Anonym bruker Skrevet 31. mai 2012 #1 Skrevet 31. mai 2012 Vurderer å få en til, men det blir da evt. ca. fire år mellom andre og tredje. Har to stykker med tre år mellom. Kan noen si hvordan dette oppleves? Blir de for spredt? Eller blir dette fint for dem lell?
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2012 #2 Skrevet 31. mai 2012 Her er det 2,5 år mellom nr en og nr to. 3,5 år mellom nr to og tre. 1,5 år mellom nr tre og fire. Gått veldig greit her, ungene har mye glede av hverandre. Ofte deler de seg i to, de to eldste leker og de to yngste leker. Men eldste synes også det er gøy å leke med de to yngste.
*Sammy* Skrevet 31. mai 2012 #3 Skrevet 31. mai 2012 Jeg har 4 barn, er 4,5 år mellom 1 og 2, 2 år mellom 2 og 3 og 6 år mellom 3 og 4 mann. Jeg foretrekker klart å ha noen år i mellom å synes ikke det er for langt i mellom, de er så mye mer selvstendig når de kryper til litt. Jeg syntes ikke det var stas å ha en bleieunge når man gikk gravid med bekkenløsning . Dessuten var han så liten når han ble storebror, at jeg føler ennå den dag i dag, at jeg ikke har fått gitt han like mye som de andre som var større før det kom til søsken Hadde ikke hatt problemer med å få en til nå om jeg var deg ! Om jeg vil rekker jeg en til om en 4-5-6-7 år til, for er " bare 33" Men sier meg fornøyd nå Mine unger er 12,5, 8 , 6 og 6 uker !
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2012 #4 Skrevet 31. mai 2012 Ja det er saken, jeg er 36 nå, så nå føler jeg det er nå eller aldri. Hvis vi bestemmer oss, vil jeg være rundt 37 på tredje. Men det handler jo ikke bare om meg som mamma, det er jo også barna som vil ha hverandre resten av livet. Det som har stoppet meg tidligere er rett og slett at vi synes vi har hatt hendene fulle med de to vi har. Og vi er nok litt redde for å ta på oss ekstrajobben med en til. Lurer derfor også på om noen kan si noe om dette?? HI
Galskapens overhode Skrevet 31. mai 2012 #5 Skrevet 31. mai 2012 ja. 4 år og 4 måneder mellom 1 og 2, akkurat 3 år mellom 2 og 3. ble 5 skoleår mellom de to eldste, og merker at aldersforskjellen er stor nå som de er 4 og 8, og i tillegg gutt og jente. men jenta er flink til å leke på lillebrors nivå. akkurat nå er yngste, gutt det også, 17 måneder, men ser for meg at gutta får mer glede av hverandre etter hvert som yngste får mer språk. var veldig enkelt med et selvstendig barn uten bleier når nr 2 kom.
Anonym bruker Skrevet 31. mai 2012 #6 Skrevet 31. mai 2012 Kan i grunnen ikke svare på det du spør om, men jeg er like gammel som deg og venter straks nr tre. Da er det fire år mellom hvert søsken. Det er vel fordeler og ulemper uansett aldersforskjell, men jeg betrakter etter hvert størstemann mer som en ressurs, selv om barna selvfølgelig trenger oppmerksomhet og oppfølging når de blir større også. Men de tåler bedre å vente, stikker ut og leker på egen hånd, kan til og med ta en tur i butikken om det er et lite ærend (her vi bor, i alle fall). Og synes til og med at det er stas:) Jeg tror det blir verre for fireåringen, han er litt umoden for alderen og har ikke et godt språk, og er dessuten vant med å være minst. Men siden han er såpass stor, tror jeg at det går seg fort til, og så ser han jo at han ikke er den eneste som må vente til babyen har fått sitt. Og så kan han bli med største ut på trampolina, kanskje til og med på lekeplassen noe han ikke ville kunnet om han hadde vært yngre. Jeg gleder meg og tror at det kommer til å gå helt fint:)
<3tregutter<3 Skrevet 31. mai 2012 #7 Skrevet 31. mai 2012 Jeg er 37 år og har tre gutter. Mellom 1 og 2 er det 3,5 år, og mellom 2 og 3 er det akkurat 3 år. Min erfaring er at den største overgangen er fra ingen til ett barn. Selv om det er mye arbeid med 3 barn, og jeg ikke har sovet lenger enn til 7 på 9 år, så er det noe med vanen og rutinene. Ihvertfall opplevde jeg at å få første var den største overgangen! De andre har bare "føyd seg til" på en måte, og man blir flinkere til å både organisere, planlegge og vet hvor man vil! Med første er man usikker og "diller" så mye;-) Når det gjelder guttene, så var det vel en periode akkurat mens minste var baby at de ikke hadde så mye til felles.... Det var den mest slitsomme tida. En baby med sine behov, en litt trassig treåring som jo heller ikke kunne slippes av syne og en førsteklassing med alt det nye skolestart medfører. Nå når minste er blitt 3 derimot, så har de veldig mye glede av hverandre:-) Og det kommer de nok til å ha resten av livet!!! Anbefaler det absolutt!!!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå