Sikkert bare meg..

[Anonym bruker]

..det er noe i veien med akkurat nå. Men selv om vi er to så føler jeg meg så alene.

 

Siden vi fikk positiv test i september etter tre års prøving, har vi hatt sex en gang, og den akten ble ikke fullført engang. Jeg har prøvd å gjøre romantiske ting for å få ham på banen, tatt initiativet, vært tilgjengelig for ham på alle mulige måter. Men får ikke napp.

Han gleder seg veldig til gutten vår kommer om en måned, og er veldig engasjert sånn sett.

Men ikke vil han kysse på meg, kun klemme og holde hender (når det er snakk om skikkelig kos), ikke flørter han med meg lenger eller ser på meg som han gjorde før.

Jeg har prøvd så mange ganger på forskjellige måter, på å være intim med ham, gjerne ikke sex - men det å bare kose sammen. Men det går ikke.

 

Spurte ham rett ut tidligere i kveld: Hvorfor avfeier du meg hele tiden?

Fikk til svar: Nei jeg har bare ikke noe sexlyst for tiden.

 

Takk. Føler meg veldig bra nå og selvtilliten min sank rett i kjelleren. Ikke har jeg lagt på meg noe særlig annet enn magen og det som hører til der, jeg tar vare på utseende mitt og slafser ikke rundt i joggeklær. Jeg føler jeg står på pinne for at han skal synes jeg ser bra ut. Men han har ingen sexlyst, som i lyst på meg - og jeg sa til ham: men er jo ikke sex jeg vil ha, er jo nærhet..deg, bare kos.

Så gav han meg en klem og satte seg på dataen.

 

Noen som har hatt slike menn? Vær så snill og fortell meg at etter graviditeten så tørr mannfolket og være intim igjen! Nå går jo jeg å tenker at dersom strekkmerkene eller kiloene kommer, så får han jo ihvertfall ikke lyst på meg når ungen er ute heller :-(

[Anonym bruker]

Hvis det er noen trøst så er du ikke alene. MANGE menn er slik, og da spessielt på slutten av svangerskapet.

Skulle ønske min mann hadde vært litt slik, men han er klar alltid han uansett hvordan tilstand jeg er i.

 

Mange menn mister helt sexlysten når deres kjære er gravid. Så du er så absolutt ikke alene.

 

Det er noe med det at det er et lite menneske inni deg som kommer litt i veien Så er det alle de skremmende tankene da, kommer jeg borti babyen med tissen når vi har sex? Takler jeg å være pappa? Hvordan ser han ut? Kolikkbaby? Våkenetter? Hvordan skifte bleie, kle på? Hvordan holde? Mye blod under fødsel? Skriking? Kan fødsel starte når som helst?

 

Husk det er mye følelser som raser i kroppen deres også selv om de ikke er så flink til å vise det alltid.