Hvorfor sparer dere egentlig til barna?

[Anonym bruker]

Jeg ha i noen år spart 500 kr i måneden til sønnen min. I utgangspunktet har jeg tenkt at dette skal være penger til startkapital til leilighet eller kanskje lappen. Men så slår det meg; hva er disse 500 kr verdt om 15 år?? Nesten ingenting! Man får ikke engang EN kjøretime (45 min) for de pengene i dag, hva vil man få om 15 år? Nei, jeg skal heller begynne å prioritere min egen økonomi, og heller betale ned på mitt eget lån istedetfor å fortsette med denne sparingen. Da kan jeg heller hjelpe til i form av å være kausjonist.

[mamma'n til 2 :)]

Jeg sparer 500kr fra egen lomme, og hele barnetrygden til hvert av mine 2 barn. Sånn sett vil de ha 400000 ca, pluss renter på konto den dagen de fyller 18. Klart, øker inntektene mine, øker sparingen i takt med det, jeg sparer også til meg selv.

Sparingen er tenkt til skole, førerkort og litt som innskudd til leilighet. Noe er da bedre enn ingenting!

Jeg sparer i mitt navn, for å slippe overformynderiet. Da slipper barna mine også å slite ift stipend og slikt fordi pengene ikke står i deres navn.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tror at den beste måten man kan spare til barna på, er å få skikk på sin egen økonomi! å nedbetale gjeld, er jo den beste måten å spare på!

[Verbena]

Sparer litt ungene i måneden for at vi en dag skal ha å kunne overraske de med den dagen de kjøper egen bolig/skal gifte seg/e.l. De har kontoer som det settes inn penger på litt her å der, bursdagspenger og noen penger de får av oldeforeldre til jul, som de vet om. Men de kontoene jeg har vet de ikke noen ting om.

 

Noen måneder setter jeg inn mye, andre nesten ingenting. Men om det i snitt blir 200kr i mnd i 20år så blir jo det 48.000kr(pluss renter da) og det er jo mye mer enn ingenting.

 

500kr i mnd i 20 år er faktisk 120.000kr, og i min verden er værtfall det ganske mye penger!

 

Vi har ikke en økonomi som gjør at vi kan øsle ut i øst og i vest, men vi har det vi trenger og boliglånet betaler vi ned ekstra på når vi kan. Lider ingen nød, men lever ikke særlig ekstravagant heler.

[Anonym bruker]

ja, er jo mye bedre å spare på en konto slik at man kan bestemme hva pengene skal gå til så de går til noe fornuftig som hus/leilighet.

 

selv hadde jeg endel penger på konto som jeg hadde fra jeg var liten, de ble fort brukt opp på tull da jeg ble 18.. utrolig dumt men når man er 18 tenker man ikke like fornuftig og angrer på i dag at jeg brukte de opp da jeg hadde sittet mye bedre i det i dag om jeg heller hadde fått de til bolig

[Overraskelsen]

Vi sparer litt nå og da - med tanke på fremtidige utgifter opp gjennom oppveksten: ny sykkel og annet dyrt utstyr. Kanskje til ferier? Ellers har jeg sansen for tanken på at den beste måten å spare for barna på er å ha orden på egen økonomi - og lære dem verdien av penger og det å ikke bruke mer enn det man har og verdien av å spare litt selv. Foreldrene mine har gjort nettopp dette. Vi har ikke fått så mye "penger på bok" av dem, men når jeg å broren min har skullet inn på boligmarkedet har de vært i stand til å hjelpe oss, nettopp fordi de har orden på egen økonomi.

[Anonym bruker]

Jeg sparer barnetrygden på en egen konto. Ikke nødvendigvis for at sønnen min selv skal få disse pengene i hånden den dagen han flytter hjemmefra, men med tanke på utgifter underveis i oppveksten. Greit å kunne ha penger øremerket ham hvis han får dyre hobbyer som krever en del utstyr o.l.

 

Konfirmasjon skal han sikkert også ha etterhvert, og det er jo greit å ha penger i bakhånd til det også.

[Gjest Hercule Poirot]

Hvorfor skulle jeg ikke spare til ungene, siden jeg har råd til det? Skulle jeg heller brukt opp pengene på fjas og unødvendige ting til meg selv?

 

Vi er heldige, ja, og har knapt nok gjeld, og noenlunde inntekter begge to, så vi har god orden på økonomien og har absolutt råd til å spare til ungene. Sparer ikke på vanlige konti, men i fonds og livrenter.

[Nordhagenjentene :)]

Vi sparer ikke, men mormor setter inn 200,- hver måned og svigers sparer på sparebøsse. Alle pengene settes på sperret konto, i mitt navn, som vi kan ta av om vi begge signerer. Det spares til skoletid (i steden for studielån) og som nå, når frøkna trengte nytt bilsete.