Mannevenner- er dette greit eller ikke?

[Anonym bruker]

For flere år siden forelsket jeg meg i en mann som ikke var ute etter noe forhold. Han er en typisk player, eller var på den tiden iallfall. Han har nå flyttet i kommunen jeg bor i, og har tatt kontakt med meg flere ganger på nett og meldinger, og vi har en god vennskaplig tone, han har blant annet fleipet med at han angrer for at han ikke ga "oss" en sjanse ettersom han har hatt et utall dater og elskere uten å klare å komme i fast forhold med noen. Jeg vet ikke om han sier det for å bøte på det han skadet den gangen, for å være hyggelig og lette sin egen samvittighet, eller om han egentlig mener det, for han er uansett den flørtende typen. Jeg har uansett gjort det klart at jeg er i et seriøst forhold (med barn) og har det veldig fint slik vi har det. Han har ønsket å treffes (bare meg, uten kjæresten, eller iallfall det jeg har fått inntrykk av), men jeg har både sagt at jeg ikke tror det er så lurt pga forhistorien vår og jeg har ellers fleipet det bort. Jeg har aldri sagt eller gjort noe "galt" ift kjæresten min sånn sett. Likevel har jeg liksom ikke helt lyst til at kjæresten min skal se at jeg chatter med han, kanskje fordi han kan være litt flørtende i hvordan han prater (innimellom), men hadde kjæresten sett hva som hadde vært skrevet så hadde han jo selvsagt fått se at det ikke var noe "galt" jeg har sagt, så vet ikke helt hva denne dårlige samvittigheten er. Denne mannen er den sosiale typen og jeg vet ikke helt om han ser hva galt det er i å treffes.

 

Når dette er sagt, så er jeg den typen som ikke prater og flørter med gutter så veldig masse ute på byen eller andre steder, selv om jeg ser at andre i forhold gjør det, fordi jeg ikke føler det komfortabelt når jeg er i forhold, og jeg snakket til og med med kjæresten om det, og han sa at det selvsagt går an å snakke med og bli kjent med nye folk ute selv om det er motsatt kjønn. Ikke noe galt i det, mente han. Så jeg er kanskje litt i overkant forsiktig. Kjæresten min har også gjort det tydelig at han ikke ønsker å vite noe om tidligere forhold eller om kontakt med ekser/guttevenner, det sier han at han ikke trenger å vite, så jeg har heller ikke sagt noe. Men etter å ha fisket litt ville han syntes det vært rart om jeg hadde møtt en eks eller noe.

 

Denne mannen jeg kjenner fra tidligere har jeg snakket såpass mye med (på nett og sms) at jeg synes vi har blitt ganske gode venner nå til tross for det som skjedde den gangen, og kunne faktisk tenkes å treffe han igjen for å bygge opp et vennskap videre. Jeg har ikke så mange venner uansett, og vi vet begge at jeg er i fast forhold med en mann jeg ønsker å dele livet med. Jeg har likevel aldri helt klart å glemme han, og er fortsatt kanskje litt tiltrukket av han slik jeg husker han, men det er jo flere år siden jeg møtte han sist. Kan jo hende denne følensen forsvinner litt når jeg får se han igjen også, dette er jo trossalt lenge siden. Eller kanskje det er sundt å "tørre" å ha guttevenner også. Uansett ville jeg jo ikke ha byttet han ut med min kjæreste!

 

Men blir det helt feil å møte han?

[Gjest Miryks]

Jeg har guttevenner. Flere har jeg en flytende og lett tone med (noen vil si flørtete), men jeg kan ikke noe for at det er slik jeg er. Gubben har ikke noe mot det, for han kjenner meg såpass.

 

Og om han hadde sagt nei til at jeg skulle hatt mannlige venner, ville vi neppe vært sammen.

[LillaGorilla♥♥]

Venner er helt greit, men jeg synes jo det er greit å være åpen med den man er sammen med om dette. Så slipper man evt sure miner.

[Anonym bruker]

Dette høres utgreit ut synes jeg. Du sier du undrer deg over hva den dårlig samvittigheten handler om.. Innerst inne vet du nok det! og, det er fordi dette er en gråsone. Du holder skjult for mannen din, denne mannen flørter med deg, og du nyter det (naturligvis).. og det gir deg dårlig samvittighet.

 

å tenke at du skal bygge opp et vennskapsforhold med en mann du har datet før, som sier han angrer på at han ikke ga forholdet deres en sjanse, som flørter med deg... Vel.. jeg tror ikke du hadde vært spesielt fornøyd hvis mannen din hadde en slik venninne...

 

Venner av motsatt kjønn er selvsagt helt i orden, men jeg tenker det er rart hvis man kun skal møtes på tomannshånd, og særlig hvis man har en forhistorie...

 

Styr unna mener jeg. Denne relasjonen vil kunne gi problemer for deg, både i forhold til at mannen din blir usikker og såret, men også at du utsettes for fristelse og press som du nok har det best foruten - hvis du tenker at du vil være trofast mot mannen din da`?

[Anonym bruker]

Ok takk for svar så langt. Håper også flere kan svare og komme med innspill

 

Greia er jo den at mannevenner i seg selv helt sikkert er greit. Men så er jeg usikker på om det er greit i min situasjon. HI

[Anonym bruker]

Jeg har nesten bare guttevenner, og det syns min mann er helt greit. Han har nesten bare jentevenner.

 

Min bestevenn var en mann jeg var på date med, vi passet ikke sammen som kjærester men vi har blitt kjempe gode venner. Min mann kaller oss for Tuppen og Lillemor.

Min første kjæreste er også en av mine beste venner, han gir jeg aldri slipp på. Om min mann ikke hadde likt vi var venner, så hadde det vært synd for han. Men heldigvis så har min mann blitt kamerat med han også, støtt og stadig jeg kommer hjem og de sitter i stua og har guttekveld.