angst for døden etter fødsel..

[Anonym bruker]

Er det vanlig å bli veldig redd for å dø/ få tanker om døden etter man har blitt mor?

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Tror da det, var hvertfall det helsesøster sa til meg når jeg fikk storebror.

Ligger nok i det at man plutserlig har noen som trenger deg 24/7, en liten en som kun har deg og faren, men i starten kun har deg, siden det er deg babyen kjenner best.

Her gikk det rolig over når lillesøster ble 1 mnd (12,5 mnd mellom ungene)

[Tingenes Herre]

Ja, det er det. Har snakket mye om det i barselgruppa og med venninner. Det er alt ansvaret som tynger. For meg også frykten over å ikke få se mitt barn vokse opp. Det blekner kanskje litt etter at hormonstormen etter fødsel er over, men det forsvinner sjeldent helt før barna klarer seg selv. Ikke noe å være redd for eller skamme seg over. Betyr bare at du tar din oppgave som mor alvorlig! Min 60-år gamle kollega fortalte at hun tenkte slik som nybakt mor: "la meg bare leve til de er myndige, det er alt jeg ber om..." blir det for tungt for deg, så snakk med dine nærmeste om det. Angst blir alltid mindre når den deles med noen!

[tuppen.06]

tusen takk for svar, er nå ca 8mnd siden jeg fikk prinsessen min, hun er frisk og alt er fint ellers, jeg sliter med å sove om natten og spesielt når det er mørkt kommer tankene fram. Får panikk når jeg tenker på den dagen vi alle dør osv. Vil ikke noe skal skje med jenten min og det er helt grusomt å ha det sånn, har prøvd å snakke med sambo om det men han forstår ikke så mye. Så har bestilt time hos legen fredag, så får se hva som skjer da...

[Anonym bruker]

Oi oi oi... ja jeg hadde ihvertfall dødsangst da lillegutt kom til verden...

Kreft var en av mine store store angster... Trodde stadig jeg kjente en kul i et av brystene (ikke så rart for jeg ammet jo og de var jo klumpete av melkekjertler som bare det ) jeg fikk også sjekket føflekker hos legen...

Hadde angst for å være borte fra ungen min selv hvis jeg bare skulle på butikken og visste han hadde det fint hos pappaen... var så redd for å dø i bilulykke...

 

var ikke lett å være meg... gråt og gråt bare av tanken på det...

men det har heldigvis gikk seg litt og føler at jeg kan leve som normalt igjen nå