Det er for galt!

[Anonym bruker]

http://www.na24.no/article3403506.ece

[Anonym bruker]

Veldig merkelig når Stortinget har klart gitt sin tilslutning til at ekspartner ikke skal betale mer dersom man selv frivillig velger å redusere lønnen sin.

 

Det blir nok fart i saken når media tar tak i den

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

 

Poenget her er at mor jobber redusert fordi hun har fått nytt barn med ny mann. Hun har frivillig gått ned i lønn og det er ikke noe eksmannen skal måtte betale for. Eller syns du det er rettferdig? At tidligere partnere skal betale for nåværende frivillige valg, som å få flere barn eller å jobbe mindre?

Eller tenker du at det er nåværende partner, og far til det nye barnet, kanskje burde veie opp inntektsgapet?

 

Jeg tenker at det siste er det mest logiske.

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

 

Poenget her er at mor jobber redusert fordi hun har fått nytt barn med ny mann. Hun har frivillig gått ned i lønn og det er ikke noe eksmannen skal måtte betale for. Eller syns du det er rettferdig? At tidligere partnere skal betale for nåværende frivillige valg, som å få flere barn eller å jobbe mindre?

Eller tenker du at det er nåværende partner, og far til det nye barnet, kanskje burde veie opp inntektsgapet?

 

Jeg tenker at det siste er det mest logiske.

 

Det går jo bare utover barnet at det får mindre å rutte med. Hadde mor bodd sammen med far og valgt å gå ned i stiling, måtte han ha tatt større del av barnets utgifter. Men når de bor fra hverandre, skal barnet tape økonomisk. Og nei, det er ikke logisk at mors nye partner skal forsørge barnet hun har fra før, når barnet har en far. På samme måte som fars eventuell nye dame ikke skal forsørge barna far har fra før.

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

Jeg tror magefølelsen hos de fleste tilsier at dette er en urettferdig ordning. At mor og ny partner velger en livsform der hun reduserer inntekten sin, på bakgrunn av en ny familiesituasjon, bør ikke ha betydning for bidraget til eksmannen. Jeg lurer på hvordan det hadde stilt seg hvis "normalen" var motsatt, at det oftest var samfunnsnormen at menn var de som reduserte stillingene sine, og som oftest fikk samværet. Ville alle dere som roper om gjerrige menn som ikke tar ansvar, si det samme om kvinnene? Mødrene som ikke fikk være så mye sammen med barna sine som de ønsket, men likvel måtte betale mer fordi eksmannen blir hjemme med sine barn i sitt "nye" forhold? Tviler på det - det har gjennom mange år hersket en gammeldags holding i disse reglene, ala rik far som bare bryr seg om jobben, er utro med sekretærern, og dumper stakkars slitne mor som har ofret seg for barn og familie. Han driter i barna sine, og han skal fader meg få betale!

 

Virkeligheten i dag er ofte en helt annen. Det kan like gjerne være "fruen" som stikker med en annen mann, hun tjener godt - hun var utro med en enda rikere mann, og etablerer seg på nytt. Siden hun gjerne vil ha barna mest, saboterer hun en 50%-løsning, og om hun går med på en 50% løsning, kan hun alltids jobbe redusert så hun kan pleie den "nye" familien en periode, fordi eksmannen uansett må kompensere for lønnstapet.

 

Jeg mener det er og blir en urettferdig ordning, uansett kjønn - og det synes åpenbart et flertall forøvrig. Her bør reglene endres i takt med samfunnsendringene.

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

 

Poenget her er at mor jobber redusert fordi hun har fått nytt barn med ny mann. Hun har frivillig gått ned i lønn og det er ikke noe eksmannen skal måtte betale for. Eller syns du det er rettferdig? At tidligere partnere skal betale for nåværende frivillige valg, som å få flere barn eller å jobbe mindre?

Eller tenker du at det er nåværende partner, og far til det nye barnet, kanskje burde veie opp inntektsgapet?

 

Jeg tenker at det siste er det mest logiske.

 

Det går jo bare utover barnet at det får mindre å rutte med. Hadde mor bodd sammen med far og valgt å gå ned i stiling, måtte han ha tatt større del av barnets utgifter. Men når de bor fra hverandre, skal barnet tape økonomisk. Og nei, det er ikke logisk at mors nye partner skal forsørge barnet hun har fra før, når barnet har en far. På samme måte som fars eventuell nye dame ikke skal forsørge barna far har fra før.

 

Han forsørger allerede sitt barn. Det at mor velger å jobbe mindre er pga. det nye barnet og da kan man si, noe som Stortinget også er enig i, at han indirekte også betaler for det nye barnet for hadde det ikke vært for det nye barnet så ville ikke mor jobbet redusert. Og hvem skal forsørge det nye barnet? Eksen?

 

Må bare si at jeg mottar selv bidrag fra en mann med ny kone og nytt barn. Kunne ikke ramle meg inn og be ham og den nye kona om mer bidrag dersom jeg frivillig velger å få nytt barn med ny mann og jobbe redusert som følge av dette.

Du ser hvor urettferdig det kan være? At eksen skulle måtte betale og ta konsekvensene av valg som jeg gjør.

 

Blir man syk eller mister jobben er det en litt annen sak for det er ting man ikke kan kontrollere, akkurat som at far betaler mindre dersom han blir syk eller mister jobben. Men når vi frivillig velger å jobbe mindre og tjene mindre så er det ikke rettferdig at en tidligere partner skal betale for det.

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

 

Poenget her er at mor jobber redusert fordi hun har fått nytt barn med ny mann. Hun har frivillig gått ned i lønn og det er ikke noe eksmannen skal måtte betale for. Eller syns du det er rettferdig? At tidligere partnere skal betale for nåværende frivillige valg, som å få flere barn eller å jobbe mindre?

Eller tenker du at det er nåværende partner, og far til det nye barnet, kanskje burde veie opp inntektsgapet?

 

Jeg tenker at det siste er det mest logiske.

 

Det går jo bare utover barnet at det får mindre å rutte med. Hadde mor bodd sammen med far og valgt å gå ned i stiling, måtte han ha tatt større del av barnets utgifter. Men når de bor fra hverandre, skal barnet tape økonomisk. Og nei, det er ikke logisk at mors nye partner skal forsørge barnet hun har fra før, når barnet har en far. På samme måte som fars eventuell nye dame ikke skal forsørge barna far har fra før.

 

Han forsørger allerede sitt barn. Det at mor velger å jobbe mindre er pga. det nye barnet og da kan man si, noe som Stortinget også er enig i, at han indirekte også betaler for det nye barnet for hadde det ikke vært for det nye barnet så ville ikke mor jobbet redusert. Og hvem skal forsørge det nye barnet? Eksen?

 

Må bare si at jeg mottar selv bidrag fra en mann med ny kone og nytt barn. Kunne ikke ramle meg inn og be ham og den nye kona om mer bidrag dersom jeg frivillig velger å få nytt barn med ny mann og jobbe redusert som følge av dette.

Du ser hvor urettferdig det kan være? At eksen skulle måtte betale og ta konsekvensene av valg som jeg gjør.

 

Blir man syk eller mister jobben er det en litt annen sak for det er ting man ikke kan kontrollere, akkurat som at far betaler mindre dersom han blir syk eller mister jobben. Men når vi frivillig velger å jobbe mindre og tjene mindre så er det ikke rettferdig at en tidligere partner skal betale for det.

Jeg er helt enig med deg!! Det er jo noe helt annet om man blir syk, mister jobben el.

 

Jeg også har en eksmann som jeg har ett barn med. Han har det dessverre vondt, er uten jobb og sliter på alle måter. Siden jeg selv har god økonomi og en "ny" mann som tjener godt, og vi har flere barn, krever vi ikke noe som helst fra eksmannen min. I anstendighetens navn. Vi trenger ikke de pengene. Om han kommer seg ovenpå, kan han bidra med det han klarer til barnet sitt, ikke til "meg".

 

Vi bærer alle kostnadene, og det synes jeg er moralsk det eneste riktige, selv om jeg ville hatt "retten" på min side med bidragsforskudd og la eksmannen opparbeide seg bidragsgjeld som slo inn om han kom seg i jobb. Jeg har ingen interesse av å trykke ned mannen som er far til mitt ene barn - bare fordi jeg har rett til det. Det gavner ikke barnet vårt.

[Anonym bruker]

Sorry, men det blir helt på trynet å si at han betaler for barnet som ikke er hans (trodde først at han fant ut at han ikke var far til barna de hadde fra før, men fortsatt måtte betale bidrag). Han betaler for sitt eget barn. Mor han per d. d. mindre inntekt enn han, og det er ikke noe han bestemmer. Om inntektsnedsettelse hos mor skyldes nytt barn, sykdom, at hun ønsker å ha mer tid med barna hun allerede har eller mister jobben sin, må da være irrelevant. Fakta i saken er at mor tjener mindre enn far, og da kan bidraget settes opp. Hvis mor for eksempel mister jobben og må gå over på andre ytelser som utgjør mye mindre enn det hun tjente før, skal han også da slippe å betale? Får fnatt av menn som vil spare mest mulig i bidrag og heller reise på ferie med nydama eller leve sine glade dager...

 

Poenget her er at mor jobber redusert fordi hun har fått nytt barn med ny mann. Hun har frivillig gått ned i lønn og det er ikke noe eksmannen skal måtte betale for. Eller syns du det er rettferdig? At tidligere partnere skal betale for nåværende frivillige valg, som å få flere barn eller å jobbe mindre?

Eller tenker du at det er nåværende partner, og far til det nye barnet, kanskje burde veie opp inntektsgapet?

 

Jeg tenker at det siste er det mest logiske.

 

Det går jo bare utover barnet at det får mindre å rutte med. Hadde mor bodd sammen med far og valgt å gå ned i stiling, måtte han ha tatt større del av barnets utgifter. Men når de bor fra hverandre, skal barnet tape økonomisk. Og nei, det er ikke logisk at mors nye partner skal forsørge barnet hun har fra før, når barnet har en far. På samme måte som fars eventuell nye dame ikke skal forsørge barna far har fra før.

 

Han forsørger allerede sitt barn. Det at mor velger å jobbe mindre er pga. det nye barnet og da kan man si, noe som Stortinget også er enig i, at han indirekte også betaler for det nye barnet for hadde det ikke vært for det nye barnet så ville ikke mor jobbet redusert. Og hvem skal forsørge det nye barnet? Eksen?

 

Må bare si at jeg mottar selv bidrag fra en mann med ny kone og nytt barn. Kunne ikke ramle meg inn og be ham og den nye kona om mer bidrag dersom jeg frivillig velger å få nytt barn med ny mann og jobbe redusert som følge av dette.

Du ser hvor urettferdig det kan være? At eksen skulle måtte betale og ta konsekvensene av valg som jeg gjør.

 

Blir man syk eller mister jobben er det en litt annen sak for det er ting man ikke kan kontrollere, akkurat som at far betaler mindre dersom han blir syk eller mister jobben. Men når vi frivillig velger å jobbe mindre og tjene mindre så er det ikke rettferdig at en tidligere partner skal betale for det.

Jeg er helt enig med deg!! Det er jo noe helt annet om man blir syk, mister jobben el.

 

Jeg også har en eksmann som jeg har ett barn med. Han har det dessverre vondt, er uten jobb og sliter på alle måter. Siden jeg selv har god økonomi og en "ny" mann som tjener godt, og vi har flere barn, krever vi ikke noe som helst fra eksmannen min. I anstendighetens navn. Vi trenger ikke de pengene. Om han kommer seg ovenpå, kan han bidra med det han klarer til barnet sitt, ikke til "meg".

 

Vi bærer alle kostnadene, og det synes jeg er moralsk det eneste riktige, selv om jeg ville hatt "retten" på min side med bidragsforskudd og la eksmannen opparbeide seg bidragsgjeld som slo inn om han kom seg i jobb. Jeg har ingen interesse av å trykke ned mannen som er far til mitt ene barn - bare fordi jeg har rett til det. Det gavner ikke barnet vårt.

 

Sånn tenker jeg også. Selv om man skal betale og bidra så kommer man langt med en dose empati og rettferdighetssans.

 

Jeg tror at om det hadde vært omvendt: At far hadde valgt å jobbe redusert og så fått mindre å betale i bidrag så ville langt flere ropt ut om urettferdighet for når far frivillig velger å jobbe mindre så skal ikke mor og barnet lastes for det og så måtte han fortsatt betalt like mye.

 

Dette må gå begge veier. For det er like urettferdig, uansett om det gjelder mor eller far. Vi kan ikke forvente at andre skal betale for våre frivillige valg.

[Frimurerfrue]

Om far hadde valgt å jobbe mindre, ville ikke bidraget blitt endret, for bidragsevnen hans er den samme. Reglene er så urettferdige som det går an å få de!