Noen som har/har hatt problemer med at de lett blir stressa?

[Anonym bruker]

Jeg blir altfor lett stresset. Spesielt hvis barna er masete eller grinete. Da blir jeg oppfarende og får kort lunte, ikke nødvendigvis overfor barna, men "alle andre" som er i nærheten

 

Jeg er inneforstått med at dette skyldes et låst tankesett hos meg, og at jeg må tilnærme meg situasjonene annerledes, men trenger hjelp til å analysere mitt eget mønster og forstå hvordan jeg ellers bør tenke.

 

Noen som har klart å gjøre noe med dette problemet? Tips til bøker eller metoder jeg kan prøve?

[It's all about me]

Jupp, blir lett stress og endte tilslutt med magesår.

Har ikke noen gode råd, men jeg har blitt flinkere til å stresse ned ved å spørre meg selv: " Er dette virkelig så ille som jeg skal ha det til?" når jeg føler det er noe som stresser meg opp. For svaret er som regel nei.

[MillaMed2]

Jeg kjenner meg godt igjen. Blir veldig fort stresset og lurer på hva jeg kan gjøre for å ta livet litt mer med ro

Har kun et barn og han er i verste trassalder- 3 år.

Den verste tiden er som regel etter jobb,da jeg stresser hjem for å hente i barnehage, stresser videre hjemover med en (ofte) sur unge i baksetet som ikke har fått til å sove i barnehagen. Videre inn for å lage middag (som jeg ofte i seg selv ser på som stress fordi jeg misliker matlaging), hvorpå en trassig og grinete 3-åring står rundt meg og maser og hyler om hverandre. Gir han en gulrot/knekkebrød e.l for å roe ham mens jeg lager mat, og når maten ENDELIG er på bordet etter en halvtime- time så har jeg stressa så mye at jeg ikke lenger er sulten

Magesår neste, her også?

Huff! Skjønner veldig godt hvordan dere har/hadde det. Skulle veldig gjerne hatt hjelp til å stresse ned, jeg også, før det går galt.

[Anonym bruker]

Jeg blir altfor lett stresset. Spesielt hvis barna er masete eller grinete. Da blir jeg oppfarende og får kort lunte, ikke nødvendigvis overfor barna, men "alle andre" som er i nærheten

 

Jeg er inneforstått med at dette skyldes et låst tankesett hos meg, og at jeg må tilnærme meg situasjonene annerledes, men trenger hjelp til å analysere mitt eget mønster og forstå hvordan jeg ellers bør tenke.

 

Noen som har klart å gjøre noe med dette problemet? Tips til bøker eller metoder jeg kan prøve?

 

Slenger meg på Livet mitt ER generelt et stress. Alenemor til en på 3 år jeg og. Rekke barnehage, rekke skole, rekke treninga en time, rekke tilbake igjen, rekke å lage middag før klokka halv 6 på kvelden, rekke å legge barnet innet et visst klokkeslett sånn at jeg kan gjøre skolearbeid, rekke å dusje før senga siden det ikke er tid på morningen. Og når jeg alt har sovnet, sover jeg dypt og det resulterer ofte i at vi forsover oss..Stress.

 

Jeg er sliten.