Småforvirret

[Anonym bruker]

Hei! Jeg er helt ny her og har snublet innom fordi "klokkene" mine har begynt å ringe.. Jeg er høyt utdannet og elsker jobben min (i et noe mannsdominert miljø) men kjenner også at ønsket om barn har begynt å melde seg!

 

Jeg har en fantastisk mann og vi har snakket å begyne å prøve snart. Vi er også enige om at vi deler permisjon 50/50.

 

Grunnen til å dele permisjon 50/50 (og forøvrig min forvirring) er at jeg føler meg noe splittet, jeg har sloss med nebb og klør for å komme dit jeg er på jobben i dag (i lite feminint miljø) og føler jeg må starte "på nytt" om jeg er borte et helt år. Misforstå meg rett, jobben betyr ikke alt, men jeg vet med megselv at jeg ikke vil være meg fult og helt uten en viss tilstedeværelse av karriærejag. Men jeg vet også at jeg ikke vil føle meg helt komplett uten et barn.

 

Så til poenget meg innlegget: er det noe andre som føler de står litt i samme situasjon føler meg rett og slett splittet? Eller som har noen råd eller erfaringer?

[Anonym bruker]

Det er noen mnd i det lille menneskets liv det er snakk om, sant? Fødselspermisjonen? De fleste er hjemme i sine tilmålte mnd, også peiser de på i arbeidslivet igjen. Ungen plasseres i barnehagen og forledrene krangler om hvem som skal få jobbe overtid. Det er tross alt mindre strevsomt enn en hylende unge som er trøtt og sliten og som er sulteforet på oppmerkosmhet fra sine foreldre.

Dere kan jo ansette en aupair som kan passe ungen mens den er baby? Så slipper noen av dere å forspille karriere-planene?

[Anonym bruker]

Det er noen mnd i det lille menneskets liv det er snakk om, sant? Fødselspermisjonen? De fleste er hjemme i sine tilmålte mnd, også peiser de på i arbeidslivet igjen. Ungen plasseres i barnehagen og forledrene krangler om hvem som skal få jobbe overtid. Det er tross alt mindre strevsomt enn en hylende unge som er trøtt og sliten og som er sulteforet på oppmerkosmhet fra sine foreldre.

Dere kan jo ansette en aupair som kan passe ungen mens den er baby? Så slipper noen av dere å forspille karriere-planene?

 

Sært og surmaga svar! Hvorfor mener du at det blir slik kun fordi mor of far deler permisjonen 50/50? Litt gammeldags du da som mener at far kan jobbe så mye han vil og mor skal sette karrieren på vent. Dersom far, GUD FORBY, også vil være hjemme slik at mor kan jobbe ute så kan de begge brenne i helvete til evig tid mens barnet blir adoptert bort til Nord-Korea.

 

Til HI: Vi delte permisjonen 70/30. Jeg hadde 30% fordi jeg ville gjøre ferdig doktorgrad til normert tid. Far tok resten av permisjonen og det fungerte veldig bra, for oss alle.

[Den perfekte mor, påan igjen]

synes det er kjempelurt å snakke om perm allerede før det er aktuelt. Det er liksom litt sent når ungen ligger dere og ingen vil husmor

 

Jeg mener også at du nok taper mest på å ta lang permisjon, siden du er kvinne. Det går jo også ann å ta ut tidskonto, slik at dere begge kan være hjemme litt, og være litt på jobb. Om noen av dere har mulighet til litt hjemmekontor så er også mye gjort.

 

Dere kan jo kanskje snakke med NAV også, de har iallefall (litt) greie på det

[Tigerpote]

Det er ikke sikkert at du tenker slik med en liten bylt i armene dine som trenger deg 24/7 og som du skal amme

[badenymfe]

Det er noen mnd i det lille menneskets liv det er snakk om, sant? Fødselspermisjonen? De fleste er hjemme i sine tilmålte mnd, også peiser de på i arbeidslivet igjen. Ungen plasseres i barnehagen og forledrene krangler om hvem som skal få jobbe overtid. Det er tross alt mindre strevsomt enn en hylende unge som er trøtt og sliten og som er sulteforet på oppmerkosmhet fra sine foreldre.

Dere kan jo ansette en aupair som kan passe ungen mens den er baby? Så slipper noen av dere å forspille karriere-planene?

 

Sært og surmaga svar! Hvorfor mener du at det blir slik kun fordi mor of far deler permisjonen 50/50? Litt gammeldags du da som mener at far kan jobbe så mye han vil og mor skal sette karrieren på vent. Dersom far, GUD FORBY, også vil være hjemme slik at mor kan jobbe ute så kan de begge brenne i helvete til evig tid mens barnet blir adoptert bort til Nord-Korea.

 

Til HI: Vi delte permisjonen 70/30. Jeg hadde 30% fordi jeg ville gjøre ferdig doktorgrad til normert tid. Far tok resten av permisjonen og det fungerte veldig bra, for oss alle.

 

Hvordan fungerte det med 70/30?

[Anonym bruker]

Det er noen mnd i det lille menneskets liv det er snakk om, sant? Fødselspermisjonen? De fleste er hjemme i sine tilmålte mnd, også peiser de på i arbeidslivet igjen. Ungen plasseres i barnehagen og forledrene krangler om hvem som skal få jobbe overtid. Det er tross alt mindre strevsomt enn en hylende unge som er trøtt og sliten og som er sulteforet på oppmerkosmhet fra sine foreldre.

Dere kan jo ansette en aupair som kan passe ungen mens den er baby? Så slipper noen av dere å forspille karriere-planene?

 

Sært og surmaga svar! Hvorfor mener du at det blir slik kun fordi mor of far deler permisjonen 50/50? Litt gammeldags du da som mener at far kan jobbe så mye han vil og mor skal sette karrieren på vent. Dersom far, GUD FORBY, også vil være hjemme slik at mor kan jobbe ute så kan de begge brenne i helvete til evig tid mens barnet blir adoptert bort til Nord-Korea.

 

Til HI: Vi delte permisjonen 70/30. Jeg hadde 30% fordi jeg ville gjøre ferdig doktorgrad til normert tid. Far tok resten av permisjonen og det fungerte veldig bra, for oss alle.

 

Hvordan fungerte det med 70/30?

 

Fungerte veldig bra. Jeg var på universitetet på dagtid og far var hjemme med barnet. På reiser var far og barnet med (hadde noen forelesninger jeg måtte ha på andre studiesteder). Ammingen gikk også bra.

Far hadde det topp hjemme

[3 er nok!]

All ære til dere som tør være annerledes å dele permisjonen 50/50:) far kan være like god omsorgsperson som mor dersom far bare får lov til det og gis muligheten til det, det er jeg helt overbevist om. Alle må gjøre det som er riktig for dem og ikke tenke på hva alle andre tenker, mener, tror og føler. Ikke la noen fortelle deg at du er en dårlig mor fordi du du ikke tar hele fellesperioden slik de fleste andre gjør. Ingen andre enn deg selv er i dine sko og vet hva som er mest riktig for deg/dere å gjøre. Dere virker ansvarsbevisste som diskuterer dette allerede nå.