Er dere lykkelige?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det, og jeg føler en skam over at jeg ikke er det:(

 

hva med dere?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Ikke hver dag hele tiden, men jevnt over så er jeg lykkelig og kjenner glimt av lykke hver dag.

 

Hvorfor er du ikke lykkelig? Er det fordi du har det kjipt eller fordi du forventer for mye av lykken og derfor tror at du ikke er lykkelig?

[Anonym bruker]

Hva skal jeg si.Er midt i samlivsbrudd så det sier seg vel selv at jeg er ikke så lykkelig, men håper å bli det på sikt.

[Anonym bruker]

Huff, hvorfor er du ikke lykkelig HI? Ikke noe å skamme seg for det, av og til er man ikke lykkelig selv om alt tilsynelatende er på plass i livet. Jeg skammet meg over å være deprimert for en tid tilbake selv om jeg hadde "alt". Akkurat nå er jeg lykkelig. Jeg skal snart gifte meg med verdens beste mann, og jeg gleder meg til fremtiden:)

[Gjest Kira med en av hver]

Lykkelig er et ord som er litt vanskelig å bruke på livet synes jeg, ettersom ting går opp og ned. Vil heller si at jeg har mange lykkelige stunder, men at i en hektisk hverdag er det ofte jeg glemmer å sette pris på det jeg har.

 

Når du sier at du ikke er lykkelig, er det kanskje noe du kan gjøre for å bli det?

[Anonym bruker]

synes det har gått så nedover etter at vi fikk barn..skammer meg over å si det, men jeg har adri vært så ulykkelig før:(

 

hi

[Anonym bruker]

Det har virkelig vært bølgedaler her også etter at jeg fikk barn. Men nå er jeg lykkelig. Selvsagt går livet fortsatt i bølgedaler, men nå klarer jeg å se det gode med livet selv når jeg er lei.

[stjertløvetann]

Akkurat nå? Et rungende JA!

 

Er midt i et samlivsbrudd, men takker hver dag Skaperen og Andre Høyere Makter for denne gyldne sjansen til å starte på scratch og finne tilbake til meg sjøl

 

Og i tillegg takket jeg i dag ja til en uventet og spontan middagsinvitasjon fra en utenlandsk kollega, hvor jeg møtte herlige mennesker og ble servert fortreffelig ma, og hadde en aldeles strålende dag i solsteika - så ja, jeg er i skrivende stund motbydelig lykkelig

[Anonym bruker]

jeg er så nære med å forlate samboer....vet ikke om jeg orker mere. Føler jeg og barnet vårt hadde hatt det bedre alene....men vil samtidig ikke "ta fra henne" faren sin...

[Tigerpote]

JA Jeg føler lykke hver dag. Jeg gjorde ikke det før, men all dritten jeg har vært igjennom har fått meg til å endre perspektivet en god del og lært meg å være takknemlig for det jeg har.

[Anonym bruker]

Jeg er heller ikke lykkelig.. Føler ikke jeg strekker til.. Jeg har vært gradert sykemeldt i en periode nå, men skal tilbake for fullt etter denne uka.. Gruer meg sinnsykt til å begynne med fulle uker igjen, da jeg alltid er et slakt etter at uka er omme..

 

Føler ikke at jeg klarer å ta vare på meg selv slik jeg burde heller.. Når jobben, ungene og huset har fått sitt, så er det ikke mer energi igjen..

Blir deppa av hele greia.. Slanket meg 7 kg for et halvt år siden, og nå er så godt som alt på igjen.. Jeg klarer det bare ikke... Alt er bare et ork om dagen..

[Anonym bruker]

Nei.

Tvert imot.

[Anonym bruker]

Jeg har alltid følt meg lykkelig, på tross av at livet har hatt sine opp- og nedturer. Jeg er altfor rastløs til at jeg gidder å kaste bort livet på å deppe.

[Anonym bruker]

Jeg er utrolig lykkelig. Har det veldig godt. Har ikke mye penger eller stort hus - men lykkelig, ja DET er jeg. Har en flott mann og skjønne friske barn. Innimellom er jeg redd for at noe skal skjære seg, tenker innimellom katastrofetanker, men prøver å skyve de unna og være takknemlig for det vu har. Det viktigste er at alle er friske, tenker jeg. Har ei god venninne som dessverre er full av kreft med spredning, hun har små barn. Til og med hun er lykkelig.. Når hun kan se så lyst på livet, kan jeg det også Hun er til stor inspirasjon og er et ufattelig godt menneske...

 

Håper du også får kjenne på lykkefølelsen snart. Gode tanker og klemmer til deg.

[Anonym bruker]

uff så leit med venninna di:( Ja, jeg håper jeg kan føle lykke snart, føler meg så ufatteig utakknemmelig for tida..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det, og jeg føler en skam over at jeg ikke er det:(

 

hva med dere?

 

 

Jeg er lykkelig...

Endelig etter å ha gått i mange år og trodd jeg ikke fortjente å være lykkelig..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det, og jeg føler en skam over at jeg ikke er det:(

 

hva med dere?

 

Det er lett å føle skam når man kjenner seg ulykkelig HI, det kan være et tabu for mange å forholde seg til andres vonde følelser. Husk at du er et godt menneske og de fleste har hatt det slik en eller annen gang i livet. Det blir bedre.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lykkelig! Dagene går opp og ned, noen er mer slitsomme enn andre, men barna og typen og alle jeg har rundt meg gjør meg lykkelig! Jeg er ikke flink til å sette pris på ting, men når jeg tenker over livet å tingene har jeg ikke stort å klage på. Ja, jeg har mye rusk som alle andre sikker også har. Småting som ikke blir gjort, ting jeg vil strekke over, litt uenigheter innimellom her og der, men jeg tror alle har godt av å kjenne på hvor tungt ting kan være. Da er det så mye lettere å sette pris på tin gog ha det bra.

 

Du trenger ikke å føle en skam over at du ikke er lykkelig. Alle har sine perioder hvor ting bare går imot en, men det går seg somregel til

Hva er det som ikke gjør deg lykkelig?

Er det noe DU kan gjøre for deg selv som kan hjelpe deg?

Er det noe du kanskje kan tenke deg å snakke med andre om, at det blir lettere for deg å kanskje få litt forståelse?

 

Husk, at uansett så kommer dette nok til å bli bedre Sender deg en varm klem!

[kaklemor]

Ja, jeg er lykkelig

 

Kunne ikke hatt det bedre

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lykkelig, for første gang på mange, mange år. Det kom da jeg begynte å sette pris på de tingene jeg faktisk har, og ikke hige etter "det perfekte".

 

Jeg har sliti i parforholdet i mange år, og har flere ganger vurdert å gå. Har følt at jeg ikke klarer å håndtere jobb, husarbeid, unger, sosialt liv og hele den pakka der.

Så tok jeg et valg. Jeg bestemte meg for at vi skal være sammen, og vi skal ha det bra. Jeg lærte meg å leve med at huset ikke ser perfekt ut hele tiden. Jeg lærte meg å ta mer styring på jobben, å ta mer ansvar, slik at jobben min ble mer utfordrende, men samtidig mer morsom.

 

Begynte å prioritere det jeg syntes var morsomt og det som ga meg noe. Tålte å invitere venner hit selv om ikke oppvaska og gulvvasken var tatt. "Orket å være med på sosiale ting selv om jeg var sliten og bare ville ligge på sofaen. Har funnet ut at det er langt bedre å være sliten fordi man har vært ute med venner to ganger på en uke, enn å være sliten bare fordi man generelt er sliten.

 

Har aldri hatt det så bra noen gang. Og mannen min og jeg har det supert sammen, nå som ikke jeg hele tiden går med en fot på vei ut.

[Lettie]

Jeg har vel aldri hatt det så bra som jeg har det nå, etter å ha vært dyyypt ulykkelig fra jeg ble ungdom. Jeg bestemte meg for at nok er nok og å ta tak i problemene mine, one by one.

[moota m storebror&lillebror]

Ja jeg er lykkelig

Kan ikke huske at livet mitt har bestått av langvarig lykke før, men nå trives jeg godt i livet mitt.

Jeg var så ulykkelig at jeg gikk i fra samboeren min. Vi var fra hverandre en stund, men løste ting og fant tilbake til hverandre og har fått et liv jeg bare kunne drømme om før.

 

Jeg er sykemeldt og sliter med helsa og konstante smerter, men klarer likevel å være lykkelig over det jeg faktisk har

 

Håper du også finner lykken hi!

[☆☆☆]

Ja.

 

Men lykke for meg er ikke en konstant følelse av perfekthet, men en sum av små øyeblikk i løpet av dagen. Når babyen ligger til puppen og lager koselyder, når gubben kommer hjem og jeg kjenner jeg har savnet han osv...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke lykkelig dessverre.. Har en jobb jeg ikke trives i, men sliter med å finne meg ny jobb. Er i ett forhold jeg ikke trives i, men klarer ikke å gå. Er så redd for å angre, og så har vi barn sammen, så det er veldig vanskelig.

I tillegg er jeg forelsket i en annen (han er ikke grunnen til at jeg ikke trives i forholdet jeg er i nå). Føler meg nesten ulykkelig for tiden, og det er så trist, for jeg har ingen "grunn" til det synes jeg.

Jeg har ett nydelig barn som jeg elsker, en herlig familie jeg er masse sammen med, mange gode venninner og en samboer som er veldig gla i meg.

Allikevel føler jeg meg...ensom.. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det..