3 åringen skal gjøre alt mulig selv!!

[Anonym bruker]

Fylle vann i glasset, vaske hender i en halvtime, bruke opp såpen, bruke en halvtime på å prøve å kle på seg, vanne blomstene, sette på oppvaskmaskinen, pusse tenner... ALT!!

 

åHHH... det blir så mye søl overalt, og jeg blir så utålmodig og irritert. Vi har kommet inn i ond sirkel der jeg ikke orker å la han prøve seg, fordi det blir så mye søl, og fordi han - når han får lov - ikke klarer å slutte med det han gjør... Men, det er vel kanskje fordi han ikke vet når han får lov neste gang... Kanskje det har blitt for uforutsigbart for han, og han opplever nok at det hjelper å mase. Fordi.. jeg tar meg selv i å si nei oftere enn jeg bør, fordi det kommer som en refleks på en måte.. jeg orker ikke alt styret, derfor sier jeg nei, men så tenker jeg etterpå at det var dumt jeg sa nei. Men, hvis han f.eks får lov til å hjelpe til med å ta tannpasta på tannbørsten så river han tannkremen til seg og klemmer i vei... Han klarer ikke gjøre ting rolig og forsiktig. Jeg prøver å si til han at han kan hjelpe meg hvis han gjør det rolig, og hører på hva jeg sier, men han blir helt apekatt med en gang han får lov til å hjelpe til med "voksenting"..

 

Er dette et kjent problem for dere? Hvordan løser dere det evt?

[Gjest Siklerotte]

Ja, det er jo en del av det å bli litt mer selvstendig, jeg synes det er bra at de prøver seg, for det er jo en nødvendighet for å lære. Det er vel slik alle barn er, eller alle mennesker - vi må jo få lov til å prøve oss på nye ting, ellers blir vi jo bare stående på samme sted. Det blir selvsagt søl, rot, venting og en tålmodighetsprøve uten like av slike ting, men samtidig tenker jeg at det i lengden er verdt all den ekstra tiden jeg må vente, hvis det betyr at jeg om et halvt år ikke er nødt til å gjøre like mye for barnet, for det faktisk er noe han klarer selv. Ikke minst gir det en mestringsfølelse, og det er viktig. Og så tenker jeg at jeg velger mine kamper - det er ikke noe krise hvis det kommer mengder med tannkrem på tannbørsten, og jeg kan leve med å måtte vente fem minutter ekstra fordi jeg ikke får lov til å hjelpe til med glidlåsen eller knapping av skjorten. Noen ganger kan det ta fem minutter før han spør om hjelp, andre ganger kan han holde på så lang tid det tar før han får det til selv, og selv om jeg kjenner at det spiser opp tiden min, er det den tiden han trenger for å få ting til - alene, og den får han. Noen unntak, selvfølgelig, men det pleier ikke å være problematisk - for det er som sagt unntak.

 

Noen ganger har jeg veldig lite lyst til å vente, men samtidig tenker jeg at jeg bare gjør meg selv en bjørnetjeneste hvis jeg skal gjøre alt for barnet, bare for å spare litt "dyrebar tid". Da vasker jeg heller opp litt rot, puster dypt ti eller tjue ganger, og så tenker jeg at det er helt greit at de får lov til å lære, for ingen legger lokk på hva jeg selv får prøve, og hva jeg selv kan lære meg av nye ting.

[Anonym bruker]

Selvstendighetsalderen er en gave til foreldrene slik at vi endelig skal slippe å gjøre alt mulig for dem.

 

Det er bare litt vanskelig for oss voksne å løsrive oss fra den perioden vi hjelper barnet med alt slik at det skal passe inn i vårt tidsskjema.

 

Vi har en gutt på 2,5 år og setter av mye mer tid en tidligere og lar gutten få prøve selv så mye han vil. Det er egentlig kun om morgenen vi har en endelig dead-line. I helgene og å ettermiddagene lar jeg han få holde på selv så lenge han trenger. Om morgenen har vi satt av ekstra tid og han får prøve selv, men av og til må jeg bare si at "beklager, jeg vet du vil gjøre det selv, men i dag har jeg beregnet for dårlig tid og vil gjør det for deg, er det greit?".

 

Så jeg velger min slag. Han har også hatt en periode med halvtimes håndvask, helt greit. Det gikk over etter en stund. Fylle vann og melk får han gjøre selv og det går stort sett greit, gjør ikke noe om han søler synes jeg. Kle på og av seg selv er jeg kjempeglad hvis han vil gjøre selv, for jeg må ordne lillesøster. Han pusser tenner først, deretter spør jeg om jeg får lete etter Karius og Baktus (vi lager en lek ut av det). Ja, han får i grunn prøve omtrent alt han vil (og litt til) og derfor har vi lite konflikter rundt det. Gir så lite "instrukser" som mulig.

 

Hvis du er usikker på om du skal si ja (og sier nei av ren refleks), så forsøk heller å si "det må jeg tenke litt på" (se på klokka og tenk noen sekunder), så gir du beskjed.