Løgn...

[Anonym bruker]

Noen som har opplevd å bli løyet til av kjærsten sin?

Ikke sånn grov løgn over tid, men mer sånn unødvendig (umoden) lyving...

Og hva skjedde etterpå? Kom dere over det og fikk tilliten tilbake? Og ikke minst - slutta han å lyve?

[Påtidemedentil]

Jeg tok kjæresten min i å lyve engang!! Han skulle treffe noen kompiser å bare slappe av, jeg skulle på byen. Når jeg står utenfor den ene uteplassen ser jeg kompisene hans, deretter min. Venninna mi ropte HEeei, han snur seg å ser oss. Han ble ganske så skrekkslagen å så på han at det var IKKE meningen at jeg skulle se han. Ble ganske så forbannet. Han sa jeg skulle ringe når jeg skulle hjem, jeg gjør det men han skal ikke bli med han skulle hjelpe en kompis som kranglet med dama, dette var jo greit. Han skulle komme hjem etter det, jeg dro hjem og han kom ikke før morgenen etter. Han hadde vært med kompisene på nachspiel, ringte han jo noen ganger for å høre hvor han var å hørte de i bakgrunn. Ble ganske irritert den kvelden. Hadde han bare send ei meld "blir med kompisene ut" og "jeg blir med de på nachspiel" så hadde det jo vært greit. Prinsipp sak egentlig. Men han har ikke tatt en slik i ettertid, han husker alltid å sende ei meld eller ringe

 

Blir nesten irritert av å tenke tilbake på det

[Anonym bruker]

Tror absolutt alle mennesker lyver hver eneste dag.

[Anonym bruker]

Så bra at kjærsten din ikke har gjort noe lignende igjen

 

Var det vanskelig å stole på at han var der hvor han sa han var i tiden etterpå? Var han lei seg/ydmyk ?

[Anonym bruker]

Min ex jugde om alt mulig rart fant jeg etterhvert ut.

Men helt tåpelige ting også som jeg ikke kunne fatte hvorfor han skulle juge om. Da jeg ble kjent med han bodde han i usa og flyttet hitover igjen like etter jeg hadde møtt han på Internett.

Han fortalte meg at han hadde bodd i usa i 5 år, senere får jeg ikke det til å stemme med andre ting han fortalte så sier broren hans at nei han har jo bare bodd der borte i 2 år. Hvorfor juge om det?

Han kunne juge og si han hadde pussa tenna, han hadde ikke pussa de og jeg hadde ikke spurt og var fullstendig klar over at han ikke hadde pussa de.

Hvorfor nei det kunne han ikke svare på selv en gang.

Kunne fortelle historier fra barndommen/ungdomsåra så kunne jeg senere finne ut at de bare var halvveis sanne. og ikke sånne jeg gjorde spennende ting historier heller, bare sånt inten sigende småting.

Det ble til slutt sånn at jeg ikke klarte helt å tro på noe av det han sa og gikk og lurte på hva mer han jugde om hvis han kunne stå å se meg i øya å juge om småting, kunne han da også gjøre det med store ting.....

Det var slitsomt og funka helt klart ikke i lengden

[Påtidemedentil]

Så bra at kjærsten din ikke har gjort noe lignende igjen

 

Var det vanskelig å stole på at han var der hvor han sa han var i tiden etterpå? Var han lei seg/ydmyk ?

 

 

 

Bra det ja:)

Jeg ble jo ganske sint/skuffet og lei meg, så jeg kjente litt på den i etter tid! Han var veldig lei seg for det, men det var ganske tidlig i forholdet dette da!

Men det tok et par byrunder og kompis kvelder før jeg stolte på at han. Tenkte er han dratt ut igjen? Kommer han hjem ikveld osv.. Men det gjorde han, ble han mye seinere ringte han å sa fra nå tenker jeg ikke lengre, sier bare kos deg, gleder meg til å holde rundt deg inatt osv