Hvilken periode i barnets liv syntes du var mest slitsom?

[Anonym bruker]

Hvilken periode i barnets liv syntes du var mest slitsom? Barseltid? Da han han/hun lærte å gå, skolealder, eller?

[Pengetreet]

Nå er frøkna 5 år, så jeg kan bare uttale meg om alderen frem til da

For meg var babytiden den desidert mest slitsomme. Under fødselen mistet jeg et sted mellom 1 og 2 liter blod og kom ikke skikkelig til hektene før det hadde gått et halvt år. Frøkna hadde kollikk og jeg var i tillegg alene med henne.

Men det gikk det og. Utrolig hva man klarer hvis man må

[Gjest Heartbroken]

Fra 1 til 2 år! Full fart og lite vett

 

Man kan ikke ta øynene fra dem et sekund og de er full av utforskertrang. Etter to år roet det seg her i huset hvertfall og etter det har det bare vært solskinnsdager ((haha)

[Anonym bruker]

Nå! Har ei på 1 1/2 som er turbo! Høgt og lavt og overalt;)

Har også ei på 4 år som har roet seg skikkelig og er veldig grei å ha med å gjøre:) Så gleder meg til minste har blitt litt større hehe:)

[Love my kidz]

Kollikktiden var jo grusom, men faktisk så syntes jeg at tiden mellom 2 år og 3,5 år var verst. Gutten min har barneautisme og trassanfallene var endel sterkere enn det som er normalt. Først da språket hans kom og han fikk spesialpedagog i barnehagen ble det bedre. Han er nå snaaaart 5 år.

[mamma til to i Drammen_85]

Nå! Har ei på 1 1/2 som er turbo! Høgt og lavt og overalt;)

Har også ei på 4 år som har roet seg skikkelig og er veldig grei å ha med å gjøre:) Så gleder meg til minste har blitt litt større hehe:)

Absolutt 1 til 2 års alderen Har en på 8 og en på 5 og hverdagen er en helt annen når de begynner å bli mer selvstendige, man kan tillate seg å se bort et sekund liksom hehe 1- 2 år betyr jo løping, snubling, temmelig rare påfunn og mye ufornuftige valg hehe Joda herlig og søte er de, men takke seg til at småbarnstiden er over

[Petetatismos]

1 til 2 år!

 

Men nå har jeg bare ett barn på 3.5 år og en på 16 mnd. Blir helt utslitt av han på 16 mnd som klatrer på alt, henger i bilder på veggen, danser med dokosten og til tider er litt grinete uten at jeg alltid kan finne årsaken. Gleder meg til han blir eldre og forstår bedre og er lettere å forstå.

[C.L.H85]

Så langt synes jeg spedbarnstiden var den desidert slitsomme perioden, med mye skriking og lite søvn. Nå er hun 14 mnd og er OVERALT, men synes allikevel det er lettere å fly etter henne, enn å høre på flere timer med skriking

[Magia]

Jeg har bare ett barn på 2,5 da, men jeg klarer ikke å se for meg at noe kan bli mer slitsomt enn babytiden var her i huset. Han har alltid vært vanskelig med sovingen og superavhengig av rutinene sine. Han skreik myyyye, sov dårlig, veldig enten eller i humøret: enten blid som en sol eller sinna som en (et?) lemen. I tillegg syns jeg det var pyton å ha permisjon så lenge. Føler jeg var en zombie hele første året egentlig!

[Madolyn]

Jeg har bare ett barn på 2,5 da, men jeg klarer ikke å se for meg at noe kan bli mer slitsomt enn babytiden var her i huset. Han har alltid vært vanskelig med sovingen og superavhengig av rutinene sine. Han skreik myyyye, sov dårlig, veldig enten eller i humøret: enten blid som en sol eller sinna som en (et?) lemen. I tillegg syns jeg det var pyton å ha permisjon så lenge. Føler jeg var en zombie hele første året egentlig!

 

Jeg skriver under på denne Første halvåret med baby i huset var helt grusomt; han var misfornøyd og gråt så og si hele tiden, og sov utrulig lite. Jeg ble veldig isolert hjemme da han nektet trillevogn og bilkjøring, og de minste problemer ble enormt store i mitt hode. Var superdeilig å få begynne å jobbe igjen når Muffin var 10 mnd gammel, og jeg syns den letteste tiden har vært fra han ble 7-8 mnd gammel og begynte å komme seg rundt/utforske/vise en herlig personlighet.

 

Han er nå snart 14 mnd gammel, og jeg syns det er herlig og ganske så enkelt å være mamma Gjør meg ingenting å passe på min lille rakker som løper rundt; han sover tross alt 10 t sammenhengende hver eneste natt og har en good dagdupp, så jeg har masse pauser <3

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Barseltiden var beintøff syntes jeg.

 

Nå er hun 14 mnd og høyt og lavt, men jeg har overskudd og energi så ler mest av hennes finurlige påfunn. I de

Første 5 mnd var jeg så ødelagt sov lite var en tøff tid jeg ikke ser tilbake på med glede, men med sorg iver at ting ikke var anderledes...

[Anonym bruker]

Hver alder har sine utfordringer, og sine gleder

 

Det er bare forskjellig utfra alderen til barna, og behovene de ulike barna har.

 

Hilsen mor til også voksne barn

[Guttemor77]

Fødsel til 6 mnd med begge. Hyl og skrik. Null søvn...

[Silly80]

0-18 år... hehe

Neida bare tuller. Syns 2-3 år var verst for hun fant på så mye rart så fort man snudde ryggen til.

Lærte fort at ble det stille i huset var noe på gang;)

[Overraskelsen]

de tre første tre månedene med ammestyr (men faktisk ganske ok søvnmønster). Etter det har det igrunn bare gått bedre. Har en veldig fornuftig og forsiktig fyr, så her var igrunn 1-2 år, som mange klager på null problem. Nå er han snart 3, og har ennå ikke klatra ut av sprinkelsenga, så det sier vel sitt... Lillebror blir sikkert helt crazy ;-)

[Anonym bruker]

Med første barn syns jeg barseltiden var tøff. Sjokket var jo stort etter å ha vært vant med meg selv i 1., 2. og 3. rekke.

 

Med andremann syns jeg krangleårene var tøffest (da de var ca 3-4 og 5-6).

 

Med tredje har ingenting vært slitsomt. Barseltiden var en drøm og hun vokser og trives ( er tre år nå). Om jeg må velge en slitsom alder må det være fra ca 6 mnd til 18 mnd da de skal spise mat men ingenting av det vi andre spiser. Det er et styr.

Men det absolutt vanskeligste vi har opplevd til nå er PUBERTET!

[Galskapens overhode]

fra viljen kom rundt 7 måneder, til man kan snakke om hvorfor man er sint ved ca 4årsalder..

 

egentlig ser det ut som det kan bli greit når alle bikker 8 årsalder. , bare 6 år igjen

[geitemarken]

Det første året var tøft fordi hun sov så lite. Jeg sov ALLTID når hun sov, likevel hadde jeg større søvnbehov enn henne. I etterpå klokskapens tegn fikk jeg påvist stoffskifteproblemer og fikk behandling for det og fikk en ny hverdag.

 

Men den vanskeligste og tøffeste tiden er den vi er inne i nå og har vært inne i et par år: tweens og tenåring. Gi meg styrke sier jeg bare! Det hele er litt pinlig også for jeg mente selv at jeg ikke var særlig vanskelig i denne perioden. Men jeg kjenner meg veldig igjen i henne og hun er rett og slett uspiselig for øyeblikket. Jeg har bedt min mor om unnskylding for min oppførsel nå når jeg har fått oppleve det slik hun opplevde det med meg.

 

Gled dere jenter (og gutter)! Da får dere virkelig oppleve tidenes oppturer etterfulgt av den verst nedtur alt innen du har rukket å blunke. Hehe:) Jupp, alt har sin sjarm;)

[Gjest Gul stjerne]

0-2 var harde år.Nå nærmer han seg fem, og er ganske krevende igjen.

[Musemorbr /]

Nå, tror jeg. Han er 16 måneder og har nylig bestemt seg for å trosse alle beskjeder. Nei ler han av, eller ignorerer. Ikke rør, betyr plutselig at han heller slår eller kaster noe. Ikke kast ballen på katten, betyr visst gå heller og hent noe tyngre og prøv igjen. Kom betyr visst løp vekk og se om du klarer gjemme deg. Ikke trekk katten i halen, ender alltid med at han løftes vekk, og får totalt raserianfall. For ikke å snakke om leggingen. Jeg gjør alt etter boken, men det tar mellom en og tre timer uansett. Og forlater jeg rommet han er i, stikker han fingrene i halsen og kaster opp hele mageinnholdet. Forhåpentligvis blir det lettere etter hvert. Og om noen har råd angående legging, tar jeg mer enn gjerne i mot da jeg er veldig lei av oppkast.

[C.L.H85]

Nå, tror jeg. Han er 16 måneder og har nylig bestemt seg for å trosse alle beskjeder. Nei ler han av, eller ignorerer. Ikke rør, betyr plutselig at han heller slår eller kaster noe. Ikke kast ballen på katten, betyr visst gå heller og hent noe tyngre og prøv igjen. Kom betyr visst løp vekk og se om du klarer gjemme deg. Ikke trekk katten i halen, ender alltid med at han løftes vekk, og får totalt raserianfall. For ikke å snakke om leggingen. Jeg gjør alt etter boken, men det tar mellom en og tre timer uansett. Og forlater jeg rommet han er i, stikker han fingrene i halsen og kaster opp hele mageinnholdet. Forhåpentligvis blir det lettere etter hvert. Og om noen har råd angående legging, tar jeg mer enn gjerne i mot da jeg er veldig lei av oppkast.

 

Har vel egentlig ikke noe råd, men sånn drev lillebroren min på med også :-S Han pleide å grine "hardt" til han spydde(med vilje)... Liksom vanskelig å la de sutre, grine litt når de vet hvordan de får deg inn uansett. Kan jo ikke la de bare ligge i sitt eget spy heller. Men det gikk over Du får vel bare stå det ut.... Bare skifte på han uten å prate til han, uten mye oppstyr også legge han ned- natta- så ut igjen. Ikke vis at du blir sint heller, bare overse det på en måte Blir dett gjort over en periode kan det jo hende han ikke gidder mer, da han ser det ikke gir noen annen effekt en rene klær og bleie

[Anonym bruker]

tja...hva skal man si...? Hver alder har jo hatt noen utfordringer. Som baby sov hun utrolig lite og aldri mer enn 20 minutter av gangen, det var jo krevende og slitsomt.

Fra 1-2 år var hun veldig mye syk, til tider ganske alvorlig syk (astma, infeksjoner med feber over 41 grader, falsk krupp og refluks). Det var ufattelig slitsomt. Fra 2-4 år hadde hun/vi en veldig fin tid med lite problemer, bortsett fra astma og infeksjoner i vinterhalvåret. God søvn, godt humør, fin lek og lite trass. Fra cirka 4 års dagen og et par måneder fremover hadde hun en veldig stri periode med egenvilje/temperament/trass i kombinasjon med søvnvansker=sliiiitsomt. Hun var utrolig sint, ville ikke gjøre noenting selv, ville bestemme alt og kunne kaste seg i gulvet og vrææææle i 1 time av gangen for hver minste ting.

Nå er hun 4,5 år og det har gått over, hun er stort sett blid og grei. Det mest slitsomme nå er at hun tydeligvis er inne i en veldig sensitiv og sart fase. Alt mulig gjør vondt og må gråtes for.

[Anonym bruker]

9 mnd til 2 år. Og en ny periode i 9-10 års alder.

[Silly80]

Nå, tror jeg. Han er 16 måneder og har nylig bestemt seg for å trosse alle beskjeder. Nei ler han av, eller ignorerer. Ikke rør, betyr plutselig at han heller slår eller kaster noe. Ikke kast ballen på katten, betyr visst gå heller og hent noe tyngre og prøv igjen. Kom betyr visst løp vekk og se om du klarer gjemme deg. Ikke trekk katten i halen, ender alltid med at han løftes vekk, og får totalt raserianfall. For ikke å snakke om leggingen. Jeg gjør alt etter boken, men det tar mellom en og tre timer uansett. Og forlater jeg rommet han er i, stikker han fingrene i halsen og kaster opp hele mageinnholdet. Forhåpentligvis blir det lettere etter hvert. Og om noen har råd angående legging, tar jeg mer enn gjerne i mot da jeg er veldig lei av oppkast.

 

Uff min datter drev med det samme med oppkast..

Eneste jeg gjorde var å skifte på senga, pysj og en kjapp tørk på henne. Slo ikke på masse lys og hun fikk ingen oppmerksomhet.

La henne i senga, lot henne skrike 5 min, inn og la henne ned, ventet 5 min osv. Tok vel 3 netter før hun sovnet ganske fort.

Prøvd omvendt psykologi på han når han gjør noe galt? Eller bare overse han?

[hit og dit]

Våre to jenter har vert hardest i 2,5 til 3,5 årsalderen,mest på grunn av den enorme kreativiteten og aktiviteten som passer seg best ute og fordi vi bor i en leilighet uten tilgang til hage for tiden. Skal en gjøre husarbeid da, så er andre rom endevendt før en få sukk for seg.