Hva skjer med nordmenn og spesielt barna??

[Anonym bruker]

Var på stranden i går med ungene. Var masse folk, mest barnefamilier med barn fra alderen 2-12 år. Ca 1/3 av disse ungene var enten små feite eller rett og slett kraftig overvektig. Ene gutten jeg så på ca 10 år må ha vært nærmere 70 kg og hadde masse strekkmerker på mage, armer, lår osv.

Og i alle tilfellene hvor barna var ganske så lubben eller overvektig så var foreldrene det samme!

Tenker ikke de på barna sine? Ett barn på 10-12 skal ikke veie 65 kg +++

I sikkert sjeldne tilfeller kan barna være overvektig pga sykdom, medisiner osv og da kan jeg forstå det. Men tviler på at det er slik i alle tilfeller.

Synes synd i disse barna da de er uskyldige i dette og kan komme til å slite i ungdomsårene med dårlig selvtillit osv.

Hva tror dere foreldrene til disse barna tenker? Tenker de ikke i det hele tatt eller?

Den ene familien satt rett bortenfor oss og grillet. Mor og begge barna på ca 5 og 8-9 var ganske stor. Far var mer lubben. Ungen på ca 5 spiste 4 hot dog, 1 kotelett og nærmere 1 liter brus. Etterpå var det is og chips. Fikk så vondt av denne lille jenten som hadde større mage enn meg selv. Lårene var vel like stor som mine og jeg er voksen.

Blir nesten litt forbanna på foreldrene som lår det går så langt...

 

Synes barna her i Norge bare blir større og større:(

 

[Anonym bruker]

Å overfore barna er, i mine øyne, like mye omsorgssvikt som det Å gi barna for lite mat

[Anonym bruker]

Ja det er trist at så mange har blitt så store og det er ikke et norskt problem men et problem for hele vestlige verden.

Jeg er overvektig (men sliter med kroppen enormt og det er lite trening jeg kan gjøre med mine smerter dessverre men prøver så godt jeg kan.

Min barns far er nå enorm sist jeg så han, han bor ikke med oss og vi ses max 2 ganger i året så ikke noe jeg kan gjøre med det. Men mine barn er ikke overvektige og jeg jobber beinhardt med å lære de gleden av fysisk aktivitet (Ikke så lett når man ikke kan bevege seg så mye selv.) Og holder et sunt kosthold, uten å bli helt ekstrem. Er ikke sukkernazi, men alt med måte og ikke hver dag.

 

Jeg vet hvordan det er å slite med en kropp som bærer 10-15 kg for mye og får vondt av å se små barn som sliter med det samme. Jeg unner virkelig mine egne barn å slippe å slite på samme måte

[Anonym bruker]

Ja det er trist at så mange har blitt så store og det er ikke et norskt problem men et problem for hele vestlige verden.

Jeg er overvektig (men sliter med kroppen enormt og det er lite trening jeg kan gjøre med mine smerter dessverre men prøver så godt jeg kan.

Min barns far er nå enorm sist jeg så han, han bor ikke med oss og vi ses max 2 ganger i året så ikke noe jeg kan gjøre med det. Men mine barn er ikke overvektige og jeg jobber beinhardt med å lære de gleden av fysisk aktivitet (Ikke så lett når man ikke kan bevege seg så mye selv.) Og holder et sunt kosthold, uten å bli helt ekstrem. Er ikke sukkernazi, men alt med måte og ikke hver dag.

 

Jeg vet hvordan det er å slite med en kropp som bærer 10-15 kg for mye og får vondt av å se små barn som sliter med det samme. Jeg unner virkelig mine egne barn å slippe å slite på samme måte

 

Men jeg ville også si du gjorde neppe ting bedre for disse barna/familien å sitte å følge med på hva de dyttet i munnen. De sliter nok med overvekten fra før av og om de føler de blir fulgt med ute ender bare med enda mer skyldfølelse/skamfølelse.

Og muligens blir det så ille for de at andre stirrer at de slutter med turer til stranden og sitter inne, det gjør ikke barna sine liv bedre eller mer fylt med aktivitet

[Anonym bruker]

jeg er overvektig selv, men ikke pokker om jeg skal overføre det til barnet mitt.

 

Men tror det er ganske stor fokus på mat og hva man skal spise og ikke helt fra tidlig alder at når man kommer til en alder man vil bestemme litt selv så går det over stokk og stein.

 

Selv om jeg er overvektig spiser jeg veldig sunt og det er det jeg prøver å overføre til sønnen min, men han får lov å smake på alt selv om det er sukker i det. Har venner som forbyr sukker helt fra de er året til de er 4-5 år og de har så problemer med ungene når det er selskaper og slike ting for de vet ikke å begrense seg. Det kan bli fanatisk andre veien og..

 

Tror det er bare viktig at foreldre setter sunt kosthold, alt med moderasjon og aktivitet høyt.

 

Sikkert mange som var stillesittende i sin barndom som overfører tror jeg...

[Anonym bruker]

Ja det er trist at så mange har blitt så store og det er ikke et norskt problem men et problem for hele vestlige verden.

Jeg er overvektig (men sliter med kroppen enormt og det er lite trening jeg kan gjøre med mine smerter dessverre men prøver så godt jeg kan.

Min barns far er nå enorm sist jeg så han, han bor ikke med oss og vi ses max 2 ganger i året så ikke noe jeg kan gjøre med det. Men mine barn er ikke overvektige og jeg jobber beinhardt med å lære de gleden av fysisk aktivitet (Ikke så lett når man ikke kan bevege seg så mye selv.) Og holder et sunt kosthold, uten å bli helt ekstrem. Er ikke sukkernazi, men alt med måte og ikke hver dag.

 

Jeg vet hvordan det er å slite med en kropp som bærer 10-15 kg for mye og får vondt av å se små barn som sliter med det samme. Jeg unner virkelig mine egne barn å slippe å slite på samme måte

 

Du vet hvordan det er å slite med 10-15 kg for mye? Altså, det er da ikke mye overvekt! Etter siste graviditet satt jeg igjen med 25 kg, og det var da ikke tungt å drasse rundt på de! Hadde ikke valker av så "få" kilo, men kommer alle kiloene på magen blir det noe annet.. Jeg tror man som voksen på kaste på noen fler kilo før det blir tungt og sykelig.. Hadde for øvrig BMI på 21 før graviditet, så normalvektig..

 

Men ja, barna blir tykkere..

[Anonym bruker]

Barna i klassen til gutten på 11 begynner å ese ut. Stor forskjell de siste 3 år, og det er ikke bare et barn pr klasse slik som da man selv gikk på skole. Nå er det 4-6 stk.

 

Skylden hos disse? Pc-spill og facebook. Faktisk sant!

[Anonym bruker]

Ja det er trist at så mange har blitt så store og det er ikke et norskt problem men et problem for hele vestlige verden.

Jeg er overvektig (men sliter med kroppen enormt og det er lite trening jeg kan gjøre med mine smerter dessverre men prøver så godt jeg kan.

Min barns far er nå enorm sist jeg så han, han bor ikke med oss og vi ses max 2 ganger i året så ikke noe jeg kan gjøre med det. Men mine barn er ikke overvektige og jeg jobber beinhardt med å lære de gleden av fysisk aktivitet (Ikke så lett når man ikke kan bevege seg så mye selv.) Og holder et sunt kosthold, uten å bli helt ekstrem. Er ikke sukkernazi, men alt med måte og ikke hver dag.

 

Jeg vet hvordan det er å slite med en kropp som bærer 10-15 kg for mye og får vondt av å se små barn som sliter med det samme. Jeg unner virkelig mine egne barn å slippe å slite på samme måte

 

Men jeg ville også si du gjorde neppe ting bedre for disse barna/familien å sitte å følge med på hva de dyttet i munnen. De sliter nok med overvekten fra før av og om de føler de blir fulgt med ute ender bare med enda mer skyldfølelse/skamfølelse.

Og muligens blir det så ille for de at andre stirrer at de slutter med turer til stranden og sitter inne, det gjør ikke barna sine liv bedre eller mer fylt med aktivitet

Altså de satt rett foran oss på litt skrå. Grillen vår sto 30 cm fra deres og jeg hørte mammaen spurte datteren hvor mange pølser hun skulle grille til hun. Datteren sa hun ville ha 4 hot dog og 1 kotelett. Så er ikke sånn at jeg satt å glodde på de eller de andre overvektige. Men når man ser utover stranden så ser man jo automatisk de andre menneskene som er der og ser jo fort om de er tynn eller overvektig. Dessuten hadde jeg solbriller på så at jeg så på datteren mårhund gikk forbi så kunne ikke de se det heller.

 

Hi

[Anonym bruker]

Når en ser hva mange barn har i matboksen så er det ikke rart mange unger blir feite, for noen har med seg nok mat og kos til en hel lørdag.

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som legger merke til alle slanke (sikkert feilernærte) foreldrene med overvektige unger?. Synes jeg ser vel så mange av dem, som overvektige foreldre med overvektige barn. Jeg skjønner tanken om at overvekt avler overvekt, men det finnes mange inaktive, normalvektige mennesker med dårlig kosthold.

 

En får bare håpe at det går i retning av heldagsskole med fornuftig aktivitetsnivå og kosthold, slik at familier som ikke klarer kabalen selv får all mulig drahjelp i riktig retning.

[Netti***]

Hi har rett, er veldig mange overvektige som fører over sitt problem på ungene. Og det er bare trist. Som Moskva Marit har sagt flere ganger, det er omsorgssvikt å la barna bli ekstremt overvektig. Hun sammenligner og mener det er det samme som å slå barna fysisk. Du gir barna er så vanskelig grunnlag sosialt at du kunne like gjerne mishandlet de.

 

Men må skal det også sies at veldig mange overvektige som overfører dette til barna sine er veldig syke selv, å ikke kan bedre. Er ikke friske nok til å gi barna er godt grunnlag. De kan ikke kose seg uten mat/gåtteri. Kan rett og slett ikke møte egne følelser uten noe å spise. Så de burde ikke dømmes men hjelpes!!!

[Gjest Filifjonka]

Jeg har lyst til å dra dette inn i en annen sammenheng: Dette forumet. Med jevne mellomrom kommer det innlegg hvor HI da klager over at "Helsesøster sier at barnet mitt er overvektig!"

 

(Nei, jeg mener ikke at det er samme person som HI i denne tråden.)

 

I slike tråder får HI vanligvis rikelig med støtteerklæringer: Dumme helsesøster, tenk å henge seg opp i skjemaer og vekt, barna skal jo vokse, det er for dumt å tro at alle skal passe inn i en mal ogsåvidere. Ikke lenge siden det var en tråd på Skravle om dette, for eksempel.

 

Og da tenker jeg: Når foreldres reaksjon er å bli fornærmet på helsesøster for deretter å skrive inn her, hvor de får en del (ikke bare, men en god del) støtte i at dette er skikkelig dårlig gjort av helsesøster, hvordan skal de da skjønne at de er i ferd med å lage problemer for ungene sine?

 

I tråden her på anonymforum om hun som hadde fått beskjed om at hennes 3 mnd gamle baby var overvektig var det til og med noen som skrev at det var virkelig synd at helsesøstrene skulle følge opp dette med barnas vekt.

 

Ikke at jeg mener at man skal slanke 3 mnd gaml babyer, men seriøst: Det finnes veldig mange foreldre der ute som må stikke fingeren litt i jorda, og ikke bare gjemme seg bak at helsesøster er dum og slem, og mitt barn er ikke overvektig. Han/hun er jo så søt og god og rund med valkene sine.

 

Det kommer jo også en del motbør i slike tråder, jeg har skrevet det selv, men det virker som om det er å prate for døve ører. Det virker å bli tatt for kritikk, og avfeies med at dette har ikke "du" greie på, du har ikke sett barnet.

 

Så jeg vet neimen ikke, jeg. Alle vet, eller burde vite, at vi er på full fart inn i en fedme-epidemi her i den vestlige verden. Alle vet, eller burde vite, at dette er utrolig skadelig. Det er rett og slett helsefarlig. Likevel reagerer man med å bli fornærmet på helsesøster.

[Anonym bruker]

Var på stranden i går med ungene. Var masse folk, mest barnefamilier med barn fra alderen 2-12 år. Ca 1/3 av disse ungene var enten små feite eller rett og slett kraftig overvektig. Ene gutten jeg så på ca 10 år må ha vært nærmere 70 kg og hadde masse strekkmerker på mage, armer, lår osv.

Og i alle tilfellene hvor barna var ganske så lubben eller overvektig så var foreldrene det samme!

Tenker ikke de på barna sine? Ett barn på 10-12 skal ikke veie 65 kg +++

I sikkert sjeldne tilfeller kan barna være overvektig pga sykdom, medisiner osv og da kan jeg forstå det. Men tviler på at det er slik i alle tilfeller.

Synes synd i disse barna da de er uskyldige i dette og kan komme til å slite i ungdomsårene med dårlig selvtillit osv.

Hva tror dere foreldrene til disse barna tenker? Tenker de ikke i det hele tatt eller?

Den ene familien satt rett bortenfor oss og grillet. Mor og begge barna på ca 5 og 8-9 var ganske stor. Far var mer lubben. Ungen på ca 5 spiste 4 hot dog, 1 kotelett og nærmere 1 liter brus. Etterpå var det is og chips. Fikk så vondt av denne lille jenten som hadde større mage enn meg selv. Lårene var vel like stor som mine og jeg er voksen.

Blir nesten litt forbanna på foreldrene som lår det går så langt...

 

Synes barna her i Norge bare blir større og større:(

 

Er direkte synd ja. Har ei jente i mitt barns barnehage som er fire år, og hun er allerede stor! Myyye større/tyngre enn min unge som er 3. Kanskje har hun noe genetiske feil, hvem vet.. Men om det skyldes dårlig kosthold synes jeg det er synd at de skal bære på overvekt så tidlig. Foreldrene hennes ser helt normalvektig ut.

Så kjenner jeg ei jente som gikk i min lillebrors klasse ( de er begge 14) og hun har vært lubben fra hun var baby. For noen år siden veide hun 50 kilo (Husker lillebroren min sa det), da gikk hun kanskje i 4/5 klasse! VET med sikkerhet at hennes foreldre hadde godterskåla fremme hver dag og sender med fete pålegg på skiva i matboksen. Ettersom jeg vet fikk hun feil kosthold hver dag, usunn mat og mye mat, og foreldrene skjønte ikke hvorfor hun var så stor, for søsteren som fikk samme kosthold var tynn som en strek..

 

Viktig å ta tak i kosthold tidlig!

[Anonym bruker]

Ja det er trist at så mange har blitt så store og det er ikke et norskt problem men et problem for hele vestlige verden.

Jeg er overvektig (men sliter med kroppen enormt og det er lite trening jeg kan gjøre med mine smerter dessverre men prøver så godt jeg kan.

Min barns far er nå enorm sist jeg så han, han bor ikke med oss og vi ses max 2 ganger i året så ikke noe jeg kan gjøre med det. Men mine barn er ikke overvektige og jeg jobber beinhardt med å lære de gleden av fysisk aktivitet (Ikke så lett når man ikke kan bevege seg så mye selv.) Og holder et sunt kosthold, uten å bli helt ekstrem. Er ikke sukkernazi, men alt med måte og ikke hver dag.

 

Jeg vet hvordan det er å slite med en kropp som bærer 10-15 kg for mye og får vondt av å se små barn som sliter med det samme. Jeg unner virkelig mine egne barn å slippe å slite på samme måte

 

Du vet hvordan det er å slite med 10-15 kg for mye? Altså, det er da ikke mye overvekt! Etter siste graviditet satt jeg igjen med 25 kg, og det var da ikke tungt å drasse rundt på de! Hadde ikke valker av så "få" kilo, men kommer alle kiloene på magen blir det noe annet.. Jeg tror man som voksen på kaste på noen fler kilo før det blir tungt og sykelig.. Hadde for øvrig BMI på 21 før graviditet, så normalvektig..

 

Men ja, barna blir tykkere..

 

Så jeg kan ikke uttale meg fordi jeg bare har 10-15 kg for mye?

!5 kg for mye på en syk kropp er mye, når kroppen sliter normalt så er hver kg ekstra en ekstra byrde i smerter også videre. Men om det får deg til å føle deg bedre i forhold til mine uttalelser har jeg faktisk vært enda 20 kilo tyngre en jeg er idag for noen år siden.

 

Poenget mitt var at jeg vet at det sliter med 15 kg for mye så da kan jeg jo selvsagt skjønne at 20 kg-30 kg-40 kg for mye sliter til gangs mer.

Man trenger vel ikke vente til barn eller voksene er sykelig overvektige før man reagerer og ser problemet. Det må jo tas tak i før det kommer seg dit, Ikke med å si til barna at de er tykke, men om barna er 5-10 kg overvektige så må man se på hva de spiser og hvor aktive de er og se om man kan gjøre om dette uten at barna føler at de er på slankekur.

Man venter ikke til barna er 30 kg tyngre en de burde for så å sette inn tiltak man tilpasser livstilen underveis.

Men det er jo bare min mening da