Anonym bruker Skrevet 25. mai 2012 #1 Skrevet 25. mai 2012 Vi har så å si aldri kontakt med svigerfamilien, men båndene er ikke kuttet helt. Går i tlf og meldinger og verken mannen min eller jeg orker mye omgang med dem, men han føler jo en tilhørighet, hans opphav. Går mye på at dem er fiendtlige overfor meg, men de har heller lite respekt for sin egen sønn også. Mye trusler og samvittighets/takknemlighetsgjeld. Vi prøver å beskytte oss og barna for konfliktene som oppstår når vi har kontakt med dem. Dem er heller aldri interessert i å løse flokene, alltid vi som prøver å bli venner med dem igjen. Foreldrene hans er skilt, de har hver sin partner. Mange ganger har jeg tenkt at det er bedre å komme meg ut av den familien, starte med blanke ark. Noen her som har gjort dette? Og hvordan gikk det? Og jeg elsker mannen min, men vet ikke om jeg orker å ha det slik hele livet. Har et ønske om en stor familie på begge sider med masse kjærlighet. Kanskje ikke gresset er grønnere på andre siden, men vet jo ikke.
Anonym bruker Skrevet 25. mai 2012 #2 Skrevet 25. mai 2012 Ja, på en måte. Den direkte årsaken var at mannen hele tiden tok hensyn til foreldrene og valgte dem forann barna og meg, han tok parti med foreldrene sine og han sto aldri opp for barna eller meg. Da gikk det ikke i lengden. Vi ble alt for mange i forholdet.....
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå