Til dere som ble igangsatt med barn nr to til terminen ...

[Mamma til to guttegull]

Hvordan var fødselen? Og hvor mye hjelp måtte til før fødselen startet opp?

[Mø schæl!]

Jeg ble igangsatt pga at fostervannet gikk, halvannen uke før termin.

 

Fikk en modningstablett, og etter denne fikk jeg 4-5 cm åpning. Jeg hadde bare ligget i senga mens denne tabletten fikk virke, og skulle nå bli sendt på fødestue. Da jeg reiste meg, satte riene i gang for FULLT. 2,5 timer etter var jenta ute.

 

Fødselen var altså veldig rask - men grei. Kom meg veldig greit etterpå, og ingen spesiell hjelp under fødsel. Ikke smertestillende.

 

Lykke til :-)!

[Mamma til to guttegull]

Takk, jeg er veldig spent ...

[Con]

Ble igangsatt på overtid nå på mandag. Første fødsel tok 25 timer fra første rie, denne fødselen tok 5 timer fra de tok vannet til hun var ute. Trengte ingen piller eller drypp, og kun lystgass som smertestillende. Gikk strålende syns jeg!

[Popelko]

Ble igangsatt 10 dager før termin med nr to, og hadde en kjempefin fødsel Første var et helvette, så de var veldi opptatte av at jeg skulle ha en fin opplevelse. De satte meg i gabg med ballongkateter, da kom svake, men regelmessige rier ca 20 min etter det. Lå sånn over natta, tok seg ikke spesielt opp. Fikk en modningspille på morningen, da tok det seg opp. 3 timer tok det fra 4 cm til vesla var ute.

 

Masse lykke til, håper du får en like bra opplevelse som jeg hadde

[OktoberGutt09<3MaiPie12]

Jeg skal settes igang i morgen og er også veldig spent! Har baby i seteleie og lite fostervann, så håper det går fort og greit! Første mann brukte lang tid!

 

Jeg fikk akupunktur idag i tillegg. Har bare en cm åpning foreløpig. Men, masse murringer og mase rier.

 

Ønsker oss begge lykke til!

[3 er nok!]

Ble igangsatt mot min vilje med nr to fem dager før termindato. Var ikke moden, fikk derfor ballong som falt ut etter ca 30 min. Deretter fikk jeg en tablett og så PANG kom riene som kastet på meg, helt uten pauser. Ungen satt fast, jeg fikk ikke smertestillende, og de gjorde en rekke medisinske feil. Igangsettelsen er det jævligste jeg noen gang har vært med på (og jeg har vært med på mye)! Satt i rullestol To uker etter fødselen og har store skader som jeg må leve med resten av livet. Ungen klarte seg helsigvis:)

Jeg har fått angst, klarer ikke se på høygravide damer og har mareritt om både graviditeter og fødsler. Jeg vil ha et barn til, men jeg tør ikke. Vil derfor sterilisere meg.

[Anonym bruker]

De ga meg no gele lignende de første 2 dagene, skjedde ikke så mye, utvida kanskje en cm på 3 dagen. morgen på 3 dag fikk de tatt vannet men det skjedde ikke no da heller så jeg ble satt på drypp. Opplevelsen ble lang ifra positiv siden jeg ikke var moden og han var langt oppi magen. Vel fødselen varte 5-6 timer, første gangen jeg har hatt et døds ønske og vil aldri glemme/se på det som no lykkelig dag. Men heldigvis er ingen fødsel like så håper du får en fin fødsel

[Mamma til to guttegull]

Tusen takk for svar alle sammen!

[Magehus]

Ble igangsatt mot min vilje med nr to fem dager før termindato. Var ikke moden, fikk derfor ballong som falt ut etter ca 30 min. Deretter fikk jeg en tablett og så PANG kom riene som kastet på meg, helt uten pauser. Ungen satt fast, jeg fikk ikke smertestillende, og de gjorde en rekke medisinske feil. Igangsettelsen er det jævligste jeg noen gang har vært med på (og jeg har vært med på mye)! Satt i rullestol To uker etter fødselen og har store skader som jeg må leve med resten av livet. Ungen klarte seg helsigvis:)

Jeg har fått angst, klarer ikke se på høygravide damer og har mareritt om både graviditeter og fødsler. Jeg vil ha et barn til, men jeg tør ikke. Vil derfor sterilisere meg.

 

Med fare for å bli misforstått:

Jeg lurer litt på hva du tenker når du deler en sånn historie.

For det første syns jeg det er kjempeleit for deg at du hadde en slik fødsel. Jeg har hatt en veldig stor ruptur selv, så kjenner litt på frykten for nye fødsler. Min svigermor fikk innvilget KS på forhånd på tredjemann. Hun hadde to traumatiske fødsler fra før.

 

Jeg lurer på hvorfor du deler, så detaljert, denne fødselsopplevelsen med ei som tydeligvis snart skal gjennom det samme. Det er ingen råd eller varselstips - kun et sammendrag om hvor fælt det gikk. Er det fordi du selv føler behov for å snakke om det eller fortelle om det, eller er det fordi du tror HI har behov for å vite dette?

 

For å understreke - jeg er hverken freidig eller nedlatende. Jeg spør fordi jeg undres.

[Mamma til to guttegull]

Jeg er "glad" for ærlige tilbakemeldinger. Regner ikke med at en igangsatt fødsel nødvendigvis er en dans på roser. Samtidig vet jeg også at ingen fødlser er like, og at vi har ulike forutsetninger for hvordan utfallet skal gå. Jeg kan jo alltids håpe på en god opplevelse, men det er jo ingen garanti for noe som helst ...

 

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

jeg gråt meg til igangsetting pga stor baby en uke over ul-termin (to uker over min terminberegning). Først tok de vannet, og hvis ikke noe skjedde skulle jeg få drypp. Det kom ingen rier etter at vannet ble tatt, så drypp ble hengt opp 1,5 time etterpå. Riene kom først som murringe og mens-smerter og økte suksessivt etterhvert. Jeg fikk lystgass, men hadde ellers ingen smertelindring. Fra riene begynte å gjøre vondt til babyen var ute tok det ca 3 timer. (Var moden med 3 cm åpning flere dager før fødselen ble startet)

Det var en fantastisk fødsel, som tross de ekstreme smertene man har når man føder en baby med hodeomkrets på 39, som er 4600 g, var en super opplevelse. Jeg var storfornøy med å ha en så kort fødsel når jeg hadde vært Ekstremt klar for å få ut babyen i mange uker i forveien.

Lykke til med forestående fødsel. Tror en fødesel nr to ofte er både kortere og mindre vond enn den første.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Ei venninne av meg fødte først en datter på ca 4,5 kilo og 55 cm, og så ei på 2 kg og 42 cm. Den siste var vondest, i følge henne selv, helt uten tvil. Så store barn trenger ikke være vondere ;-)

[3 er nok!]

Ble igangsatt mot min vilje med nr to fem dager før termindato. Var ikke moden, fikk derfor ballong som falt ut etter ca 30 min. Deretter fikk jeg en tablett og så PANG kom riene som kastet på meg, helt uten pauser. Ungen satt fast, jeg fikk ikke smertestillende, og de gjorde en rekke medisinske feil. Igangsettelsen er det jævligste jeg noen gang har vært med på (og jeg har vært med på mye)! Satt i rullestol To uker etter fødselen og har store skader som jeg må leve med resten av livet. Ungen klarte seg helsigvis:)

Jeg har fått angst, klarer ikke se på høygravide damer og har mareritt om både graviditeter og fødsler. Jeg vil ha et barn til, men jeg tør ikke. Vil derfor sterilisere meg.

 

Med fare for å bli misforstått:

Jeg lurer litt på hva du tenker når du deler en sånn historie.

For det første syns jeg det er kjempeleit for deg at du hadde en slik fødsel. Jeg har hatt en veldig stor ruptur selv, så kjenner litt på frykten for nye fødsler. Min svigermor fikk innvilget KS på forhånd på tredjemann. Hun hadde to traumatiske fødsler fra før.

 

Jeg lurer på hvorfor du deler, så detaljert, denne fødselsopplevelsen med ei som tydeligvis snart skal gjennom det samme. Det er ingen råd eller varselstips - kun et sammendrag om hvor fælt det gikk. Er det fordi du selv føler behov for å snakke om det eller fortelle om det, eller er det fordi du tror HI har behov for å vite dette?

 

For å understreke - jeg er hverken freidig eller nedlatende. Jeg spør fordi jeg undres.

 

Jeg svarte fordi HI spurte "hvordan var fødselen". Og dersom du tror dette var et detaljert svar, tar du virkelig feil. Jeg kunne kommet med detajer du ikke ville trodd var sant. Jeg regner også med at man er forberedt på, og ikke minst ønsker å høre sannhenten når man spør om slike ting her inne. HI bad heller ikke om råd eller varseltips, hun lurte kun på hvordan fødselen var og om hvor mye hjelp man trengte før det skjedde noe. Jeg svarte kun på det HI spurte om.

 

Og ja, jeg har et behov for å fortelle "alle" om min igangsettelse fordi jeg ønsker at fler skal tenke igjennom om de virkelig ønsker det. For mange er igangsettelse frivillig, de har muligheten til å si nei, eller de kan smøre seg med litt mer tålmodighet å se om fødselen starter av seg selv. Mange maser også om igangsettelse fordi de ikke gidder å vente lengre. Det er mitt inntrykk hvertfall. Sannheten er at barnet mitt kunne dødd og jeg kunne blitt lam fra underlivet og ned på grunn av en igangsettelse som gikk feil.Igangsettelse er risikofyllt, og dersom min historie kanskje kan hindre noen som kanskje egentlig ikke trenger det å bli satt i gang, ja da forteller jeg den gjerne!

 

Og ja, jeg er selvfølgelig også klar over at igangsettelse i mange tilfeller kan redde både barnets og mors liv.

[Anonym bruker]

Vannet gikk skikkelig ALT ble vått, og det stoppet ikke. Dette var en uke før UL-termin, men på min menstermin.

 

Hodet var ikke festet, så det var nok grunnen til den store lekkasjen.

 

Jeg fikk ikke en eneste rie, og heller ikke kynnere. Så jeg måtte ha drypp. Fra jeg fikk drypp, så gikk det 5 timer til ungen var ute Flott fødsel, og bare noen "pyntesting" Men det var så klart smertefullt, skal ikke påstå annet. Men i ettertid er tankene rundt det at det var bare flott

 

Lykke til