Er dere lykkelige hele tiden?

[Anonym bruker]

Jeg har to flotte barn, hus og hage, mann og jobb jeg trives i. Alikevel føler jeg meg sjeldent helt lykkelig... Jeg er litt usikker på om mannen er den rette noen ganger, jeg er sliten etter mange våkennetter og lite tid til meg selv, og stresser mye med hvordan barna oppfører seg i samemnhenger med andre tilstede. Jeg føler at jeg konstant går rundt i "alarmberedskap" og tenker mye,føler at livet ikke er slik jeg vil at det skal være akkurat nå.. Det er en følelse av at jeg bare må "overleve" og ikke leve for øyeblikket.. Kjenner jeg kan se på andre par og tenke; de har det så bra, mens jeg selv fokuserer på mannenes negative sider (selv om han egentlig er ganske ok). Jeg er ikke deprimert (har vært det en gang tidligere, så vet at dette ikke er det), det er som jeg bare har det ok, men ikke bedre enn det. Flere?

[Rivjernet]

Jeg tror ikke noen er lykkelig hele tiden, men jeg er stort sett tilfreds med livet mitt.

 

Jeg ser selvfølgelig at mange ting kunne vært "bedre" men man har jo valgt å leve slik selv.

 

Så har jeg regelmessig små episoder der jeg kjenner i hele kroppen at jeg er lykkelig.

[LillaGorilla♥♥]

Det går vel ikke an å være lykkelig hele tiden?

 

Altså, jeg er jo fornøyd stort sett hele tiden, men jeg går ikke rundt og svever konstant på en rosa sky. Det ser jeg på som unaturlig, livet har sine svingninger for oss alle.

 

Lykken kommer i små blaff, og kan oppstå av de rareste ting. Den kommer og går. Jeg tror også det er viktig å kunne se lykke i små ting, som feks lukten av nybadet unge, varmen fra sola, at kjæresten stryker en på ryggen og at man ler av noe morsomt sammen med kollegaer osv.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Ja så klart, lever i en verden med blomster og sommerfuler og rosa syker.... Ømmmmm, nei, det var i drØmmene det ja

 

Nei, det er masse glede i meg, men det or nok nesten like mye sorg desverre, har hatt et hardt liv hele veien, og fØler vel at jeg bare venter på min tur for glede. Men har 2 herlige unger som gir meg masse glede i hverdagen, ei knall god venninne som jeg kan snakke med om alt som er av glede og sorg, en samboer som for tiden sliter vettet av seg for å vise meg at han elsker kun meg (har vært en del kluss her, blant annet mentalt utro ol) så man ser jo at det positive starter å veie opp mot det negative i livet.