Jeg er så fyllesyk hver eneste helg!

[Anonym bruker]

Og det UTEN å drikke alkohol.. Føler meg fin hele uka selv om det går i ett. Jobber fullt og har over en time reisevei hver vei til jobb. Står opp 6 om morgenen, gjør meg klar, barna våkner å rekker å si hade før jeg drar. Kommer hjem i 6-halv 7 tida på kvelden. Da spiser jeg middag mens de spiser kveldsmat. Etterpå er det litt kos før vi steller dem, leser og synger ved sengen og så er det natta for dem. Resten av kvelden er det stort sett kos med samboer før vi finner senga i 11-12 tida. Åsså er det påan igjen neste dag.

 

Når helga endelig kommer ønsker jeg å bruke tiden min på familien, som jeg føler jeg tilbringer lite tid med. Hva skjer da? Jo da er jeg i elendig form, så syykt trøtt, kvalm og hele kroppen bare stenges av. Jeg er i tipp topp form hele uka så det er så frustrerende å ha det slik i helgene. Er jeg i ferd med å bli utbrent? Eller vet egentlig ikke hva man legger i det ordet? Jeg har ingen fysiske/psykiske plager, går ikke på noen medisiner, har et sunt og variert kosthold og kan ikke skjønne hvorfor jeg har det slik. Ønsker å gjøre mer i helgene med barna mine, men vi er som regel bare hjemme. Vi koser oss men skulle ønske jeg orket å finne på mer, og kroppen ikke føltes så uggen! I helga har vi vært i konfirmasjon, og tok meg selv i å nesten sovne av fra samtaler flere ganger. Er så trøtt, ofret tom melodi grand prix i går for å få ekstra søvn Sov som en stein før åpningsnr var over.

 

Hva skal jeg gjøre? Vil ikke ha det slik!

[Anonym bruker]

Få mere søvn og skjekk ut stoffskifte ditt.

[Anonym bruker]

De fleste trenger mer søvn enn det du har. Legg deg i titiden hver kveld så er nok problemet løst på et par uker.

[Anonym bruker]

Det var jo lang reisevei til jobb da, og du har jo lange dager. Hva med mulighet for å få seg jobb nærmere? Pendlingen i seg selv er vel slitsom om du ikke bruker tida som går med på det til å slappe av.

[Anonym bruker]

Som noen sa; de fleste trenger mer en 6-7 timer søvn. Det gjør i så fall ingenting å skippe 1-4 timer søvn en natt eller to, men på sikt vil alle som er søvndepriverte gå i dørken til slutt. Ordner det seg da, så ordner det seg jo.

 

Ellers vil jeg ikke si at det ikke høres ut om om at du ikke har psykiske eller fysiske plager om dagen, det er jo nettopp det du sier at du har. Det er, som mange innen fagfeltet sier, ingen egentlig skillelinje mellom fysiske og psykiske sykdommer. En depresjon kan i aller høyeste grad oppleves som først og fremst fysisk, mange er avhengige av tilbakemeldinger fra andre for å i det hele tatt oppdage de psykiske symptomene sine. På samme måte kan somatiske symptomer først og fremst ha psykiske symptomer.

 

Jeg syns i bunn og grunn du skal ta dette alvorlig nok til å ta det til en lege. Ta tester for å utelukke mangelsykdommer osv, skriv ned hvordan du føler deg fra dag til dag (de fleste syns det er lettere å sette ord på det da).

 

Jeg har hatt den samme hverdagen som deg opp til flere ganger, og det er ikke lett. Du må passe godt på så du ikke sliter deg selv ut.

[Anonym bruker]

Tar tog så togturen går alltid med til søvn. Men mulig jeg ikke får nok likeael. Pendlingen varer kun til høsten, da vi flytter og jeg får jobb nærmere bosted. Men synes det er merkelig jeg ikke merker noe til dette i ukedagene, kommer kun i helgene. Mulig kroppen ikke rekker å kjenne på det pga høyt tempo. Skal prøve på mer søvn, men det er kjedelig å legge seg så tidlig. Er så lite hjemme så å bruke enda mer tid på søvn føles så kjipt rett og slett. Hmm stoffskifte.. vet ikke mye

om sånt så vet ikke om det kan ha noen sammenheng..? Takk for svar.

 

HI

[Anonym bruker]

Ville startet med en tur til lege for å sjekke at alt er som det skal, kanskje har du lite jern, lavt stoffskifte, mangler B-vitaminer eller noe annet det er greit å gjøre noe med.

 

Så må du jo bare få deg mer søvn, jeg hadde også vært halvdød når helga kom på så lite søvn. Er enig med deg i at det er kjedelig å legge seg tidlig, blir liksom så lite "voksentid" etter at ungene er lagt, men det er bare å innse at slik er denne fasen av livet. Jeg legger med mellom halv ti og halv elleve og står opp ca 6.

 

Det er ganske vanlig at kroppen klapper sammen når man har fri, det går på høygir hele uken også når det er på tide å slappe av bare detter kroppen sammen. Du skulle bare visst hvor mange som blir syke når de endelig har ferie, kroppen trenger desperat noen dager med hvile.

 

Du må nok rett og slett ta bedre vare på deg selv.

[Anonym bruker]

Som noen sa; de fleste trenger mer en 6-7 timer søvn. Det gjør i så fall ingenting å skippe 1-4 timer søvn en natt eller to, men på sikt vil alle som er søvndepriverte gå i dørken til slutt. Ordner det seg da, så ordner det seg jo.

 

Ellers vil jeg ikke si at det ikke høres ut om om at du ikke har psykiske eller fysiske plager om dagen, det er jo nettopp det du sier at du har. Det er, som mange innen fagfeltet sier, ingen egentlig skillelinje mellom fysiske og psykiske sykdommer. En depresjon kan i aller høyeste grad oppleves som først og fremst fysisk, mange er avhengige av tilbakemeldinger fra andre for å i det hele tatt oppdage de psykiske symptomene sine. På samme måte kan somatiske symptomer først og fremst ha psykiske symptomer.

 

Jeg syns i bunn og grunn du skal ta dette alvorlig nok til å ta det til en lege. Ta tester for å utelukke mangelsykdommer osv, skriv ned hvordan du føler deg fra dag til dag (de fleste syns det er lettere å sette ord på det da).

 

Jeg har hatt den samme hverdagen som deg opp til flere ganger, og det er ikke lett. Du må passe godt på så du ikke sliter deg selv ut.

 

Takk for en fint svar. Skrev mitt svar da du postet så rakk ikke lese. Nei det er klart, jeg har jo faktiske plager men de kommer bare når jeg har fri.

 

Hmm når jeg tenker meg om har jeg gått gjennom en god del det siste halvåret som nok har tært på meg mer enn jeg har innsett. Har iallfall ikke sett det i sammenheng med hvordan jeg har det nå. Vet ikke hvordan man skal gripe an sånne ting. Føler meg så dum å gå til legen og sånt, selv om han er veldig grei.

 

Takk igjen for svar.

 

HI

 

[Virginia.]

Det høres ikke ut som om du har noen symptomer bortsett fra når du har fri, og det utelukker egentlig det meste av både somatiske og psykiske lidelser. At kroppen klapper sammen med en gang man har fri er derimot et ganske velkjent fenomen ved stress og utbrenthet, og kan være et av de første symptomene på at man burde sette ned tempoet. Hadde selv en venn som etablerte egen bedrift, og jobbet 14- timers dager i flere år. Han fortalte at de to ukene i året som familien klarte å få ham til å ta ferie, hver gang endte med at han fikk høy feber i dagesvis og ble sengeliggende. Da er det på tide å høre på kroppen sin, uansett hvor mye du elsker det du gjør.

[Anonym bruker]

Ville startet med en tur til lege for å sjekke at alt er som det skal, kanskje har du lite jern, lavt stoffskifte, mangler B-vitaminer eller noe annet det er greit å gjøre noe med.

 

Så må du jo bare få deg mer søvn, jeg hadde også vært halvdød når helga kom på så lite søvn. Er enig med deg i at det er kjedelig å legge seg tidlig, blir liksom så lite "voksentid" etter at ungene er lagt, men det er bare å innse at slik er denne fasen av livet. Jeg legger med mellom halv ti og halv elleve og står opp ca 6.

 

Det er ganske vanlig at kroppen klapper sammen når man har fri, det går på høygir hele uken også når det er på tide å slappe av bare detter kroppen sammen. Du skulle bare visst hvor mange som blir syke når de endelig har ferie, kroppen trenger desperat noen dager med hvile.

 

Du må nok rett og slett ta bedre vare på deg selv.

 

Jaaa hater å innrømme det men du har nok rett i det du sier kanskje litt vel høyt tempo i ukedagene. Etter over 4 år som pendler skal det iallefall bli godt med veldig kortere reisevei fra høsten av. Håper det kan hjelpe

[Anonym bruker]

Som noen sa; de fleste trenger mer en 6-7 timer søvn. Det gjør i så fall ingenting å skippe 1-4 timer søvn en natt eller to, men på sikt vil alle som er søvndepriverte gå i dørken til slutt. Ordner det seg da, så ordner det seg jo.

 

Ellers vil jeg ikke si at det ikke høres ut om om at du ikke har psykiske eller fysiske plager om dagen, det er jo nettopp det du sier at du har. Det er, som mange innen fagfeltet sier, ingen egentlig skillelinje mellom fysiske og psykiske sykdommer. En depresjon kan i aller høyeste grad oppleves som først og fremst fysisk, mange er avhengige av tilbakemeldinger fra andre for å i det hele tatt oppdage de psykiske symptomene sine. På samme måte kan somatiske symptomer først og fremst ha psykiske symptomer.

 

Jeg syns i bunn og grunn du skal ta dette alvorlig nok til å ta det til en lege. Ta tester for å utelukke mangelsykdommer osv, skriv ned hvordan du føler deg fra dag til dag (de fleste syns det er lettere å sette ord på det da).

 

Jeg har hatt den samme hverdagen som deg opp til flere ganger, og det er ikke lett. Du må passe godt på så du ikke sliter deg selv ut.

 

Takk for en fint svar. Skrev mitt svar da du postet så rakk ikke lese. Nei det er klart, jeg har jo faktiske plager men de kommer bare når jeg har fri.

 

Hmm når jeg tenker meg om har jeg gått gjennom en god del det siste halvåret som nok har tært på meg mer enn jeg har innsett. Har iallfall ikke sett det i sammenheng med hvordan jeg har det nå. Vet ikke hvordan man skal gripe an sånne ting. Føler meg så dum å gå til legen og sånt, selv om han er veldig grei.

 

Takk igjen for svar.

 

HI

 

 

 

Jeg har det sånn at når jeg er på farten, går jeg på høygir. Jeg kjenner ikke hvor trøtt jeg er, tvertimot Jeg har faktisk vanskelig for å roe meg ned, Må ha x antall timer alene før barna har lagt seg, ellers er det nytteløst å legge seg, men det betyr jo ikke at søvnbehovet mitt har endret seg.

 

Det kan hende det løpet du kjører er for hardt, eller kanskje det er noe annet. Jeg sier bare at du bør på ingen måte trøste deg selv med at det sikkert går over, det kan godt være en felle. Det dummeste du gjør er å ikke gå til lege. Hvis legen ikke kan finne noen fysiske mangler hos deg, så er svaret opplagt i forhold til hva du bør gjøre. Det er ingen skam i å ville trappe ned på hverdagen sin i din situasjon.