Anonym bruker Skrevet 21. mai 2012 #1 Skrevet 21. mai 2012 Og hvordan gikk det? Meningen med innlegget er at, gjorde du noe med det? Selv om du var gift/samboer/barn? OG- ingen drittslenging takk!
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2012 #2 Skrevet 21. mai 2012 Var samboer med en annen da jeg traff min nåværende mann. Det hadde hanglet en stund mellom meg og x`en, så det at jeg møtte min nåværende mann var bare et spark bak. Men ble ikke sammen med mannen min med en gang. Jeg var singel 1,5 år og møtte mange menn i denne tiden før jeg slo meg til ro med mannen min. (Vi hadde et slags på-og-av-elsker-forhold denne tiden). Vi har flere barn sammen nå, men jeg kan dessverre ikke si at han er "den rette" eller min sjelevenn.... Hadde vi ikke hatt barn hadde vi heller ikke vært sammen. Jeg blir kun pga. barna. Er faktisk litt redd for at "den rette" skulle dukke opp. Aner IKKE hva jeg hadde gjort da! Muligens gjort det slutt med min nåværende mann, selv om jeg hadde slitt STORT overfor barna...
Gjest Sekretøsa Skrevet 21. mai 2012 #3 Skrevet 21. mai 2012 Var samboer og hadde barn, levde i et destruktivt forhold. var bare et påskudd for faktisk å dra. I dag er vi gift, har felles barn og jeg har det bedre hver dag enn jeg noensinne hadde i de 5 årene jeg bodde med xen
Igangpånr2 Skrevet 21. mai 2012 #4 Skrevet 21. mai 2012 Nei, jeg fant ham heldigvis da jeg var singel :-)
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2012 #5 Skrevet 21. mai 2012 Ok, takk for svar, men hvordan går man frem, hvordan ta steget? Han jeg tenker på, han synes vel at det er rart at jeg er gift og er interessert i han? Hvordan tenkte deres nåværende om det? Vil ikke drite meg ut for han heller.... HI
Igangpånr2 Skrevet 21. mai 2012 #6 Skrevet 21. mai 2012 Første bud: Vær åpen og ærlig med vedkommende du nå er gift/samboer med. Alt annet er uakseptabelt, spør du meg. Du risikerer jo at hun/han ønsker å avslutte nåværende forhold, men hadde det vært et bra et, hadde du vel ikke funnet 'den rette' utenfor?
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2012 #7 Skrevet 21. mai 2012 Ja. Møtte den rette mens jeg var samboer og hadde felles barn med samboeren. Forholdet var ikke helt på topp, samboeren hadde vært utro mot meg og ting var rett og slett ikke helt på stell. Jeg holdt avstand til den andre mannen lenge, var betatt av ham, men holdt følelsene i sjakk. Etter 2 år fikk jeg vite at han var like betatt av meg. Så gikk det slik jeg ikke ville, jeg var utro mot samboeren min. Han fant ut av det og jeg valgte vekk kjærligheten for familien, Hadde tross alt barn med samboeren og nå var vi "like dumme" begge to, mtp utroskapen. Den andre mannen var lei seg, jeg hadde kjærlighetssorg og vi holdt kontakten sporadisk mens årene gikk. Nå har samboeren min blitt eks og jeg og den rette (hvis jeg kan kalle ham det, kanskje litt tidlig enda) har begynt å date og er begge oppover ørene forelsket i hverandre og synes det er trist at vi har mistet så mange år sammen. Det er 10 år siden vi ble kjent... Jeg var for opptatt av å gjøre det riktige, men alt det riktige jeg gjorde ble bare feil. Dumt for eksen min også, jeg skulle gjort det slutt med ham for lenge siden så hadde han heller ikke mistet så mange år av livet sitt.
Gjest Lykkeliggift_ Skrevet 21. mai 2012 #8 Skrevet 21. mai 2012 Ok, takk for svar, men hvordan går man frem, hvordan ta steget? Han jeg tenker på, han synes vel at det er rart at jeg er gift og er interessert i han? Hvordan tenkte deres nåværende om det? Vil ikke drite meg ut for han heller.... HI Steget er å avslutte med sin nåværende partner først, selvfølgelig. Ellers driter du deg ut, både for ham og for alle andre. Hvis du vurderer at den andre kanskje er den rette, burde du ikke være sammen med din nåværende mann.
Koala *g07* Skrevet 21. mai 2012 #9 Skrevet 21. mai 2012 Ok, takk for svar, men hvordan går man frem, hvordan ta steget? Han jeg tenker på, han synes vel at det er rart at jeg er gift og er interessert i han? Hvordan tenkte deres nåværende om det? Vil ikke drite meg ut for han heller.... HI Ehm, du gjør slutt der du er nå. Så tar du steget videre. Hastverk er ingen smart greie. Om det er slik at du uansett ikke ønsker å være gift så er det jo bare å skile seg. Men ikke ødelegg og skad mer enn nødvendig. Det sitter tross alt folk med følelser tilbake som blir forlatt. Klar på å leve med det? Hadde heller brydd meg om det. Så får han du liker møte ei som er singel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå