler deg bedre:)