Tror dere døden er planlagt?

[Anonym bruker]

Tror dere at vi alle har en plan her i livet, som inkluderer når vi skal dø?

Eller tror du døden er noe som bare skjer helt tilfeldig?

 

Har begynt å tenke på mye på dette i det siste.........

 

om vi får utdelt så så mange år, at noen skal dø unge og andre av alderdom.

[Fruen i huset]

Jeg tror døden er forutbestemt.

 

"Den henges ikke som druknes skal" er det noe som heter..

 

Allikevel tror jeg jo egentlig også at man kan fremskynde sin egen død ved å være uforsiktig, typ kjøre bil i fylla og sånn.

 

Jeg er kristen da, så det påvirker jo hva jeg tenker om døden.

[Gjest Heartbroken]

Noen ganger kan det nesten virke sånn, når man ser hvor mye enkelte tåler og hvor "heldige" de er, og hvor lite som skal til før en annen dør i en ulykke e.l. Min oldemor sa alltid når noen såvidt slapp unna en ulykke med livet i behold, at det var ikke tiden hans/hennes enda.

 

Etter at vi mistet babyen vår i fjor har jeg tenkt mye på dette. Hva er det som bestemmer at lille bare fikk bli dager gammel, mens oldemor nesten ble 100 år? Begge døde av sykdom, men ellers fikk de så forskjellige liv...

 

Men etter at jeg såg hvor stille og uten smerte døden kom til lille har jeg sluttet å være redd for å dø. Da vet jeg at jeg får svar på hva som skjer, og kanskje jeg får treffe h*n igjen.

[Gjest Miryks]

Noen ganger kan det nesten virke sånn, når man ser hvor mye enkelte tåler og hvor "heldige" de er, og hvor lite som skal til før en annen dør i en ulykke e.l. Min oldemor sa alltid når noen såvidt slapp unna en ulykke med livet i behold, at det var ikke tiden hans/hennes enda.

 

Etter at vi mistet babyen vår i fjor har jeg tenkt mye på dette. Hva er det som bestemmer at lille bare fikk bli dager gammel, mens oldemor nesten ble 100 år? Begge døde av sykdom, men ellers fikk de så forskjellige liv...

 

Men etter at jeg såg hvor stille og uten smerte døden kom til lille har jeg sluttet å være redd for å dø. Da vet jeg at jeg får svar på hva som skjer, og kanskje jeg får treffe h*n igjen.

 

Jeg beundrer styrken din, Heartbroken. Jeg har vært vitne til at en av mine beste venninner mistet sin altfor tidlig fødte sønn etter 4 måneder med kamp på sykehuset, men likevel våger jeg ikke å si at jeg kan se for meg hvordan det er.

Jeg tror det er en type smerte man virkelig må oppleve for å skjønne hvordan den føles...

 

 

Jeg vet ikke hva jeg tenker om døden.

Jeg synes mange som dør, dør "urettferdig". I disse tider tenker jeg mye på de to jentene som døde i Vadsø i den bilulykken i fjor. De var 17 og 19 år gamle; hva skulle tilsi at disse to fantastiske jentene (jeg kjente begge to svært godt..) skulle få et så kort liv? De gjorde aldri noe galt, og begge to var ubeskrivelige.

Nei, jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal tenke.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke det.

 

Hva som bestemmer hvorfor noen dør i ulykker, noen tar livet av seg, noen av sykdom tidlig i livet og noen blir eldgamle tror jeg er veldig sammensatt og ikke noe som er forutbestemt.

 

Det er tilfeldigheter, det er dårlige valg, det er gode og dårlige gener når det kommer til alt fra immunforsvar til arvelig sykdom osv osv. Vi påvirkes jo også av hverandres valg, var det forutbestemt at en 10-åring skulle bli påkjørt av en som valgte å kjøre i ruset tilstand, er det skjebnen som bestemmer at en et utall ungdommer skal bli skutt på en skole i USA osv osv?

 

Jeg tror ikke "noen" sitter med den store boken og på forhånd bestemmer hvilke av oss som skal dø tidlig. Veien blir til mens man går er det noe som heter, har mer tro på det.

[LillaGorilla♥♥]

Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det er noen som sitter og bestemmer at små barn skal tortureres til døde, eller at unge mennesker skal bli skutt i filler på verste måte, eller at et mor skal dø i grusomme smerter av en forferdelig sykdom.

 

Det er ingen mening i det...

 

Og hvis det er det, så vil ikke jeg ha noe med den som sitter og bestemmer dette å gjøre, for det er bare ren ondskap.

[Gjest sug lut]

Overhodet ikke.

[Gjest lillemor og lillefrøken]

Nei, jeg tror nok heller at livet blir til det vi gjør det til. Lengden på det også, til en viss grad. Når det gjelder sykdommer og ting som er "utenforbestemt" , så tror jeg heller det er tilfeldigheter, i den grad noe er tilfeldig, som flaks og uflaks. Noe er også gener selvsagt.

 

Det å si at det er forutbestemt at noen barn ikke skal få leve opp, feks, synes jeg blir feil, spesielt med hensyn til de pårørende, for det blir så urettferdig. Det er også en dårlig unnskyldning for å leve uforsiktig, da har det liksom ikke så mye å si, hvis døden allerede er forutbestemt. Da hadde det heller ikke fantes "ulykker". Så nei, jeg må nok konkludere med at jeg ikke tror det.

Endret 24. mai 2012 av lillemor og lillefrøken

[Cimorene]

Nei, tror ikke at døden er forutbestemt. I så fall er det jo bare å drite i alt av sikkerhet, kan jo i så fall la ungene leke med klinkekuler på motorveien for de dør ikke før deres tid likevel.

 

Jeg tror som flere her at veien blir til som man går, som en så fint sa det. Vi må leve vårt eget liv og ta våre egne valg og konsekvensene av de. Jeg er ikke redd for døden, men er mer redd for å forlate mine kjære.

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror ikke den er forutbestemt. Da kunne vi like godt lakt oss ned for å dø alle sammen. Det ville jo uansett være det som var bestemt.

Jeg tror vi er født med en fri vilje og store muligheter til å påvirke hva som skjer med oss i livet.

[Anonym bruker]

Nei, tror absolutt ikke det er forutbestemt når vi skal dø.

 

Det er flere faktorer som spiller inn på hvor lenge hver enkelt får leve. Gener bestemmer i stor grad hvilke sykdommer man er disponert for, og om man er disponert for å bli svært gammel.

Hvordan man lever spiller inn, f.eks røyking, kosthold, aktivitetsnivå, vekt, stress mm.

Atferd spiller inn, er man en risikotaker øker jo sannsynligheten for tidlige død i ulykker.

Sosialt: Trygge relasjoner bidrar til økt livslengde, mindre depresjoner osv.

Flaks/ uflaks. Av og til er man bare på feil sted til feil tid. Det tenker jeg er helt tilfeldig.

[Gjest Siklerotte]

Nei, jeg tror ikke livslengde er forutbestemt, og at den dagen man dør er like tilfeldig som alt annet.

[moota m storebror&lillebror]

Nei jeg tror ikke døden er bestemt. Jeg tror vi påvirker livet vårt i stor grad selv, men selvsagt kan ikke alt påvirkes.

[Anonym bruker]

Nei, det er den neppe. Men visse ting garanterer et kortere liv. Røyking. Da er man garantert å ikke bli veldig gammel, evnt pines ihjel sine siste leveår med tunpusthet, fornemmelsen av å kveles, cellegiftkurer, strålebehandlinger og tette blodårer til sntrale organer i kroppen.

[Mamma.til.en.2013]

Absolutt ikke! Jeg har opplevd flere unge mennesker rundt meg som har mistet livet av ulike grunner og jeg ser ingen mening i det over hodet! Derfor tror jeg ikke det.

[Gjest Miryks]

Nei, det er den neppe. Men visse ting garanterer et kortere liv. Røyking. Da er man garantert å ikke bli veldig gammel, evnt pines ihjel sine siste leveår med tunpusthet, fornemmelsen av å kveles, cellegiftkurer, strålebehandlinger og tette blodårer til sntrale organer i kroppen.

 

Rart det der... Nå kommer jeg med den vanlige "pappan min har røyka siden han var 16, og han sliter ikke med noe. Verken kreft, vanskelig for å puste eller annet". Fordi det er sant.

[Anonym bruker]

Røyking kan gi problemer, men at alle disse plagene er "garantert", er en ovedrivelse.

 

Ganske mye av livet ditt er bestemt allerede før du er født: Hvor i verden foreldrene dine bor, hva de tjener og hva de jobber med påvirker hvilke valg du selv tar senere. Det avgjør hvilken type liv du vet om og ønsker deg, og i hvilken grad du har mulighet og kompetanse til å virkeliggjøre det. DNA-et deres bestemmer helsa di, hvlke ting du tåler og hvilke ting du er sårbar for. Summen av alt dette bestemmer i siste instans også når du skal dø. Men det er selvsagt et umulig regnestykke før man får fasiten.

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke. Jeg vet.

 

Kan se når det skal skje for mange av de rundt meg. Har ikke "sett" feil til nå.

[År og dag]

Nei, det er den neppe. Men visse ting garanterer et kortere liv. Røyking. Da er man garantert å ikke bli veldig gammel, evnt pines ihjel sine siste leveår med tunpusthet, fornemmelsen av å kveles, cellegiftkurer, strålebehandlinger og tette blodårer til sntrale organer i kroppen.

 

Rart det der... Nå kommer jeg med den vanlige "pappan min har røyka siden han var 16, og han sliter ikke med noe. Verken kreft, vanskelig for å puste eller annet". Fordi det er sant.

 

Statistikk kan ikke brukes på enkeltindividet. Nesten alle som får lungekreft er røykere. Men ikke alle røykere får lungekreft. Man kan alltids finne unntak, men regelen inntrer hyppigst. Røyking forkortet livet.

[Gjest Miryks]

 

 

Statistikk kan ikke brukes på enkeltindividet. Nesten alle som får lungekreft er røykere. Men ikke alle røykere får lungekreft. Man kan alltids finne unntak, men regelen inntrer hyppigst. Røyking forkortet livet.

 

Kan ikke det være opp til hver enkelt å velge, da? Det er faktisk ikke alle som VIL leve til de blir 90

Jeg håper jeg dør før jeg blir sendt på gamlehjem og trenger hjelp til å tørke meg selv, evt må bruke bleie. Om jeg dør i ulykke eller kreft, er det samme for meg

[Dorrimor ♂♂]

Jeg tror livet er en rekke med tilfeldigheter, inkludert døden.. Hvis jeg ikke hadde jeg jo ikke hatt noen påvirkningskraft i mitt eget liv.. En tilfeldighet kan føre til at jeg ikke rakk den bussen som var forutbestemt å skulle drepe meg, og derfor dør jeg alikevel ikke? Nei, jeg tror ikke ting er forutbestmet, det er for mange tilfeldigheter som spiller inn.. Men d er jo mitt syn da.

[Anonym bruker]

Nei, det er den neppe. Men visse ting garanterer et kortere liv. Røyking. Da er man garantert å ikke bli veldig gammel, evnt pines ihjel sine siste leveår med tunpusthet, fornemmelsen av å kveles, cellegiftkurer, strålebehandlinger og tette blodårer til sntrale organer i kroppen.

 

Rart det der... Nå kommer jeg med den vanlige "pappan min har røyka siden han var 16, og han sliter ikke med noe. Verken kreft, vanskelig for å puste eller annet". Fordi det er sant.

 

Statistikk kan ikke brukes på enkeltindividet. Nesten alle som får lungekreft er røykere. Men ikke alle røykere får lungekreft. Man kan alltids finne unntak, men regelen inntrer hyppigst. Røyking forkortet livet.

 

For ett par år siden døde tre personer rundt meg, to på rundt 80 og en i 20-åra, av lungekreft. Ingen av de røyket/har røyka noengang.

Men jeg skjønner jo at det er det som vanligst, at det stort sett er røykere som dør av lungekreft.

Når det kommer til spørsmålet i HI, så nei. Jeg tror ikke at døden er forutbestemt! Mye tilfeldigheter.

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg så absolutt at den er.

[Gjest Trulte med to små]

Vanskelig, men spennende tema! Jeg tror at både fødsel og død er noe vi har vært med på å velge selv. Dette på grunnlag av min livsfilosofi og mine erfaringer som terapeut. Jeg driver bla med regresjonsterapi hvor man enten går tilbake til barndom, før fødselen eller til tidligere liv om man er åpen for sånt.

Det er så mye mer mellom himmel og jord en hva man aner og selv om ting virker så meningsløst som det går an mht ulykker osv, så gir det meg alikevel en "mening" og forklaring på hvorfor slike ting skjer, sett ut i fra den store sammenhengen.

Jeg tror på at vi lever flere liv, at vi er udødelige sjeler som velger livene våre alt etter hva vi skal lære om i livet.

Eks skal man lære om sorg, så vil en oppleve det, skal man lære om hvordan det er å bli/ikke bli elsket så vil en oppleve det.

Jeg tror også på at ethvert menneske har fri vilje til å velge og til å ta gode eller dårlige valg, arv, miljø osv spiller nok også inn.

Ingen har nok hele sannheten andre enn universet/Gud/Lyset eller hva en velger å kalle det, men vi er små, viktige brikker i et univers hvor vi alle påvirkes av andre og vi er som puslebiter i hverandres puslespill.

Dette ble en lang avhandling, men dette var mitt innspill

Hva man tror er jo opp til enhver av oss og alle har sin sannhet basert på tro og erfaring.

[Gjest Dotto]

Ikke bare døden, men hele livet. Jeg tror at livet er planlagt og bestemt fra vår første, til vår siste. Denne troen kommer jeg for alltid til å holde meg til, og det er fordi at jeg i mine øyner har bevis.. Det beviset jeg har for at ting er planlagt, er deja vu. Det finnes sikkert hundre forklaringer på den der, men ingen av de forklarer hvorfor man under ett deja vu føler at man har sett/opplevd ting før.

 

Her er min teori! Min teori er at livet er planlagt fra start til stopp, dvs at ALT er planlagt, og at underbevisstheten vår vet dette. Av og til, så kobler plutselig vi oss til underbevisstheten vår, og henter informasjon derfra, dette gjerne når vi sover. ( derfor tror jeg også at det finnes synske, for i mine øyner er synske folk mennesker som har lært seg evnen til å koble seg på underbevisstheten til folk... ) Det virker jo veldig logisk da, iogmed at vi føler vi har sett ting før?

 

Så for å svare på spm ditt, ja, jeg tror døden er bestemt, jeg har deja vu som bevis.. Hehe, nå føler jeg meg som ett lite utskudd egentlig..