dere som har eller har hatt fødselsdepresjon...

[Anonym bruker]

Hvordan oppdaget du det og hvilken hjelp fikk du?

[Von Hertelhofen]

Jeg har nok hatt en mild depresjon. Etter fødselen bare grein og grein jeg. Det var faktisk hs som først oppfattet at noe var galt. Fikk tidlig hjelp. Samtaler på helsestasjon. Også har jeg fått tankefeltterapi og naturmedisin. Den første mnd etter fødsel var verst. Etter det lettet det litt etter litt. Føler meg ganske bra nå, men kan fortsatt ha dager innimellom som er helt svarte. (er 5 mnd siden fødsel)

[Mor Stratos]

Oppdaget vel at det var gått altfor langt den dagen jeg ville slenge guttungen i veggen..... Ca 6 mnd etter fødsel, men jeg hadde hatt vonde tanker siden før fødselen egentlig. Gikk konstant med en følelse av å være i en situasjon jeg ville ut av, og dagdrømte om et liv uten mann og barn.

 

Gikk relativt fort da jeg ba om hjelp. Mye samtale med fastlege, HS og psyk. sykepleier. Antidepressiva med en gang, som var en lettelse for meg.

 

Nå som jeg straks venter nr 2, har jeg fått oppfølging av jordmor, fastlege og psyk. sykepleier. I tillegg har jeg fått samtaler på sykehuset, uten at det var veldig hjelpsomt. Får ekstra oppfølging etter fødsel også, men er veldig redd for å havne i det svarte hullet jeg havnet i sist... Men denne gangen er både jeg og mange rundt meg klar over hva signalene er, og jeg håper barseltiden blir mye bedre enn sist. :-)

[SagflisiHåret]

Gråt og gråt og gråt og taklet ikke være hjemme med barnet.

 

Legen sykemeldte meg sporenstraks og ga meg antidepressiva og ordna så psykolog.

 

Har vært en lang vei tilbake men nå, etter et år, er ting ganske bra:)

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg begynner å få en liten depresjon - gråter mye, og er konstant sur eller sint. Drømmer også om å komme meg bort og hva livet var uten barn. Men noen dager er jeg kjempe lykkelig og synes at alt er perfekt og så får jeg plutselig en smell der jeg vil bare bort Har 3 tette barn og nr 3 var overhodet ikke planlagt og skulle egentlig ta abort men klarte det ikke. Elsker han overalt på jord, men han krever mye siden han ALDRI sover! Sover av og til bare 30 min og så er han våken i mange timer og er sur for han er trøtt.... Unge nr 2 går heller ikke i bhg (skal begynne i august) så føles ut som jeg aldri får hvilt meg på formiddagen siden barna ikke sover samtidig.

[Anonym bruker]

Jeg har det nå. Sier det til legen, jordmor og sykehuset.

Ingen bryr seg. Så her må jeg bare finne ut av det selv.

 

Er kjempe skuffet over systemet. Virker ikke som de bryr seg overhodet.

[Anonym bruker]

#5 er Hi

[Anonym bruker]

Jeg så det egentlig selv,men det var ei venninne som sa at jeg trengte hjelp. Ringte helsestasjonen og de ga meg nr til et team her i oslo. Fikk enestående hjelp og i dag er jeg meg selv igjen

[Anonym bruker]

Oppdaget det ikke selv før jeg ble innlagt på psykiatrisk etter et selvmordsforsøk. Enda jeg var blitt anorektisk, gråt hver gang jeg var alene og ville ha minst mulig å gjøre med barnet - så gikk det altså nøyaktig et år før jeg ble innlagt.

 

Andre merket det nok tidligere, men siden jeg skjulte tanker og følelser, rakk ingen å reagere...

[bivi]

Jeg hadde alvorlig fødselsdepresjon, mn jeg oppdaget det ikke seelv. Jeg gjorde merklige ting, sov ikke, trodde babyen kom til å dø osv. fikk hjelp da han var ett år. da gikk jeg ikke lenger ut, dusjet eller noe.