Anonym bruker Skrevet 22. mai 2012 #1 Skrevet 22. mai 2012 Jeg og samboeren har vært sammen i syv år og vi har en datter sammen. Han er en fantastisk far som gjør like mye som meg uten at jeg må be om det eller spørre om det. Han tar det som en selvfølge, for det er jo det det er. Han gir meg komplementer hele tiden, selv rett etter fødsel hvor magen hang og jeg satt og prompet foran han hele tiden(uten vilje) så ble jeg fortalt hver dag at jeg er verdens nydeligste. Han stiller opp for familien min hvis de trenger hjelp til noe, uten å tenke seg om. Han gjør like mye husarbeid som meg og lager like ofte middag. Han går inn får å bli kjent med mine venninner og liker når jeg har besøk av de. Han velger å jobbe ekstra innimellom i helgene slik at jeg, som er student, får lest mest mulig og slipper å jobbe så mye. Han unner meg jenteturer og gleder seg til å være sammen med jenta vår alene, da finner de på masse moro. Men jeg derimot, klarer ikke å vise hvor mye jeg setter pris på han, og er så redd han plutselig skal gå. *må bli flinkere*
3smånå Skrevet 22. mai 2012 #4 Skrevet 22. mai 2012 Er vi gift med samme mann eller? Min og er sånn :-)
Gjest Juliea+gullet07.03.11 Skrevet 22. mai 2012 #6 Skrevet 22. mai 2012 Mine er også sånn! Og du setter sammen de 3 jeg har blir de akkurat slik du beskriver hi
Frøken Ubesluttsom Skrevet 22. mai 2012 #7 Skrevet 22. mai 2012 Jeg og samboeren har vært sammen i syv år og vi har en datter sammen. Han er en fantastisk far som gjør like mye som meg uten at jeg må be om det eller spørre om det. Han tar det som en selvfølge, for det er jo det det er. Han gir meg komplementer hele tiden, selv rett etter fødsel hvor magen hang og jeg satt og prompet foran han hele tiden(uten vilje) så ble jeg fortalt hver dag at jeg er verdens nydeligste. Han stiller opp for familien min hvis de trenger hjelp til noe, uten å tenke seg om. Han gjør like mye husarbeid som meg og lager like ofte middag. Han går inn får å bli kjent med mine venninner og liker når jeg har besøk av de. Han velger å jobbe ekstra innimellom i helgene slik at jeg, som er student, får lest mest mulig og slipper å jobbe så mye. Han unner meg jenteturer og gleder seg til å være sammen med jenta vår alene, da finner de på masse moro. Men jeg derimot, klarer ikke å vise hvor mye jeg setter pris på han, og er så redd han plutselig skal gå. *må bli flinkere* Høres ut som det er min samboer du beskriver, utenom det med jentungen da. Vi har ikke barn enda...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå