Anonym bruker Skrevet 26. mai 2012 #1 Skrevet 26. mai 2012 Det spiser meg opp innvendig rett og slett. Har et utrolig utagerende og krevende barn som er til utredning. Jeg er så sliten og fortvila at jeg ikke lenger føler jeg klarer å være pedagogisk nok, eller takle raserianfallene på riktig måte lengre.. Det blir bare masse tomme trusler og idiotiske konsekvenser fordi jeg har gått tom for skyts. Ingenting hjelper jo uansett, han er så ekstremt utholdende og får jeg slutt på én ting, hopper han bare over på neste, og sånn kan det holde på i timesvis. Jeg VET så inderlig godt at jeg må være konsekvent og klar, og beholde roen, men det er så utrolig vanskelig, og jeg blir så utmattet og så lei meg. Jeg har virkelig vært konsekvent og bestemt i lang, lang tid. Jeg ber om hjelp, tar imot all veiledning med takk og prøver ut alt jeg får beskjed om, men så går jeg liksom tom for energi etter en stund fordi hverdagen ikke alltid er så A4 som man gjerne skulle ønske, og fordi alle knepene ikke fungerer inn i en travel hverdag eller i alle typer situasjoner. Uff, vet ikke hva jeg vil med dette innlegget.. Bare et hjertesukk fra en sliten mamma som elsker barnet sitt utrolig høyt, men som også føler at det ikke er nok.
M79+♂08♥+♂12♥ Skrevet 26. mai 2012 #2 Skrevet 26. mai 2012 Kjære deg! Vil bare gi deg en klem! Du høres ut som en fantastisk god mamma, med mye kjærlighet til sønnen din, og jeg er helt sikker på at det vil bli bedre for deg etterhvert! Du er bare sliten. Ikke rart i en sånn situasjon. Synes du skal gi deg selv et klapp på skulderen for å takle det du står i, så godt! Kan være hardt for enhver til tider å være "supermamma". Og så klart ekstra føft når barnet man elsker over alt på jord er krevende. Klem til deg
Guttemor77 Skrevet 26. mai 2012 #3 Skrevet 26. mai 2012 Føler med deg, og du er garantert ikke verdens verste mamma som bryr deg så mye om ditt barn! Har ikke et veldig utagerende barn, men to som til sammen kan være rimelig vanskelig å holde styr på... :-S Hold ut!
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2012 #4 Skrevet 26. mai 2012 Tusen takk for gode ord, begge to. Gråter og er så lei meg nå. Kunne ønske jeg kunne føle meg som en god mamma, men mesteparten av tiden føler jeg bare at jeg gjør feil og ikke strekker til. Det er så utrolig tøft. Han sovnet til slutt, jeg klemte ham godt inntil meg og sa jeg var så glad i ham, men det gjør så vondt i mammahjertet at dagen endte på en så dårlig måte. HI.
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2012 #5 Skrevet 26. mai 2012 Jeg har også et barn som er veldig aktivt! Hun kan være krevende, men det er ikke noe unormalt ved henne, heller tvert i mot. Hun er intelligent og langt framme utviklingsmessig. Hun er ikke like krevende som din, men jeg blir også veldig sliten innimellom, det er mye tøffere med barn som ikke hører etter enn de mer rolige barna. Du har lov til å føle som du gjør og du har lov til å bli sliten og lei! Du er en fantastisk mamma som elsker barne ditt. Jeg håper at dere vil finne en løsning når han har blitt adekvat utredet. Lykker til!
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2012 #6 Skrevet 26. mai 2012 Jeg vet hvordan du har det. Min gutt har asperger, og vi har virkelig hatt våre runder. Det er så trist når alt skjærer seg uansett hvor godt man forbereder seg. Feil ordvalg i en setning er det eneste som skal til iblant, så det er umulig å helgardere seg. Du er nok en veldig god mamma da, som er klar over situasjonen og virkelig gjør ditt beste. Tenk deg våre krevende barn i gale hender. Det kan gå riktig galt, for iblant kan jo den søte gutten min irritere på seg en gråstein. Så tenk på hvor godt det er at barnet ditt har deg som mamma, som gir han trygge og gode rammer og all verdens kjærlighet. Selvom jeg vet at det føles som det ikke er nokm at man ikke rekker til, så betyr det garantert mye for barnet ditt.
Anonym bruker Skrevet 26. mai 2012 #7 Skrevet 26. mai 2012 Jeg vil anbefale deg å lese boken "de utrolige årene" av carolyn webster stratton. Det er en fantastisk deilig bok med råd og strategier for å holde på vettet i baneoppdragelsen. Og det beste er at det anbefales at du begynner med å leke med barnet ditt:) Jeg ble helt betatt, og har faktisk fått en bedre hverdag med mine 3 små... Klem til deg! Du er ikke verdens verste mamma. Du er bare sliten og det er lov!! Det er ikke lett å ha krevende barn!!
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2012 #8 Skrevet 27. mai 2012 Og det beste er at det anbefales at du begynner med å leke med barnet ditt:) Jeg er ikke hi, men da det sto på som verst og jeg var helt utslitt av kamper etter kamper, så var det å leke med barna det verste jeg kunne tenke meg omtrent. Jeg hadde verken lyst eller energi til å leke da nei. Men den boka har jeg ofte hørt om, så burde kanskje lese den
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2012 #9 Skrevet 27. mai 2012 Og det beste er at det anbefales at du begynner med å leke med barnet ditt:) Jeg er ikke hi, men da det sto på som verst og jeg var helt utslitt av kamper etter kamper, så var det å leke med barna det verste jeg kunne tenke meg omtrent. Jeg hadde verken lyst eller energi til å leke da nei. Men den boka har jeg ofte hørt om, så burde kanskje lese den Jeg er HI, og jeg er egentlig litt enig med deg. Problemet her i gården er vel at jeg føler jeg aldri får gjort annet, fordi barnet krever oppmerksomhet hele tiden. Skal sjekke ut boka da, det hørtes veldig interessant ut! Når det er sagt; tuuusen takk for fine ord, alle sammen. Jeg kapitulerte på sofaen igår, så har ikke sett svarene før nå. Så utrolig godt det var å lese dette. Det er ikke noen god følelse å føle at man gjøre feil på feil, og at ting går så skeis, men det hjalp veldig å få noen gode ord. Tusen, tusen takk!
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2012 #10 Skrevet 27. mai 2012 Jeg vet at du ikke har lyst til å leke med barnet når det står på som verst.. Det hadde virkelig ikke jeg heller. Men bare tanken på at det er det første du skal gjøre, for å bygge opp positive relasjoner, synes jeg er helt herlig! For disiplin hadde vi prøvd nok av, uten at det funket!
Anonym bruker Skrevet 27. mai 2012 #11 Skrevet 27. mai 2012 Jeg vet at du ikke har lyst til å leke med barnet når det står på som verst.. Det hadde virkelig ikke jeg heller. Men bare tanken på at det er det første du skal gjøre, for å bygge opp positive relasjoner, synes jeg er helt herlig! For disiplin hadde vi prøvd nok av, uten at det funket! Ja, det er helt sant! Deilig med råd som handler om noe annet enn disiplin, regler og struktur. Man har jo ikke annet enn regler, konsekvenser, forberedning og rutiner når ting er sånn, så det er nok veldig ålreit! Skal finne boka og lese den. Takk for tips! HI.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå