Og få barn tett etterhverandre

[Lex]

Hei, jeg lurte på om det var noen her som vil fortelle om deres erfaringer ang det og få flere barn, eller også gjerne det og få barn ganske tett oppå hverandre. Jeg har en datter på 8 mnd og tror jeg kan være gravid igjen.

 

Takk på forhond

[Tieran]

Jeg har to (forholdsvis) tette, det er 21 mnd mellom de, men kun et skoleår.

 

Det er noe i det man sier om at "én er som ingen, to er som ti", men det er så utrolig mye som veier opp, at det absolutt ikke bør være et avskrekkende ordtak!

Når jeg ser på hvor godt forhold mine to har og hvor mye glede de har hatt av hverandre opp gjennom årene, blir jeg nesten litt trist når jeg tenker på alle de som ikke har den gleden av å ha et nært søsken.

(Ja, merker jeg er litt fanatisk ekstatisk her, men følelsene svinger høyt her med den lille spiren ombord )

 

Det er en stor glede for meg som mamma og medmenneske å se de sammen. De er mye sammen på fritiden med felles venner, de er også endel sammen bare de to her hjemme og er veldig gode mot hverandre.

 

Det har vært utrolig lite sjalusi mellom de. Det som har vært av sjalusi er fra minstemann som har blitt sjalu på storesøster over at hun har fått lov til ting før ham (hun er jo tross alt eldst).

 

Jeg vil anbefale på det sterkeste å få flere barn! Det er tøft til tider hvor man har to småtroll som springer i hver sin retning, og to som krever oppmerksomhet på samme tid. Men med forklaringer og tålmodighet vil den delen gå bare bedre.

 

 

Nå har jeg en ny liten spire på gang, en real attpåklatt, og jeg vurder faktisk allerede om jeg ønsker meg totalt 4 barn slik at også frøet kan få et jevnaldrende søsken.

Men det får tiden vise

[Gjest AnneS]

Har det nesten akkurat som hun over (20mnd mellom mine). Det er helt fantastisk og absolutt verd det Vi prøver på nummer 3 og kommer også til å prøve på nummer 4 tett i alder nettopp på grunn av gleden de to største har av hverandre

[dokkelise]

Det er 16 mnd mellom mine.tøft i starten md 2 bleieunger osv.nå er de verdens beste lekevenner.er 5(snart 6) og 4,4 år nå.vi venter nr.3 i 2 .desember.

[kaklemor]

Hei, jeg lurte på om det var noen her som vil fortelle om deres erfaringer ang det og få flere barn, eller også gjerne det og få barn ganske tett oppå hverandre. Jeg har en datter på 8 mnd og tror jeg kan være gravid igjen.

 

Takk på forhond

Jeg er halvveis i svangerskapet med nr to, og førstemann fyller snart ett år.

Heldigvis er ikke jeg noe dårlig i svangerskapet så det er et stort pluss

 

Hvordan dette blir når lillebror kommer vet jeg ikke, og jeg tar det som det kommer

[Mamma til snart 4]

Ikke kjempe tette men 22 mnd mellom dem, kjempe kjekt! Jenta blir 5 år og gutten 3 år i år, va nytt i starten, men jeg har det ikke travelt, venter nr.3 i september var nytt i begynnelsen, men det går fort over, kommer inn i det å ha 2, heldigvis var jenta bleiefri når hun var 2,5 år gleder mg til 3 ungen nå, kunne tenkt mg å fått nr.4 temmeligt kjapt etterpå :-P

[Lex]

Tusen takk for svar. Hørtes kke ut som noen dum idè dette med og få to nå, vente litt og så to til da blir det jo spennende og se om det i det hele tatt er no stær i kassa. Lykke til videre til sere alle

[Iselilja]

Tusen takk for svar. Hørtes kke ut som noen dum idè dette med og få to nå, vente litt og så to til da blir det jo spennende og se om det i det hele tatt er no stær i kassa. Lykke til videre til sere alle

 

Omtrent slik har vi gjort det

 

Ikke så fryktelig tett mellom mine (18 mnd mellom de to første, så 4,5 år fra nr to til nr tre, nr fire er ventet 3 dager etter nr 3s fødselsdag). Kjekt å få barn i to "puljer".

 

Visst er det til tider slitsomt med to små, men mye blir bedre når yngste fyller tre. De to største har masse glede av hverandre, og er verdens beste storebrødre for minstemann

[VinterSol+2]

Oi, gratulerer i så fall, Lex!

 

Vår nr to skulle jo etter planen bli født når eldste var ca 19 mnd, men han døde jo desverre. Nr tre kom da eldste var 2 år og to mnd.

Det har vært hektisk og fantastisk. Nå er de jobakkurat ikke så tette at de blir pseudotvillingr slik evnt dine blir, så en del ting er nok lettere sånnsett. Men man har to små bleiebarn og to som våkner om nettene osv.

 

Men det har gått bra, tida har rett og slett bare flydd!

 

Når sistemann kommer nå til høsten, er det tre år siden sist. Egentlig skulle vi gjerne hatt to år mellom her også, men det har ikke falt seg sånn, -guttungen har vært mye syk og jobb, studier og en lengre prøveperiode enn vi hadde regnet med gjøt altså at det blir tre år. Men det føles veldig riktig det også nå.

 

 

Jg syns det er greit p gjøre unna spedbarnstida relativt raskt jeg, og jeg syns det er fantastisk å kunne gjpre familieaktiviteter som er moro for alle barna, og ikke atnnoen er for små eller for store hele tiden...

 

 

[ups..nummer4]

Jeg ble gravid da lille var 6 mnd Nå er jeg 15 uker på vei og gleder oss masse til to tette

[Gjest Jente07♥]

Jeg har litt over 13 mnd mellom mine to, de er snart 4 og snart 3 år, og verdens beste venner. Såklart har det veært hektisk, men allikevel ikke så "ille" som jeg hadde forberedt meg på. Selv om de krangler masse og har de enorm glede av hverandre og et veldig spesielt bånd. Nå skal vi prøve på nummer 3 til høsten, spennende:-)

[Lex]

Der viste testen to streker kroppen begynte veldig tidlig og vise symtomer denne gangen ( det gjore det vel kansje sist også ) dette blir spennende ja. tusen takk for svar

[maimora]

Vi fikk nr 3 når mellomste akkurat var blitt 2 år, minsten er nå 9 mnder, og vi venter nr 4 i januar.

 

Til tider hektisk, men veldig koselig, og ser at de begynner å få godt utbytte av hverandre allerede, så gleder meg til de blir litt eldre og forhåpentligvis gode lekekamerater, så sånn sett syns jeg absolutt det er en fordel å få de tett.

[Mummimamma :)]

Min sønn er 10 månder å vi fikk positiv graviditetstest på mandag, føler meg litt satt ut enda, å dårlig samvittighet ovenfor minstemann som må dele oppmerksomheten med noen andre så tidlig, og litt ovenfor arbeidsgiver Håper på et fint svangetskap som sist slik at jeg har energi til å være like aktiv med minstemann som jeg er nå. Hvordan var dinførste graviditet lex? Var dette svangeskapet planlagt?

 

[Lex]

[quote name=Mummimamma ' timestamp='1339611459' post='144313917]

Min sønn er 10 månder å vi fikk positiv graviditetstest på mandag, føler meg litt satt ut enda, å dårlig samvittighet ovenfor minstemann som må dele oppmerksomheten med noen andre så tidlig, og litt ovenfor arbeidsgiver Håper på et fint svangetskap som sist slik at jeg har energi til å være like aktiv med minstemann som jeg er nå. Hvordan var dinførste graviditet lex? Var dette svangeskapet planlagt?

 

 

Min første graviditet var både og. Jeg hadde en del smerter i magen, og kvalm nesten i 9 mnd og det meste av mat var ikke godt (kastet nesten ikke opp da), men var som en lerke hele tiden . jeg var mye trøtt selvfølgelig og en del følseom men alt i alt skal jeg ikke klage for det var vel egentlig "lekende lett".

 

Dette svangerskapet var også planlagdt, med det var mer sånn at vi lot være og bruke prevensjon så fikk vi se hva som skjer. Har hatt uregelmessig til tider uteblitt menstrasjon og fullamma så nesten utrolig vi fikk det til. Vi har prøvd litt mer den sisste mnd for nå begynte vi og føle oss ordentlig klare igjen. Harn er ene barn og jeg er attpåklatt så ønsket og ha de relativt nerme.

 

jeg tror din minstemann bare vil bli glad for en bror eller søster og at du ikke trenger å ha dårlig samvitighet for at oppmerksomheten vil bli delt. de har nok bare godt av det. og han vil nok likevel få mer en nokk som storebror gratulerer og lykke til

[gutteklubben grei]

Ettersom alle over nesten har skrevet så mye positivt så dropper jeg den biten.. ;-)

 

Jeg følte at jeg aldri fikk koset med skikkelig med den miste av de to tette, og kanskje ikke med den yngste heller. Alt fløt liksom sammen, først som to svangerskap som ble som et langt, og så en barselperiode som fløt over i den andre. Jeg har 17 måneder mellom mine. Jeg har rolige, "snille" babyer, så det første halvåret, var det ikke noe problem, slitsomt blir det når minstemann begynner å røre på seg og kreve sitt på en annen måte enn et spedbarn gjør. To kjekke gutter har nå trassalder samtidig, krangler ganske mye, og sloss om oppmerksomheten vår. Det blir ofte "dratt over en kam" og nevnt som smågutta i sammenhenger i familien. Jeg vil tro at dette "problemet" er det samme som tvillinger har på mange måter. Vi må være flinke til å splitte de, og gjøre ting med de hver for seg, slik at individene får utvikles separat og ikke som en enhet.

 

Personlig vil jeg ikke anbefale to tette, for som jeg skrev over blir de ikke behandlet som to individer alltid, det "forventes" at de skal være venner og dele interesser, når de blir eldre, kan det lett bli sjalusi vedr venner, som kanskje er med en av de hjem, men som leker mer med den andre . Dette har jeg venner som erfarer. Mine er 5 og 6 år gamle nå, så vi er i startgropen her med å ha med venner hjem osv, og er veldig obs på det.

 

Som sagt, mange gleder, endel bekymringer, og mye å ta hensyn til. Ikke tiden for selvrealisering dette ;-)

 

Ikke få to tette for at de skal ha en venn som er nær, venner får de på barnehagen og skolen, som regel uten problemer, de skal man ikke "avle". Ikke få to tette for å kunne trile tvillingvogn og få oppmerksomhet (å ja da, det finnes mange slike) , ikke få to tette for å være "ferdig med det"... Tenk over hvorfor dere ønsker to tette, og vei for og mot :-)

[Diana83]

Det er også 17 måneder mellom mine gutter, og nå viser det seg jammen at vi venter nummer tre slik at det blir 17 måneder også mellom de yngste. Jeg har altså to gutter fra før av, og minstemann er bare 9 måneder så jeg har kanskje begrenset tidsperspektiv å gi erfaring fra, men tenkte å skrive det jeg tenker åkke som (det er mulig tankene blir en smule influert av at jeg testet positivt i går, og i likhet med de andre to var det ikke planlagt).

 

Jeg hadde ønsket å få barn relativt tett, men ikke så tett som det er/ser ut til å bli. Når det er sagt, har de positive testene etter ganske kort tid blitt etterfulgt av glede fra oss begge. Da jeg gikk fra å være "bare" mamma til å være tobarnsmamma, føltes det som å gå fra full kontroll, til null kontroll. Jeg hadde alt for få armer, og logistikken fortonte seg som umulig. Lillebror gråt til han var nesten tre måneder, og jeg følte meg stadig vekk ulykkelig fordi storebror tydelig opplevde å ha "mistet" mammaen. Hellet vårt har vært at jeg har vært student, så pappaen har tatt ut all fellespermisjonen og har dermed vært mye hjemme.

 

Nå har denne perioden veket til fordel for en hverdag hvor det meste er enkelt. Jeg får med meg begge to når vi skal gjøre noe, jeg føler at jeg virkelig ser dem begge og har tid til dem, og de har veldig stor glede av hverandre. Det er forholdsvis lite sjalusi foreløpig, og det rører meg inn til hjerterota når jeg ser hvor gode de allerede kan være mot hverandre, og vissheten om at de alltid vil ha den andre der er behagelig avslappende. Jeg gruer til nummer tre skal komme, men tenker at det neppe blir like forferdelig som det innimellom var ved forrige familieforøkelse.

 

Noen tips på tampen tror jeg må være å benytte barnehage for den eldste, sånn at du kan bruke massemasse tid på den lille uten at du føler at du "begrenser deg" eller får dårlig samvittighet overfor storebror/-søster. Jeg tror også kjønn vil ha betydning, er det av samme kjønn kan det kanskje være ekstra vanskelig å se dem som ulike individ, som det nevnes over. En annen fallgruve tror jeg må være at den som opplever å få et nytt søsken, fort kan bli mye eldre i foreldrenes øyne og dermed bli møtt med høyere forventninger enn ellers (som jo kan slå ut både positivt og negativt, naturligvis). Innfør store forandringer (som overgang til større seng, bleiestopp osv) i god tid før den lille kommer. Det er ok å føle at du umulig kan bli like glad i nummer to, som i nummer én - du har tross alt forgudet den lille ungen din på en måte du aldri trodde var mulig.. Når kjærligheten din deler seg mellom to, tre, fire..blir den ikke mindre på hver og én, den bare endrer seg.

 

Og så går det meste seg til, ikke sant? En blir vant med det som er realiteten, og det som var et mareritt den ene uka er rene dansen på roser den neste. Jeg tror den løsningen en ender opp med fortoner seg som bra uansett aldersforskjell. Masse lykke til!

[Lex]

Ja jeg har ofte tenkt på ulempene ved å få de så tette. Det at den yngste alltid vil være rett etter den elsdte i alt. Dette med venne sjalusi, samenligning av hverandre og tiden til hver av dem.

Men til tross for dette føles det veldig rett for oss å gjøre dette slik, jeg kommer ikke til og ty til barnehagen til den ende siden dette er noe vi velger. Jeg hadde mye eldre søsken og syntes det var og til tider er veldig kjedelig. De derrimot var veldig tett og jeg kan se ulempene men også fordelene ved det.

Jeg gleder meg så til og kunne ta denne rollen og bare være med barna mine og se oss selv som den gengen vi blir ( det trenger ikke være idylisk). Jeg er allerede sliten og trøtt og vet det til tider vil bli hardt. Men vi er så heldige og ha familie rundt oss som er mer en villige til å hjelpe oss.

 

Det er mange faktorer for hvorfor vi ønsker de tett. Så vi får vel bare ta det som det kommer. Takk for rådene, det er alltid veldig greit og være klar over hva som kan skje.

 

Gutterkubben: litt kipt og bli frarådet å få barn tett, samme dag jeg anonserer jeg er blitt gravid med nr 2, ellers tusen takk for svar og alt du delte setter veldig pris på det!

[Håpet ble virkelighet!]

Hei Lex! Jeg er i nesten samme situasjon som deg! Er 18 uker på vei med nr 2 og datteren min fylte 1 år i mai, blir akkurat 18 måneder imellom om alt går som det skal. Som deg har jeg tenkt at det er litt vel tett særlig for eldstejenta som ikke får vært "liten" og eneste så lenge som jeg kunne tenke meg. På den andre siden mistet vi 4 svangerskap før hun kom til verden så det å få bli mamma og ha familie er ingen selvfølge for meg/ oss. Fyller 38 år til høsten så jeg kan uansett ikke ha ventet altfor lenge med nr 2. Vurderte også for ikke lenge siden om det skulle bli med nr 1, men så advarer mange mot enebarn også, slett ikke enkelt, men jeg tenker vel at det ikke finnes noen "fasit" uansett!

 

Datteren vår begynner i barnehagen i august når hun er 15 mnder, det ville hun uansett gjort. Hun er en nysgjerrig og sosial frøken og ikke spesielt "avhengig" av oss foreldrene. Har også et flott forhold til mine foreldre og søster som hun elsker å være hos så jeg tenker at hun får det flott uansett. Så får vi takle utfordringene som de kommer, blir lite reising og alenetid de første årene, men siden vi er "voksne" foreldre har vi hatt mye av det før familielivet.

 

ønsker deg lykke til med graviditeten Lex, håper formen forblir grei! For meg er ikke det å være gravid noen höjdare, men det har nok med historien min å gjøre og alle nervene som setter inn... Skal på UL neste torsdag og etter det skal jeg begynne å glede meg til å bli 2-barns mamma!

[Sivert]

Det er 13 mnd mellom mine gutter, som er født sept 08 og okt 09

Det var helt etter planen, men det er jo litt slitsomt med to så små barn. Har aldri hatt våkenetter, så der har vi vært heldige

Det som er superpositivt med to tette, er at de bestandig har en lekekamerat rundt seg. Jeg trenger ikke aktivisere dem i det hele tatt, for de leker sammen hele tiden. Jeg kan bli med på leken når det passer for meg

Lillebror overtar klærne rett etter storebror.

Kan virkelig anbefale to tette Men vi har jo alle forskjellige erfaringer med små barn, så det er jo ikke sikkert det passer for alle