Flere som sliter litt med dette?

[Anonym bruker]

At mann/samboer har periodisk kontakt med eksen sin?

 

Da jeg gikk inn i min nåværende forhold (og egentlig før det) kuttet jeg ut samtlige ekser fra FB, telefon osv. Har ikke hatt noe særlig vennskapsforhold med noen av dem, så syntes ikke de hadde noe der å gjøre etter at det var slutt. Min samboer har 3 av eksene sine på FB, og to av dem på telefon. Noe jeg synes er helt greit. Men at han har kontakt med den ene eksen, som er singel og på leit 24/7 på FB plager meg litt. De skilte lag for 4 år siden og hun har vært singel fra da av. Han har også stukket innom henne et par ganger bak ryggen min på en kopp kaffe, selv om jeg vet 120% at han ikke er utro og at han ikke er interessert i henne på "den" måten. Han fortalte at han har vært på besøk hos henne de to gangene på 1.5 år vi har bodd sammen, men gjerne noen dager etter besøkene.

 

Som jeg skrev over, jeg mistenker overhode ikke utroskap og er 100% sikker på samboer. Men jeg har blitt bedratt av samtlige jeg har vært sammen med, og har derfor bismak av at han har kontakt med denne eksen. Føler meg heller ikke truet av henne siden hun var grunnen til at det ble slutt, selv om selvtilliten ikke er helt på topp og jeg mistenkte lenge at det var min feil at jeg var blitt bedratt tidligere av andre. Hvordan jobbe med disse følelsene egentlig?

[LillaGorilla♥♥]

Vanlig kontakt som at man snakkes om man tilfeldig møtes, eller ha hverandre på facebook, synes jeg er helt greit. Og har man barn sammen må man selvsagt omgås eksene sine.

 

Jeg har selv kontakt med min eks som det ble slutt med for 15 år siden på facebook, og vi sender meldinger iblant. Men vi vokste da også opp sammen, mine foreldre og hans foreldre var naboer i mange år, og jeg er venn med brødrene hans også. Så han er jo bare som en helt vanlig venn for meg.

 

Men klissemeldinger, stadige telefoner og ikke minst det å lyve om slik kontakt, det har jeg ikke sansen for. Det handler ikke om utroskap, men respekt.

[Gjest peacock]

Altså, jeg synes du skal forklare samboeren din om usikkerheten. Kanskje du kan være med på besøk hos denne eks'en? For da er hun kanskje ikke så farlig lenger...

 

Det kan jo hende de bare er gode venner? Det er jo gjerne slik at eks'er har vært en viktig del av livene våre, og at det er personer man har det fint sammen med selv om det ikke funket å være kjærester. Om alle følelser er borte mellom samboeren din og eks'en er borte er der vel ikke noe galt i at dere kan være venner og omgåes - men du må kreve å bli involvert! :-)

 

Om hun ikke vil omgås dere som par er det på tide å kutte henne ut både for hennes, din og samboerens skyld, for da er hun nok ikke ferdig med følelsene sine - og mer enn vennskap får hun jo ikke.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Jeg hadde dette problemet med min forrige kjæreste. Han var veldig opptatt av at det var viktig for ham å beholde både nummer og fb på både ekser og gamle pulekompiser. Hvorfor??? Jeg har ikke engang sporadisk kontakt med mine ekser. Hvorfor skal man ha behov for det? Jeg klarer bare ikke å se det. (Med mindre man har barn sammen da såklart)

 

Det ironiske er, at denne eksen som var så opptatt av å være venn med sine ekser, har nå brutt all kontakt med meg, og sier han ikke vil ha noe med meg å gjøre, og vi venter et barn sammen...

 

Nei, jeg kan aldri forstå meg på mannfolk, og skal jeg inn i et nytt forhold med tiden, skal jeg være sikker på at han er helt ferdig med tidligere forhold.

[Anonym bruker]

Altså, jeg synes du skal forklare samboeren din om usikkerheten. Kanskje du kan være med på besøk hos denne eks'en? For da er hun kanskje ikke så farlig lenger...

 

Det kan jo hende de bare er gode venner? Det er jo gjerne slik at eks'er har vært en viktig del av livene våre, og at det er personer man har det fint sammen med selv om det ikke funket å være kjærester. Om alle følelser er borte mellom samboeren din og eks'en er borte er der vel ikke noe galt i at dere kan være venner og omgåes - men du må kreve å bli involvert! :-)

 

Om hun ikke vil omgås dere som par er det på tide å kutte henne ut både for hennes, din og samboerens skyld, for da er hun nok ikke ferdig med følelsene sine - og mer enn vennskap får hun jo ikke.

 

Lykke til :-)

 

Hun har ikke tatt noe initiativ med å bli kjent med meg, verken på FB eller ved å invitere oss til seg selv sammen som par. Jeg tror ikke det er følelsene inne i bilde der, tror bare at hun ikke klarer å være alene og er stadig på leit (har vært nesten sånn selv, hater å være singel, men jeg styrte unna ekser og opptatte menn da jeg var det). En annen ting er at hun representerer helt andre verdier i forhold til det jeg tror på (ikke religion), noe som gjør at JEG ikke har så lyst til å bli så godt kjent med henne. Vil ikke utdype det, men altså, jeg føler at vi er så vidt forskjellige, at det ikke frister med noe vennskap der.

 

Jeg kommer ikke til å kreve at han kutter henne helt ut - det blir innblanding i hans personlig sfære og "kontrollering". Men jeg vil gjerne slutte å tenke om denne kontakten på negativ måte og føle en slags bismak av det. De har forresten ingen barn sammen og kun vært sammen i 1 års tid.

 

HI

[Gjest peacock]

Altså, jeg synes du skal forklare samboeren din om usikkerheten. Kanskje du kan være med på besøk hos denne eks'en? For da er hun kanskje ikke så farlig lenger...

 

Det kan jo hende de bare er gode venner? Det er jo gjerne slik at eks'er har vært en viktig del av livene våre, og at det er personer man har det fint sammen med selv om det ikke funket å være kjærester. Om alle følelser er borte mellom samboeren din og eks'en er borte er der vel ikke noe galt i at dere kan være venner og omgåes - men du må kreve å bli involvert! :-)

 

Om hun ikke vil omgås dere som par er det på tide å kutte henne ut både for hennes, din og samboerens skyld, for da er hun nok ikke ferdig med følelsene sine - og mer enn vennskap får hun jo ikke.

 

Lykke til :-)

 

Hun har ikke tatt noe initiativ med å bli kjent med meg, verken på FB eller ved å invitere oss til seg selv sammen som par. Jeg tror ikke det er følelsene inne i bilde der, tror bare at hun ikke klarer å være alene og er stadig på leit (har vært nesten sånn selv, hater å være singel, men jeg styrte unna ekser og opptatte menn da jeg var det). En annen ting er at hun representerer helt andre verdier i forhold til det jeg tror på (ikke religion), noe som gjør at JEG ikke har så lyst til å bli så godt kjent med henne. Vil ikke utdype det, men altså, jeg føler at vi er så vidt forskjellige, at det ikke frister med noe vennskap der.

 

Jeg kommer ikke til å kreve at han kutter henne helt ut - det blir innblanding i hans personlig sfære og "kontrollering". Men jeg vil gjerne slutte å tenke om denne kontakten på negativ måte og føle en slags bismak av det. De har forresten ingen barn sammen og kun vært sammen i 1 års tid.

 

HI

 

Jeg synes nå likevel at du skal be samboeren om å ordne så du blir litt involvert. Du trenger jo ikke være med hver gang, og dere trenger ikke å være bestekompiser. Jeg omgåes også noen av min samboers venner, men bare sammen med han, og ikke hver gang de sees. Ikke personer som jeg ville blitt bestevenner med, med å se de innimellom er helt greit :-)

 

Men at du lærer henne litt å kjenne er nok bra for følelsene dine!

 

Initiativet kommer så klart ikke fra henne, det må samboeren din ordne. Han kan jo bare forklare henne situasjonen; at hvis de skal kunne omgåes fremover må du involveres litt, for du går rundt med en rar smak i munnen angående vennskapet deres. Ikke noe verre enn det. Om samboeren din nekter hadde jeg nok blitt litt mistenksom, ja, og om hun ikke vil møte deg må samboeren kanskje tenke seg om en ekstra gang angående hva vennskapet deres er verdt.

[Anonym bruker]

Altså, jeg synes du skal forklare samboeren din om usikkerheten. Kanskje du kan være med på besøk hos denne eks'en? For da er hun kanskje ikke så farlig lenger...

 

Det kan jo hende de bare er gode venner? Det er jo gjerne slik at eks'er har vært en viktig del av livene våre, og at det er personer man har det fint sammen med selv om det ikke funket å være kjærester. Om alle følelser er borte mellom samboeren din og eks'en er borte er der vel ikke noe galt i at dere kan være venner og omgåes - men du må kreve å bli involvert! :-)

 

Om hun ikke vil omgås dere som par er det på tide å kutte henne ut både for hennes, din og samboerens skyld, for da er hun nok ikke ferdig med følelsene sine - og mer enn vennskap får hun jo ikke.

 

Lykke til :-)

 

Hun har ikke tatt noe initiativ med å bli kjent med meg, verken på FB eller ved å invitere oss til seg selv sammen som par. Jeg tror ikke det er følelsene inne i bilde der, tror bare at hun ikke klarer å være alene og er stadig på leit (har vært nesten sånn selv, hater å være singel, men jeg styrte unna ekser og opptatte menn da jeg var det). En annen ting er at hun representerer helt andre verdier i forhold til det jeg tror på (ikke religion), noe som gjør at JEG ikke har så lyst til å bli så godt kjent med henne. Vil ikke utdype det, men altså, jeg føler at vi er så vidt forskjellige, at det ikke frister med noe vennskap der.

 

Jeg kommer ikke til å kreve at han kutter henne helt ut - det blir innblanding i hans personlig sfære og "kontrollering". Men jeg vil gjerne slutte å tenke om denne kontakten på negativ måte og føle en slags bismak av det. De har forresten ingen barn sammen og kun vært sammen i 1 års tid.

 

HI

 

Jeg synes nå likevel at du skal be samboeren om å ordne så du blir litt involvert. Du trenger jo ikke være med hver gang, og dere trenger ikke å være bestekompiser. Jeg omgåes også noen av min samboers venner, men bare sammen med han, og ikke hver gang de sees. Ikke personer som jeg ville blitt bestevenner med, med å se de innimellom er helt greit :-)

 

Men at du lærer henne litt å kjenne er nok bra for følelsene dine!

 

Initiativet kommer så klart ikke fra henne, det må samboeren din ordne. Han kan jo bare forklare henne situasjonen; at hvis de skal kunne omgåes fremover må du involveres litt, for du går rundt med en rar smak i munnen angående vennskapet deres. Ikke noe verre enn det. Om samboeren din nekter hadde jeg nok blitt litt mistenksom, ja, og om hun ikke vil møte deg må samboeren kanskje tenke seg om en ekstra gang angående hva vennskapet deres er verdt.

 

Ja, det kan hende at det hadde vært lurt. Likevel synes jeg kanskje det blir unaturlig at samboeren "prakker" meg på henne på en måte. Jeg vil heller ikke at han forteller at jeg har rar smak i munnen av vennskapet deres, siden det kan oppfattes som om jeg er sjalu, og der har man åpnet alle kort slik at hun kanskje kan fortelle ham at jeg er kontrollerende og han ikke burde være sammen med meg. Akkurat den delen tror jeg vi bør holde for oss selv. Jeg vet egentlig heller ikke hvordan jeg skal ta opp den problemstillinga med samboer på en sånn måte at han ikke tror at jeg er sjalu kontrollfreak eller mistenker ham i noe muffens.

 

HI

[Gjest peacock]

Altså, jeg synes du skal forklare samboeren din om usikkerheten. Kanskje du kan være med på besøk hos denne eks'en? For da er hun kanskje ikke så farlig lenger...

 

Det kan jo hende de bare er gode venner? Det er jo gjerne slik at eks'er har vært en viktig del av livene våre, og at det er personer man har det fint sammen med selv om det ikke funket å være kjærester. Om alle følelser er borte mellom samboeren din og eks'en er borte er der vel ikke noe galt i at dere kan være venner og omgåes - men du må kreve å bli involvert! :-)

 

Om hun ikke vil omgås dere som par er det på tide å kutte henne ut både for hennes, din og samboerens skyld, for da er hun nok ikke ferdig med følelsene sine - og mer enn vennskap får hun jo ikke.

 

Lykke til :-)

 

Hun har ikke tatt noe initiativ med å bli kjent med meg, verken på FB eller ved å invitere oss til seg selv sammen som par. Jeg tror ikke det er følelsene inne i bilde der, tror bare at hun ikke klarer å være alene og er stadig på leit (har vært nesten sånn selv, hater å være singel, men jeg styrte unna ekser og opptatte menn da jeg var det). En annen ting er at hun representerer helt andre verdier i forhold til det jeg tror på (ikke religion), noe som gjør at JEG ikke har så lyst til å bli så godt kjent med henne. Vil ikke utdype det, men altså, jeg føler at vi er så vidt forskjellige, at det ikke frister med noe vennskap der.

 

Jeg kommer ikke til å kreve at han kutter henne helt ut - det blir innblanding i hans personlig sfære og "kontrollering". Men jeg vil gjerne slutte å tenke om denne kontakten på negativ måte og føle en slags bismak av det. De har forresten ingen barn sammen og kun vært sammen i 1 års tid.

 

HI

 

Jeg synes nå likevel at du skal be samboeren om å ordne så du blir litt involvert. Du trenger jo ikke være med hver gang, og dere trenger ikke å være bestekompiser. Jeg omgåes også noen av min samboers venner, men bare sammen med han, og ikke hver gang de sees. Ikke personer som jeg ville blitt bestevenner med, med å se de innimellom er helt greit :-)

 

Men at du lærer henne litt å kjenne er nok bra for følelsene dine!

 

Initiativet kommer så klart ikke fra henne, det må samboeren din ordne. Han kan jo bare forklare henne situasjonen; at hvis de skal kunne omgåes fremover må du involveres litt, for du går rundt med en rar smak i munnen angående vennskapet deres. Ikke noe verre enn det. Om samboeren din nekter hadde jeg nok blitt litt mistenksom, ja, og om hun ikke vil møte deg må samboeren kanskje tenke seg om en ekstra gang angående hva vennskapet deres er verdt.

 

Ja, det kan hende at det hadde vært lurt. Likevel synes jeg kanskje det blir unaturlig at samboeren "prakker" meg på henne på en måte. Jeg vil heller ikke at han forteller at jeg har rar smak i munnen av vennskapet deres, siden det kan oppfattes som om jeg er sjalu, og der har man åpnet alle kort slik at hun kanskje kan fortelle ham at jeg er kontrollerende og han ikke burde være sammen med meg. Akkurat den delen tror jeg vi bør holde for oss selv. Jeg vet egentlig heller ikke hvordan jeg skal ta opp den problemstillinga med samboer på en sånn måte at han ikke tror at jeg er sjalu kontrollfreak eller mistenker ham i noe muffens.

 

HI

 

Kanskje du bare kan spørre om å få være med engang? Eller kanskje dere kan invitere henne på besøk (evt sammen med noen andre av vennene deres)? Er jo greit å vite hvem samboeren omgås, ikke for å kontrollere men fordi det sier mye om hvem han er :-)

[Anonym bruker]

Altså, jeg synes du skal forklare samboeren din om usikkerheten. Kanskje du kan være med på besøk hos denne eks'en? For da er hun kanskje ikke så farlig lenger...

 

Det kan jo hende de bare er gode venner? Det er jo gjerne slik at eks'er har vært en viktig del av livene våre, og at det er personer man har det fint sammen med selv om det ikke funket å være kjærester. Om alle følelser er borte mellom samboeren din og eks'en er borte er der vel ikke noe galt i at dere kan være venner og omgåes - men du må kreve å bli involvert! :-)

 

Om hun ikke vil omgås dere som par er det på tide å kutte henne ut både for hennes, din og samboerens skyld, for da er hun nok ikke ferdig med følelsene sine - og mer enn vennskap får hun jo ikke.

 

Lykke til :-)

 

Hun har ikke tatt noe initiativ med å bli kjent med meg, verken på FB eller ved å invitere oss til seg selv sammen som par. Jeg tror ikke det er følelsene inne i bilde der, tror bare at hun ikke klarer å være alene og er stadig på leit (har vært nesten sånn selv, hater å være singel, men jeg styrte unna ekser og opptatte menn da jeg var det). En annen ting er at hun representerer helt andre verdier i forhold til det jeg tror på (ikke religion), noe som gjør at JEG ikke har så lyst til å bli så godt kjent med henne. Vil ikke utdype det, men altså, jeg føler at vi er så vidt forskjellige, at det ikke frister med noe vennskap der.

 

Jeg kommer ikke til å kreve at han kutter henne helt ut - det blir innblanding i hans personlig sfære og "kontrollering". Men jeg vil gjerne slutte å tenke om denne kontakten på negativ måte og føle en slags bismak av det. De har forresten ingen barn sammen og kun vært sammen i 1 års tid.

 

HI

 

Jeg synes nå likevel at du skal be samboeren om å ordne så du blir litt involvert. Du trenger jo ikke være med hver gang, og dere trenger ikke å være bestekompiser. Jeg omgåes også noen av min samboers venner, men bare sammen med han, og ikke hver gang de sees. Ikke personer som jeg ville blitt bestevenner med, med å se de innimellom er helt greit :-)

 

Men at du lærer henne litt å kjenne er nok bra for følelsene dine!

 

Initiativet kommer så klart ikke fra henne, det må samboeren din ordne. Han kan jo bare forklare henne situasjonen; at hvis de skal kunne omgåes fremover må du involveres litt, for du går rundt med en rar smak i munnen angående vennskapet deres. Ikke noe verre enn det. Om samboeren din nekter hadde jeg nok blitt litt mistenksom, ja, og om hun ikke vil møte deg må samboeren kanskje tenke seg om en ekstra gang angående hva vennskapet deres er verdt.

 

Ja, det kan hende at det hadde vært lurt. Likevel synes jeg kanskje det blir unaturlig at samboeren "prakker" meg på henne på en måte. Jeg vil heller ikke at han forteller at jeg har rar smak i munnen av vennskapet deres, siden det kan oppfattes som om jeg er sjalu, og der har man åpnet alle kort slik at hun kanskje kan fortelle ham at jeg er kontrollerende og han ikke burde være sammen med meg. Akkurat den delen tror jeg vi bør holde for oss selv. Jeg vet egentlig heller ikke hvordan jeg skal ta opp den problemstillinga med samboer på en sånn måte at han ikke tror at jeg er sjalu kontrollfreak eller mistenker ham i noe muffens.

 

HI

 

Kanskje du bare kan spørre om å få være med engang? Eller kanskje dere kan invitere henne på besøk (evt sammen med noen andre av vennene deres)? Er jo greit å vite hvem samboeren omgås, ikke for å kontrollere men fordi det sier mye om hvem han er :-)

 

Tror ikke invitere på besøk blir aktuelt, men kan spørre om han kan ta meg med neste gang hvis han skal dit flere ganger da. Han har snakket minimalt om sine ekser til meg slik at jeg egentlig ikke vet 100% hvilket forhold de har hatt og hvorfor det ble slutt, bare sånn i korte trekk vet jeg.

 

Takker for svar

HI

[Anonym bruker]

Jeg syns det er en bismak av at folk som har kontakt med eks'ene sine. Særlig de single som er der straks forholdet skranter litt, og særlig når det blir holdt hemmelig! Det er sikkert hyggelig å slå av en prat i ny og ne, men syns fortsatt det er frekt overfor nye kjæresten å ha mye kontakt.

 

Skal man ha tillit i et forhold, så må da jammen meg begge parter HANDLE så det er tillitsvekkende. En kaffe hjemme hos en singel eks synes jeg så absolutt ikke er tillitsvekkende, heller urovekkende. De kunne i det minste truffet hverandre på en café i all offentlighet. En melding på FB en sjelden gang er helt ok, men å avtale å treffe eks'en syns jeg bare er frekt. Hvis ikke nye kjæresten syns det er helt greit, og kjæresten får vite om det På FORHåND. Man går ikke bare bak ryggen på kjæresten sin....!