Om å forlate eller bli.

[Anonym bruker]

Det går mer og mer opp for meg hvor forskjellige prioriteringer vi har og at vi mest sannsynlig ikke kan bo sammen lengre når barna har flyttet. Så er spørsmålet om man bør gå nå eller bør vente. Hva ville dere gjort? Barna er fremdeles små.

[Anonym bruker]

Det avhenger av så mye at det ikke går an å svare generelt på.

[hupsi]

Det er like ille begge deler tror jeg. For barnas skyld bør dere holde sammen og tenke på deres behov, ikke egne. Les også boken De fem kjærlighetsspråk, og prøv å starte på nytt. Dere har jo falt for hverandre en gang:) Forskjeller kan være bra, men de må brukes riktig med rom for hverandre. I mitt forhold er vi som natt og dag, men jeg fokuserer ikke på hva jeg ikke liker med han, for det er jo en del ting. Jeg gjør også alt jeg kan for å ikke la mine egne behov være de viktigste. Selvfølgelig tar jeg vare på helsen og er med venninner, går ikke bøyd under han, men jeg gjør alt jeg kan for ikke å være egoistisk og bare tenke på meg og mitt, mine følelser, mine behov, mine meninger. Det er ikke så lett i begynnelsen, men blir lettere og lettere:)

 

Fikk også for ikke så lenge siden vite at min far drar fra min mor og mine 4 yngre brødre. De skulle snart feiret sølvbryllup. Har store reaksjoner som kommer som drypp hvert dag, raseri og gråt. Du føler deg sviktet, det kan også små barn, de merker mer enn vi aner. Det er like sårt uansett.

 

Regner med du har skrevet her for å høre hva vi tenker, er jo enig i at dette er så invdividuelt at det er vanskelig å svare generelt. Men ønsket likevel å dele mine tanker når du først har opprettet emnet. Lykke til!