Søvnmangel...

[Anonym bruker]

Vi fikk minste akkurat når eldste begynte å sove godt om natta. Nå er minste snart 2 år, og er våken store deler av natta, og har i tillegg begynt å våkne i 4-5 tiden hver dag. Jeg begynner på jobb kl 6.30, så jeg trenger virkelig søvn. Får vel ca 2-3 timer hver natt. Hun legger seg kl 7 og begynner ofte å styre i 11 tiden når vi skal legge oss. Dette har hun holdt gående siden august i fjor, da gikk vi til legen for en sjekk i oktober om det var noe som plaget henne, men fikk bare kjeft av legen som beskyldte oss for å ville gi sovemedisiner til henne.. Noe som overhodet ikke var intensjonen til en da 1 år gammel jente!

 

Noen tips og råd? Vi har prøvd å være strenge og ikke ta henne opp, men når er vi så utslitne at vi orker ikke skrikingen.. Snart 2 år med 2-3 timer søvn hver natt

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Uff... Dere har min fulle sympati! Er på 10'ende året av og på nattevåk, man blir jo helt grønnsak til slutt i de verste periodene. I deres tilfelle ville jeg oppsøk en annen lege, eller søvnpsykolog. Vi har omsider klart å komme oss opp i ca 5-6 timer med avbrutt nattesøvn nå (minste på 2,5 år sover ikke rundt enda), men det er ikke alltid lett å få det til alene når man er helt nedbrutt fra før av. Vil anbefale dere å oppsøke hjelp.

[Anonym bruker]

Det hørtes brutalt ut! Snakk med helsesøster, eller bytt fastlege. Dere må få orden på dette for ellers kommer det til å ødelegge dere helt.

[TPK]

Prøv å bytte litt på det. Ta hver sin natt, så får én av dere litt søvn innimellom hvertfall. Legg deg på gjesterommet eller sofaen med ørepropper, og la far ta en natt, så tar du neste, osv.

 

Ellers ville jeg hørt med HS, og evt. en annen lege. De har vel barnelege på Helsestasjonen?

[Babyønske ��]

Vi slet mye med vår gutt frem til han var nesten 2 år. Det som ble vendepunktet var å kutte dagsoving, DA omsider fikk vi dreis på leggingen og han begynte å sove hele natten.

 

Nå er vi igang igjen med nr 2 som når er 13 mnd. Hun sov ganske bra fram til hun var 5-6 mnd. Men etter det har nettene vært et mareritt.

Jeg takler det også dårligere denne gang fordi jeg begynte på nye babyperiode med søvnmangel. Eldste var 2 år og 3 mnd når hun ble født og siden jeg sover dårlig i slutten av svangerskapene fikk jeg ikke mange gode netter før lillesøster ble født.

 

Her er det også hyppige oppvåkniger fra 23 og utover. og hun vil gjerne starte dagen i 5-6 tiden, noe som egentlig ikke er aktuelt når nettene er så urolige. Hun er ikke skikkelig uthvilt selv heller og de fleste morgener er hun sur og grinete til hun får ta første dupp. Med henne har det nok foreløpig ikke noe for seg å kutte ned på dagsoving, for hun sover ikke så altfor mye.

 

Her har jeg tatt de fleste nettene selv og spart samboeren min siden han har en jobb å ta seg av. Men de siste måneden har han vært nødt å avlaste meg litt om nettene/morgenene for jeg er så sliten. Med det resultat at han begynner å bli sliten han også :-/.

Men nå begynner psyken min å bli så tynnslitt at vi er nødt å ta grep og sove noen netter hver på gjesterommet slik at vi får mer sammenhengende søvn begge to.

 

å prøve å oppsøke hjelp er bare en stor vits. På de 3 helsestasjonene vi har tilhørt siden eldste ble født har vi bare blitt møtt med at de drar på skuldrene og sier det er en periode som går over....Og er ikke så mye mer å få hos legen, får bare til svar at de helst ikke skriver ut sovemiddel, så vi må bare holde ut.

 

å slite med søvn må være noe av det verste med det å få barn. Man sliter stort og trenger hjelp, men er helt hjelpesløs for det er ingen som har noen løsning. Og prøver man å oppsøke hjelp(som f eks helsestasjon) kommer man bare ut igjen mer nedslått, for de har ingenting å bidra med.

 

Hadde kanskje ikke så mange råd å komme med, men du er hvertfall ikke alene.(slik man ofte får inntrykk av)