Blir irritert over den UDUGELIGE barnefaren!

[Anonym bruker]

Ringte han for en time siden, siden 3,5 åringen maste om å dra til pappa. Hun er der vanligvis annenhver helg, men ingen dager i ukene. Etter 2 uker på rad hjemme med meg savner hun pappa, derfor ringte jeg å hørte om han iallefall kunne ha henne til barnetv-tid. "Tja, jo, ja, kanskje det"... Virker ikke som han gjorde noe spesielt hjemme heller når jeg snakka med han. Han bor ti min unna med bil, og vi ble enig om at han skulle komme snart. Han kunne hvertfall ikke ha jentungen lengre enn til kl 18, fordi han skulle være sjåfør i kveld sa han. Nå er det en time siden jeg ringte og når jeg sender han mld og spør hvor han blir av sa han: "Kan jo ikke slippe alt jeg har i hendene heller".. Bare mistenker han for å dra ut tiden lengst mulig så han slipper å ha henne der så lenge!! Bør egentlig ikke sende henne dit i det hele tatt, men hun savner jo faren sin. Blir bare så FORBANNA fordi jeg valgte å få barn med en sånn fyr.

[Verbena]

Slutt å ring han sånn! Om noen skal ringe så kan du la barnet ringe selv. Om han har henne annenhver helg, så får jeg det ikke til å henge sammen med at hun har vært 2uker hjemme sammen med deg. Uansett når han ikke har henne så kan du forvente at han har lagt opp sin dag slik han føler for det akkurat slik som du sikkert legger opp dine dager når jenta er hos deg. Om han velger å bruke den tiden til å ligge på sofaen å ikke gjøre en dritt så har ikke du noe med det.

 

 

Og sånn for ordens skyld, jeg kan forstå frustrasjonen med pappaer som bare stiller opp når de føler for det og at man blir sinna for at man valgte å få barn med de. Sitter i samme dritten selv. MEN vi må bare ignorere det som best vi kan å heler kose oss med den tiden VI får sammen med barna våre som pappane ikke får. ;-)

[Anonym bruker]

Han hadde jentungen 2 helger på rad, også var det min tur to helger på rad ( Ja, også inkl. denne og jeg har henne jo alle ukedagene). Han MåTTE jo ikke ha henne idag, var jo bare siden jenta ville dit at jeg pent spurte. Når han sier at han kommer snart, forventer jeg snart og ikke om laangt over en time. Derfor ringte jeg han etter en time, ringte han jo "bare" to ganger totalt.. Samværsforeldre bør vel strengt tatt være glad om de får se ungene sine mer enn det de egentlig skal,eller? Det som plager meg er vel egentlig bare at han har en likegyldig innstilling ovenfor dattra sin, og jeg tror samværet han har er fordi han har skyhøy bidragsgjeld.

[Anonym bruker]

For barnet går savnet over, om du ikke konstant minner ungen på far..... Så små barn har ikke begrep om tid, så om det er 3 dager eller 30 dager, har ikke så mye å si.

 

La far lære å ta ansvar, og ikke føl at det er ditt ansvar å lære ham dette. Det er sårt for deg fordi barnet gir uttrykk for savn, men sånn er det med sorg pga noe man ikke kan gjøre noe med........

[Anonym bruker]

For barnet går savnet over, om du ikke konstant minner ungen på far..... Så små barn har ikke begrep om tid, så om det er 3 dager eller 30 dager, har ikke så mye å si.

 

La far lære å ta ansvar, og ikke føl at det er ditt ansvar å lære ham dette. Det er sårt for deg fordi barnet gir uttrykk for savn, men sånn er det med sorg pga noe man ikke kan gjøre noe med........

 

 

Jeg snakker ikke om faren til jentungen. Men hun selv snakker om han hver dag, så hva skal jeg gjøre når hun gråter og sier hun vil til pappa? Hun er bare 3,5 år men har allerede et veldig godt språk og langtidshukommelse faktisk:) Hun snakker faktisk enda om hva hun og bestemor gjorde i sommerferien, eller at pappa var på fotballtrening forrige gang hun var der. Skulle bare ønske at datteren min hadde en langt mer engasjert far. Hadde han ikke hatt dame er jeg sikker på at han heller hadde valgt å fly på byen hver helg fremfor å ha henne.

[Anonym bruker]

For barnet går savnet over, om du ikke konstant minner ungen på far..... Så små barn har ikke begrep om tid, så om det er 3 dager eller 30 dager, har ikke så mye å si.

 

La far lære å ta ansvar, og ikke føl at det er ditt ansvar å lære ham dette. Det er sårt for deg fordi barnet gir uttrykk for savn, men sånn er det med sorg pga noe man ikke kan gjøre noe med........

 

 

Jeg snakker ikke om faren til jentungen. Men hun selv snakker om han hver dag, så hva skal jeg gjøre når hun gråter og sier hun vil til pappa? Hun er bare 3,5 år men har allerede et veldig godt språk og langtidshukommelse faktisk:) Hun snakker faktisk enda om hva hun og bestemor gjorde i sommerferien, eller at pappa var på fotballtrening forrige gang hun var der. Skulle bare ønske at datteren min hadde en langt mer engasjert far. Hadde han ikke hatt dame er jeg sikker på at han heller hadde valgt å fly på byen hver helg fremfor å ha henne.

 

Men hun har ikke det. Hun har ikke en far som viser egen interesse. Kun "pliktinteresse" annenhver helg, og som helst vil slippe mer. Dette sier meg at det har med fradrag i bidraget å gjøre for han, og ikke noen særlig interesse i barnet i seg selv. Du klarer aldri å "lære" han noe annet, samme hvor mye du prøver.

 

Husk det at barn husker noen ting(de gøye, og de virkelig fæle og skremmende, men ikke alt annet).

 

Der er aldre hvor barn(både gutter og jenter) vil ha menn i livet. Har du en far(hennes bestefar) som vil stille litt opp? Eller en venn av deg?

 

Jeg har to barn, hvor eldste har vært litt ujevnt hos sin far opp gjennom årene. Og de har et dårlig forhold i dag, fordi far velger å ikke lage fast samværsavtale. Yngste har aldri vært hos sin far, for han gidder ikke i hele tatt. Yngste har så klart spurt om pappa, og vi snakker om han. Men hun har sin bestefar og sin onkel som sine mannlige forbilder, og de betyr mer for henne enn far gjør. Vi har bilde av faren på kjøleskapet, og yngste kan snakke om han og seg selv, det er klart. Og så klart har der vært noen såre følelser. Men andre og bedre forbilder har gitt ungen ekstremt mye i stedet for tullet far driver med.

 

Og den verste ideen jeg har hørt, er at barnet selv skal ringe far!!! Verbena, har du noe som helst peiling på konsekvensene av slikt? Det tror jeg neppe. Jeg vet, og du vil ikke komme dit at du også vet.......

[Anonym bruker]

For barnet går savnet over, om du ikke konstant minner ungen på far..... Så små barn har ikke begrep om tid, så om det er 3 dager eller 30 dager, har ikke så mye å si.

 

La far lære å ta ansvar, og ikke føl at det er ditt ansvar å lære ham dette. Det er sårt for deg fordi barnet gir uttrykk for savn, men sånn er det med sorg pga noe man ikke kan gjøre noe med........

 

 

Jeg snakker ikke om faren til jentungen. Men hun selv snakker om han hver dag, så hva skal jeg gjøre når hun gråter og sier hun vil til pappa? Hun er bare 3,5 år men har allerede et veldig godt språk og langtidshukommelse faktisk:) Hun snakker faktisk enda om hva hun og bestemor gjorde i sommerferien, eller at pappa var på fotballtrening forrige gang hun var der. Skulle bare ønske at datteren min hadde en langt mer engasjert far. Hadde han ikke hatt dame er jeg sikker på at han heller hadde valgt å fly på byen hver helg fremfor å ha henne.

 

Men hun har ikke det. Hun har ikke en far som viser egen interesse. Kun "pliktinteresse" annenhver helg, og som helst vil slippe mer. Dette sier meg at det har med fradrag i bidraget å gjøre for han, og ikke noen særlig interesse i barnet i seg selv. Du klarer aldri å "lære" han noe annet, samme hvor mye du prøver.

 

Husk det at barn husker noen ting(de gøye, og de virkelig fæle og skremmende, men ikke alt annet).

 

Der er aldre hvor barn(både gutter og jenter) vil ha menn i livet. Har du en far(hennes bestefar) som vil stille litt opp? Eller en venn av deg?

 

Jeg har to barn, hvor eldste har vært litt ujevnt hos sin far opp gjennom årene. Og de har et dårlig forhold i dag, fordi far velger å ikke lage fast samværsavtale. Yngste har aldri vært hos sin far, for han gidder ikke i hele tatt. Yngste har så klart spurt om pappa, og vi snakker om han. Men hun har sin bestefar og sin onkel som sine mannlige forbilder, og de betyr mer for henne enn far gjør. Vi har bilde av faren på kjøleskapet, og yngste kan snakke om han og seg selv, det er klart. Og så klart har der vært noen såre følelser. Men andre og bedre forbilder har gitt ungen ekstremt mye i stedet for tullet far driver med.

 

Og den verste ideen jeg har hørt, er at barnet selv skal ringe far!!! Verbena, har du noe som helst peiling på konsekvensene av slikt? Det tror jeg neppe. Jeg vet, og du vil ikke komme dit at du også vet.......

 

Dessverre bor faren min og moren min fire timer unna. Men vi drar dit med ca 8 ukers mellomrom.. Var der 17-mai helgen. Jeg har kjæreste da, og han er flink å stille opp og er flink med jenta. Men han er ikke stepappa i mine øyne, for vi er ikke samboere eller noenting. Han er bare kjæresten min, men han vet at hvis han skal være sammen med meg får han respektere datteren min like mye so meg. Og det tror jeg han gjør..

[Anonym bruker]

Slutt å ring han sånn! Om noen skal ringe så kan du la barnet ringe selv. Om han har henne annenhver helg, så får jeg det ikke til å henge sammen med at hun har vært 2uker hjemme sammen med deg. Uansett når han ikke har henne så kan du forvente at han har lagt opp sin dag slik han føler for det akkurat slik som du sikkert legger opp dine dager når jenta er hos deg. Om han velger å bruke den tiden til å ligge på sofaen å ikke gjøre en dritt så har ikke du noe med det.

 

 

Og sånn for ordens skyld, jeg kan forstå frustrasjonen med pappaer som bare stiller opp når de føler for det og at man blir sinna for at man valgte å få barn med de. Sitter i samme dritten selv. MEN vi må bare ignorere det som best vi kan å heler kose oss med den tiden VI får sammen med barna våre som pappane ikke får. ;-)

 

Det er vel ikke snakk om at HI legger seg opp i hva han bruker tiden uten barn til, men at han sier at han skal komme og ikke gjør det?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette. Jeg er selv alene med barn og faren har samvær. Men både jeg og han forklarer for barnet at noen ganger må han være hos mamma, andre ganger hos pappa. At dere velger å bytte og ha lengre perioder må dere ta på dere. Det kan ikke forventes at han skal som han selv sier slippe alt han har i hendene. Dere må ha konkrete avtaler og ta utgangspunkt i disse og forklare datteren deres at nå er det mammatid, nå er det pappatid, osv.

 

Og skulle det være noe spesielt, så må dere som foreldre avtale dere imellom og bli enige i endringene før dere forklarer dette til datteren deres. Hvis dere skal holde på sånn, vil hun allti kunne gråte seg til pappa eller mammatid. Dere kommer alltid til å leve med hverandre hvis dere skal holde på sånn.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette. Jeg er selv alene med barn og faren har samvær. Men både jeg og han forklarer for barnet at noen ganger må han være hos mamma, andre ganger hos pappa. At dere velger å bytte og ha lengre perioder må dere ta på dere. Det kan ikke forventes at han skal som han selv sier slippe alt han har i hendene. Dere må ha konkrete avtaler og ta utgangspunkt i disse og forklare datteren deres at nå er det mammatid, nå er det pappatid, osv.

 

Og skulle det være noe spesielt, så må dere som foreldre avtale dere imellom og bli enige i endringene før dere forklarer dette til datteren deres. Hvis dere skal holde på sånn, vil hun allti kunne gråte seg til pappa eller mammatid. Dere kommer alltid til å leve med hverandre hvis dere skal holde på sånn.

 

Han kunne sagt nei. Når han har sagt ja og at han skal komme med det samme må det kunne forventes at han faktisk gjør det.

[Anonym bruker]

Som sagt: Når jeg ringte han spurte jeg han om han var hjemme og om han gjorde noe spesielt. Fikk da til svar at han var hjemme og at han ikke gjorde noe spesielt. Så sa jeg at datteren vår ville til han på besøk en tur, og lurte på om han ville hente henne for noen timer. 3-4 timer er vel strengt tatt ikke mye? Han sa jo at han skulle komme straks, så derfor synes jeg det var unødig av han og mer eller mindre kalle meg masete fordi jeg etterlyste han etter en time etter han skulle vært her, og attpåtil sier at han ikke kan slippe alt han har i hendene. Og i hendene? Hva da? Han holdt jo ikke på med noenting sa han! Og ja, han kunne sagt nei. For da hadde jeg bare forklart datteren vår at hun ikke skal se han før neste helg. Hun har forresten mast i flere dager nå.. Når jenta er på samvær er det ofte hun har hjemlengsel flere timer før hun egentlig skal få komme hjem på Søndager, og da får hun selvfølgelig lov til det. Så "mamma" og "pappatid" nytter det vel ikke å forklare til henne.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette. Jeg er selv alene med barn og faren har samvær. Men både jeg og han forklarer for barnet at noen ganger må han være hos mamma, andre ganger hos pappa. At dere velger å bytte og ha lengre perioder må dere ta på dere. Det kan ikke forventes at han skal som han selv sier slippe alt han har i hendene. Dere må ha konkrete avtaler og ta utgangspunkt i disse og forklare datteren deres at nå er det mammatid, nå er det pappatid, osv.

 

Og skulle det være noe spesielt, så må dere som foreldre avtale dere imellom og bli enige i endringene før dere forklarer dette til datteren deres. Hvis dere skal holde på sånn, vil hun allti kunne gråte seg til pappa eller mammatid. Dere kommer alltid til å leve med hverandre hvis dere skal holde på sånn.

 

Han kunne sagt nei. Når han har sagt ja og at han skal komme med det samme må det kunne forventes at han faktisk gjør det.

Men er det riktig at du setter han i den posisjonen der han må si nei til sitt barn? Kanskje han hadde en avtale og måtte gjøre endringer fordi du ringte, derfor tok det tid? Det gjør nok like vondt i pappahjertet som i ditt når barnet ikke har det godt. Og at han ikke kommer når du knipser, må du ta på deg selv, for da kunne du ringt han igår for å spørre om han kunne ha henne litt i dag.

 

Og kalle han udugelig i denne situasjonen er feil.

[Anonym bruker]

Du må seriøst velge dine kamper HI. Og at det ikke nytter å forklare henne noe, nei da tror jeg at jeg ville vurdert å tenke nøye gjennom hvorfor du egentlig har disse "problemene" med bf. Har du overvåkningskamera his han? For selv om han sa han ikke gjorde noe spesielt, så kan det hende han gjorde det med ikke fortalte det til deg? Du må innse at når du har henne, så har du henne, når han har henne, så har han henne. Så slipper dere dette.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette. Jeg er selv alene med barn og faren har samvær. Men både jeg og han forklarer for barnet at noen ganger må han være hos mamma, andre ganger hos pappa. At dere velger å bytte og ha lengre perioder må dere ta på dere. Det kan ikke forventes at han skal som han selv sier slippe alt han har i hendene. Dere må ha konkrete avtaler og ta utgangspunkt i disse og forklare datteren deres at nå er det mammatid, nå er det pappatid, osv.

 

Og skulle det være noe spesielt, så må dere som foreldre avtale dere imellom og bli enige i endringene før dere forklarer dette til datteren deres. Hvis dere skal holde på sånn, vil hun allti kunne gråte seg til pappa eller mammatid. Dere kommer alltid til å leve med hverandre hvis dere skal holde på sånn.

 

Han kunne sagt nei. Når han har sagt ja og at han skal komme med det samme må det kunne forventes at han faktisk gjør det.

Men er det riktig at du setter han i den posisjonen der han må si nei til sitt barn? Kanskje han hadde en avtale og måtte gjøre endringer fordi du ringte, derfor tok det tid? Det gjør nok like vondt i pappahjertet som i ditt når barnet ikke har det godt. Og at han ikke kommer når du knipser, må du ta på deg selv, for da kunne du ringt han igår for å spørre om han kunne ha henne litt i dag.

 

Og kalle han udugelig i denne situasjonen er feil.

 

 

å Herre! Hun spurte om han ville ha barnet ekstra. Dette burde jo være noe positivt. Ikke lett å være hovedomsorgsperson, alt man gjør blir jo galt: dersom man ikke tilbyr ekstra samvær er man "gjerrig" på barnet og tenker bare på seg selv, men dersom man spør, så er det å forgripe seg på samværsforelderens fritid.

 

Han er en voksen mann, han kunne sagt nei, men sa ja. Og når man sier at man skal komme med det samme for å hente et barn, så kommer man med det samme og lar ikke barnet vente. Fatter ikke at du klarer å gjøre dette til HIs feil!

 

Forresten helt idiotisk å si at han ikke er forpliktet til å komme når hun "knipser", hun spurte fordi barnet savnet faren sin!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette. Jeg er selv alene med barn og faren har samvær. Men både jeg og han forklarer for barnet at noen ganger må han være hos mamma, andre ganger hos pappa. At dere velger å bytte og ha lengre perioder må dere ta på dere. Det kan ikke forventes at han skal som han selv sier slippe alt han har i hendene. Dere må ha konkrete avtaler og ta utgangspunkt i disse og forklare datteren deres at nå er det mammatid, nå er det pappatid, osv.

 

Og skulle det være noe spesielt, så må dere som foreldre avtale dere imellom og bli enige i endringene før dere forklarer dette til datteren deres. Hvis dere skal holde på sånn, vil hun allti kunne gråte seg til pappa eller mammatid. Dere kommer alltid til å leve med hverandre hvis dere skal holde på sånn.

 

Han kunne sagt nei. Når han har sagt ja og at han skal komme med det samme må det kunne forventes at han faktisk gjør det.

Men er det riktig at du setter han i den posisjonen der han må si nei til sitt barn? Kanskje han hadde en avtale og måtte gjøre endringer fordi du ringte, derfor tok det tid? Det gjør nok like vondt i pappahjertet som i ditt når barnet ikke har det godt. Og at han ikke kommer når du knipser, må du ta på deg selv, for da kunne du ringt han igår for å spørre om han kunne ha henne litt i dag.

 

Og kalle han udugelig i denne situasjonen er feil.

 

Kjenner jeg han rett gjorde han sikkert ingenting ( Ja, tro meg.. Har bodd sammen med han i 5 år og vet hvordan han er.. spiller dataspill og greier). Men det var jo isåfall MEG han hadde "skuffet" isåfall. Jeg lovde ikke jentungen noen ting, altså at hun skulle få dra til faren før jeg hadde det avklart. Men som sagt så tror jeg mer casen her er at han egentlig ikke ønsker samvær utenom de helgene han Må ha samvær. Bidragsgjelden hans er skyhøy og han vet det ikke blir bedre om han nekter samvær. Synd for barnet hans, ja. Ergo tror jeg han halte ut tida lengst mulig, så jentungen får være hos han en time mindre enn om han hadde kommet når han skulle,om dere skjønner? 1,5 time etter jeg ringte han hentet han henne. Forventer ikke at han skal komme når jeg knipser, men det går jo an å sende en sms iallefall om at han blir litt for sen.

[Anonym bruker]

Huff, hva folk får seg til å skrive altså. Uansett hva man gjør, så er det galt.

 

Du har ikke gjort noe galt HI, og det skinner tydelig igjennom at bf er ganske udugelig.