Utslitt....

[Piny]

Jeg er så inni granskauen sliten. Jeg vet jo at det er en del av småbarns livet (ungen er 1,5 år) men jeg føler meg bare utroli tappet.

Jeg jobber en jobb jeg ikke liker ( men som har godt arb miljø) mannen er arb ledig.

Jeg tjener relativt godt men pga mannen har vi dåååårlig råd.

Jeg har slitt med svimmelhet i tre år uten at de finner ut hvorfor. Ungen er født med et handikapp som fører til mye jobb, men er lykkelig for at det er et relativt lett handikapp og at det etterhvert ikke vil synes.

Nå føles alt virkelig tungt og greier ikke skjønner hvordan å angripe dette.

Føler at jeg og mannen alltid kollapser i sofaen etter vi har lagt ungen og alt er kaos.

Føles som noen langsomt kveler meg og jeg sliter litt med vonde tanker fra hendelser i ungdommen.

 

Er det noen som er på lignende sted eller som har noen tips om hvordan å prøve å få det til å føles litt lettere???

Endret 24. mai 2012 av Piny

[Anonym bruker]

Du kan slette innlegget ditt før det har gått en viss tid hvis du vil skrive på nytt som anonym. Bare hold muspekeren nederst i vinduet på det du har skrevet så kan du velge rediger eller slett

[Piny]

Går ikke slette hoved innlegget og får ikke opp anonym knapp på tlf.... Æsj får være samme

[Lettie]

Jeg var vel litt der du er nå, så SMALT det. Hadde omtrent ikke krefter til å puste, kom meg ikke opp av senga, klarte ikke ta meg av meg selv og langt mindre hus, barn, jobb osv. Bare lå og stirret i taket i flere måneder. Det er nå to år siden og jeg er fortsatt dårlig.

 

Unner ingen den opplevelsen, så kom deg til legen, be om grundig utredning. Kanskje du mangler d-vit, b12, har lavt stoffskifte el.l. Ikke gi deg selvom prøvene er fine. Forklar at du er unormalt sliten, be om utredning hos forskjellige spesialister..

 

Lykke til, og god bedring! Forferdelig å ha det sånn, men mye verre om det smeller, så håper du finner utav det!