Samlivsbrudd og barna.

[Anonym bruker]

Ser ut som ekteskapet vårt nærmer seg slutten.

Mannen min er sint og bitter og truer meg med å ta fra meg barna. Vi har to på tre år og under ett år. Den minste blir fortsatt ammet.

 

Det er hans temperament som i hovedsak får meg til å ville gå.

Hvordan gjør man det, rent praktisk, når den ene motsetter seg at den andre tar med seg barna? Jeg kommer ikke til å trenere noe samvær med faren, men mener det bør skje i små doser alene med han siden han heller ikke har tålmodighet med ungene over noen timer. Men ønsker heller ikke at de skal se han for lite.

 

De er jo glade i pappaen sin. (sinnet til tross)

Hva gjør man på en mekling om den ene er tverr, nekter å inngå noen avtale med mindre han får ha ungene 100%? hva sier en mekler til noe slikt?

 

Er så i villrede.

Det aller beste hadde jo vært om vi klarte å redde ekteskapet slik at ungene får vokse opp med oss begge under samme tak.

Men om det ikke går, hva kan jeg gjøre?

 

 

[Anonym bruker]

Vil han redde ekteskape?

Hvorfor ikke true med å gå fra han vis han ikke går til lege for hissigheten sin?

Det er skadelig!,! Med tanke på barna!

[Anonym bruker]

Nå kjenner jeg ikke konkret til deres tilfelle, men ut i fra hva du skriver tenker jeg umiddelbart at jeg ville ha krevd at faren skal gå til terapi for å lære å kontrollere sinnet sitt. Og ville ha satt det som en forutsetning for at han skulle få samvær uten tilsyn. Dette er noe du kan få frem når dere er på mekling. Det er helt usannsynlig at faren får de 100%.

 

Har dere vært i familieterapi? Hvis ikke, kan det hende at det kan være hjelpsomt med tanke på kommunikasjon dere to i mellom. (Fikk ikke inntrykk av at han er veldig lett å snakke med). Det tilbys på flere helsestasjoner.

[Anonym bruker]

Vil han redde ekteskape?

Hvorfor ikke true med å gå fra han vis han ikke går til lege for hissigheten sin?

Det er skadelig!,! Med tanke på barna!

 

Helt ærlig så vet jeg ikke hvor innstilt han er på å redde ekteskapet.

Han er lite villig til å endre seg, mener at jeg skal høre hva han mener/synes og innrette meg.

Jo han er vanskelig å snakke med. Og tror han har makt over meg og at jeg er livredd for å bli alene.

 

Sannheten er at jeg har mentalt forberedt meg på å forlate han over lang tid. Jeg har et håp om bedring, men bryter ikke sammen i gråt når han kjefter og sier han ikke vil være gift med meg. Jeg tenker at all endring er til det bedre.