Flere med drittsure gubber etter å ha fått andremann?

[Anonym bruker]

Jeg orker nesten ikke være i hus med han! Kvier meg for å be han om tjenester, og venter heller en time med å drikke vann, så jeg kan hente selv (har en måneds gammel baby som pupper veldig mye, og bæres en del). Og det er ikke sånn at han løper ærender hele tida, jeg hjelper mer til med treåringen enn han gjør med babyen.

 

Æsj nesten bedre å ha ungene alene, enn å forholde seg til surpadda.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg vil nå påstå at det ikke heter seg å "hjelpe" hverandre med ungene, de er felles ansvar. Men si det til han da vel, at om du ikke får noe hjelp fra hans side med babyen, så får han klare seg på egenhånd med 3åringen. Blir ingen balanse om du står alene med babyen og halve ansvaret for 3åringen. Han klarer fint å bytte bleier, få babyen til å rape, bytte klær, bade osv. Eneste du står alene om er ammingen.

 

Her har vi en gutt på 15 mnd, og ei jente på 2,5 snart 3 mnd. Jeg er alene med dem fra mandag til fredagsmorgen, og fra fredag til søndag er samboeren hjemme, han står da opp med elste, bytter på han, gir han mat, er ute å leker med han, vi begge bytter bleier og gir mat/drikke iløpet av dagen. Han stiller også opp med jenta, han bytter bleier, gir henne flasker, raper henne, bytter på henne og aktiviserer henne.

Synes det er helt rettferdig. Til gjengjeld slipper han lett unna på husarbeidet, er som regel å ordne flaskene klare for kvelden, og muligens ta ut av oppvaskmaskina.

Og likevel kan frustrasjonen innhente meg til tider, enda jeg VET han stiller opp mer enn de fleste andre fedre der ute.

 

Etter å ha lest dette, så må jeg nok innse at jeg er heldigre enn de fleste andre der ute, for han stiller opp 110% når han kan, og mandag til torsdag er han jo borte, så han får ikke stilt opp om han så vil.

[Anonym bruker]

uff da...

Ikke helt på samme måten her, men mannen har blitt mye surere/sintere etter nr 2 kom..

Men det er mer på ungene:/ Synst han kjefter og roper hele tiden... Har prøvd å sagt d til han men hjelper ikke.

Tror det er en ond sirker han har komt i. Smeller for den minste ting (minstemann er veldig turbo for tiden, så er ikke alltid så lett for meg heller å holde meg...).

Får tro det går seg til når turboen roer seg litt ;-)

[Ikkesåallerværst]

uff da...

Ikke helt på samme måten her, men mannen har blitt mye surere/sintere etter nr 2 kom..

Men det er mer på ungene:/ Synst han kjefter og roper hele tiden... Har prøvd å sagt d til han men hjelper ikke.

Tror det er en ond sirker han har komt i. Smeller for den minste ting (minstemann er veldig turbo for tiden, så er ikke alltid så lett for meg heller å holde meg...).

Får tro det går seg til når turboen roer seg litt ;-)

 

Ja det er nettopp det, han er så snappy på treåringen. Får vondt av han, det er jo ikke så greit å bli storebror.. Mannen er ikke enig, han mener det er treåringen som aldri hører. Dvs han sier innimellom at han blir for fort sint, men det er fordi han er sliten, har våknet tidlig osv. Og det er han jo. Men herregud, så lei jeg er av å høre at han sover dårlig! Han sover ikke sammen med meg og baby, så søvnmangelen er fordi han våkner av seg selv.

[Ikkesåallerværst]

Jeg vil nå påstå at det ikke heter seg å "hjelpe" hverandre med ungene, de er felles ansvar. Men si det til han da vel, at om du ikke får noe hjelp fra hans side med babyen, så får han klare seg på egenhånd med 3åringen. Blir ingen balanse om du står alene med babyen og halve ansvaret for 3åringen. Han klarer fint å bytte bleier, få babyen til å rape, bytte klær, bade osv. Eneste du står alene om er ammingen.

 

Her har vi en gutt på 15 mnd, og ei jente på 2,5 snart 3 mnd. Jeg er alene med dem fra mandag til fredagsmorgen, og fra fredag til søndag er samboeren hjemme, han står da opp med elste, bytter på han, gir han mat, er ute å leker med han, vi begge bytter bleier og gir mat/drikke iløpet av dagen. Han stiller også opp med jenta, han bytter bleier, gir henne flasker, raper henne, bytter på henne og aktiviserer henne.

Synes det er helt rettferdig. Til gjengjeld slipper han lett unna på husarbeidet, er som regel å ordne flaskene klare for kvelden, og muligens ta ut av oppvaskmaskina.

Og likevel kan frustrasjonen innhente meg til tider, enda jeg VET han stiller opp mer enn de fleste andre fedre der ute.

 

Etter å ha lest dette, så må jeg nok innse at jeg er heldigre enn de fleste andre der ute, for han stiller opp 110% når han kan, og mandag til torsdag er han jo borte, så han får ikke stilt opp om han så vil.

 

Jeg har det egentlig helt fint med å ta treåringen innimellom, for jeg savner å være sammen med han. I tillegg får jeg jo vondt av han når pappaen har så kort lunte. Det jeg blir lei av er at han svarer surt og sukker litt oppgitt nårvjeg spør om han kan hente noe til meg når jeg ammer. Lurer rett og slett på om han kan være litt deprimert? Kjenner at jeg har lite overskudd til en sliten mann om dagen. I gode og onde dager til tross..

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

Jeg har det egentlig helt fint med å ta treåringen innimellom, for jeg savner å være sammen med han. I tillegg får jeg jo vondt av han når pappaen har så kort lunte. Det jeg blir lei av er at han svarer surt og sukker litt oppgitt nårvjeg spør om han kan hente noe til meg når jeg ammer. Lurer rett og slett på om han kan være litt deprimert? Kjenner at jeg har lite overskudd til en sliten mann om dagen. I gode og onde dager til tross..

 

Samboeren har til tider kort lunte ovenfor meg/ungene også, men jeg sier klart i fra hva jeg mener om det, og legger som regel til at jeg fint kan være alenemor til to om han ikke skjerper seg.

 

Om du mistenker at han er deprimert, har du spurt han om det? Om han er det, så får han skaffe seg hjelp, så han kommer seg ut av det, kan jo ikke la det gå utover deg og ungene.

 

Vil han ikke hente noe for deg når du ammer, så kan det kanskje hjelpe på å minne han på hvor mye du gjør for både han og unger, ikke si det med anklagende tone, men pass på at han ser det som er sannheten her. Siden du ammer, så tår du så og si alt ansvar for babyen, siden bleieskift ol pleier å være i samme tidspunkt som matingen. Du gir barnet det beste de kan få ved å amme, og han bør kanskje se det som en glede at du ammer og steller og står på.