Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Jeg har ei bekjent som jeg er sammen med avogtil, for vi har like gamle babyer.

Jeg er alene med henne, og i går sa jeg at jeg ikke skjønte hva jeg hadde sett i faren hennes, og at jeg ikke syntes han var noe pen. Dette sa hun seg helt enig i.

En halvtime senere sier hun at jenta mi er så lik faren sin!

Er ikke dette litt frekt? Mente hun da at jenta mi heller ikke er noe pen??

Hadde vel ikke reagert så sterkt om jeg ikke har lagt merke til at hun aldri sier noe pent om jenta mi, hun så blant annet på ett bilde jeg hadde av henne og spurte om det var henne, så sa jeg "ja, er hun ikke fin?" Og ingen svar.. Jeg reagerte veldig.

Hva hadde dere tenkt?

[Anonym bruker]

Jeg hadde tenkt at det var en uskyldig bommert.. Noe jeg fint kunne sagt selv og, uten å legge noe i det..

 

 

Det er klart at hun er enig at han er lite pen når du har sagt det.. Hva skulle hun ha sagt da? At han var den peneste mannen hun visste om?

 

Det med at datteren din ligner var nok ikke stygt ment..

[Anonym bruker]

Da kommer jeg på noe som skjedde min venninne. Hun traff en litt fjern bekjent som skrøyt over seg om hvor pent barnet hennes var, og så kom det "og jeg som ikke vet hvem faren er".

 

Underforstått, barnet var nødt til å ligne på faren siden han var så nydelig

 

Ikke vondt ment, og ikke vondt oppfattet i dette tilfellet. Noen ganger tenker man bare ikke over hva man sier